AnonymBruker Skrevet 4. april 2016 Skrevet 4. april 2016 Og hva konkret er det han hjelper deg med? Anonymkode: 88e59...bee 0 Siter
Trine Skrevet 4. april 2016 Skrevet 4. april 2016 Fordi jeg ikke er frisk i hue vel. Vet ikke hva hn hjelper med enda, vi prater og tester piller. Foreløpig har det ikke hjulpet noe, men det er jo ikke psykiateren sin feil at medisinene ikke fungerer på meg. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 4. april 2016 Skrevet 4. april 2016 1 time siden, AnonymBruker skrev: Og hva konkret er det han hjelper deg med? Anonymkode: 88e59...bee Ja, hva tror du? Anonymkode: aae2d...411 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 4. april 2016 Skrevet 4. april 2016 Utredning og terapi. Anonymkode: 3bf46...193 0 Siter
Madelenemie Skrevet 4. april 2016 Skrevet 4. april 2016 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Og hva konkret er det han hjelper deg med? Anonymkode: 88e59...bee Hei! Jeg fikk en anelse etter hvert, da et av mine første barn oppførte seg spesielt, og det var bare jeg som forstod og tolket og oppfattet saken med verden sånn som han, og videre ble det så slik at min mann og jeg søkte utredning for meg, og min sønn, og fastlegen mente jeg kunne ha asperger syndrom, og det mente nevrohabiliteringen også, de var ikke i tvil, og det var egentlig greit, . og snart mente barnehabiliteringen at min sønn hadde asperger syndrom, til tross for at jeg ikke hadde en diagnose enda, de tenkte altså i samme baner. Sånn ble det, og grunnen til at kun jeg forstod min sønn og mente alle andre var litt sånn, "riv tullende røsk" eller hvordan det sies, det var at jeg hadde samme syndrom, dvs asperger syndrom, som er en medfødt utviklingsforstyrrelse. Vi fikk ikke bare en utredning og diagnoser, vi fikk tilbud om oppfølging, og jeg takket ja, både for min egen del og min sønns del, han var lite interessert han da, (men for liten til å sette inn krefter og protester)og videre flere av barna, det er jeg glad for, enten det var nevrohabiliteringen for voksen eller for barn, så var de veldig konkrete og flinke med å tilby oss konkret og praktisk hjelp i hverdagen, alt fra hjelp til å forstå verden bedre, til hjelp til å søke på stønader, hjelp og assistanse, vi har fått enormt mye hjelp, og derfor er jeg nok så fornøyd med livet, tross mitt medfødte handikap, og barna sine, det er mye god kompetanse som har gjort at sannsynligvis alle mine barn, tross handikap fullfører sine utdanninger og kommer i jobb, samt at de er trygge i seg selv og lykkelige som mennesker, det siste er jo faktisk det viktigste. 1 Siter
AnonymBruker Skrevet 4. april 2016 Skrevet 4. april 2016 1 time siden, AnonymBruker skrev: Ja, hva tror du? Anonymkode: aae2d...411 Hva slags svar er det der? Har du en dårlig dag? Anonymkode: 88e59...bee 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 4. april 2016 Skrevet 4. april 2016 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hva slags svar er det der? Har du en dårlig dag? Anonymkode: 88e59...bee Det er vel ganske innlysende hvorfor man oppsøker psykolog/psykiater og hva vedkommende bidrar med, sånn circa? Dersom du ønsker mer spesifikke svar, kunne du kanskje sagt noe om bakgrunnen for at du spør? Anonymkode: b3a4e...ca7 1 Siter
FGT Skrevet 4. april 2016 Skrevet 4. april 2016 Jeg tro at en psykolog først og fremst skal hjelpe sin klient til å forstå seg selv, bli kjent med seg selv, og hvis det er mulig, få kontakt med sine følelser. Psykiater er vel mer opptatt av hva som pasienten lider av og kan gi medisins behandling. Det er det inntrykket jeg har. 1 Siter
slabbedask Skrevet 4. april 2016 Skrevet 4. april 2016 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Og hva konkret er det han hjelper deg med? Anonymkode: 88e59...bee Nei, det har jeg ikke. 0 Siter
morsan Skrevet 4. april 2016 Skrevet 4. april 2016 Jeg har aldri gått til psykiater, men brukte psykolog en periode etter skilsmissen. Psykologen hjalp meg med å finne igjen meg selv etter å ha vært igjennom en slik livskrise. Dels kunne det være å motta forsikringer på at det ikke var unormalt reaksjonsmønster/tankemønster ut fra situasjonen jeg var i, og dels hjelp/teknikker til å tenke penere tanker om meg selv mm. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 4. april 2016 Skrevet 4. april 2016 3 timer siden, morsan skrev: Jeg har aldri gått til psykiater, men brukte psykolog en periode etter skilsmissen. Psykologen hjalp meg med å finne igjen meg selv etter å ha vært igjennom en slik livskrise. Dels kunne det være å motta forsikringer på at det ikke var unormalt reaksjonsmønster/tankemønster ut fra situasjonen jeg var i, og dels hjelp/teknikker til å tenke penere tanker om meg selv mm. Takk for ett opplysende svar! Anonymkode: 88e59...bee 1 Siter
AnonymBruker Skrevet 4. april 2016 Skrevet 4. april 2016 8 hours ago, AnonymBruker said: Og hva konkret er det han hjelper deg med? Anonymkode: 88e59...bee Det hadde jeg i 10 år, men ting ble bedre når jeg sluttet. Det er kanskje ikke så rart, i og med at jeg "ikke hadde hatt effekt av 10 år i terapi", og terapi kan ødelegge selvdisiplinen. Anonymkode: 08b9b...18c 0 Siter
Kalevaala Skrevet 5. april 2016 Skrevet 5. april 2016 Jeg gikk til psykolog etter en depresjon for noen år siden. Hun gjennomførte først en kartlegging for å se om det kunne være underliggende psykisk sykdom eller traumatiske opplevelser (antar jeg). Etter at det var brakt på det rene hva jeg lider av (gjentagende depresjoner, angst, tvangstanker), fikk jeg hjelp og teknikker til å møte spesielt eventuelle fremtidige depresjoner, som jeg var så redd for å havne i igjen. Dvs. at vi laget en plan for hva jeg skal gjøre hvis jeg merker at det kommer tilbake. 0 Siter
Gondor Skrevet 5. april 2016 Skrevet 5. april 2016 Den 4.4.2016 at 16.25, AnonymBruker skrev: Og hva konkret er det han hjelper deg med? Anonymkode: 88e59...bee Psykiateren min holder styr på medisinene mine og vi snakker om problemene som oppstår rundt lidelsen. Han er glup og svarer på alle de vitenskapelige spørsmålene jeg har. Ellers ler vi mye sammen. Psykologen og jeg snakker om aktuelle livssituasjoner som berører meg spesielt. Jeg prøver å få has på mitt livslange problem med å ikke stå opp for meg selv. I det siste har jeg vurdert å kutte ut terapien, men har ikke kommet så langt ennå. 0 Siter
ISW Skrevet 5. april 2016 Skrevet 5. april 2016 Min første erfaring med denne ulikheten jeg hadde var at psykolog sa: Lytt til følelsene dine og psykiater sa: Følelser er ikke fakta, øv deg på å ignorere dem. Det er vel i settingen samtaleterapi ingen forskjell men jeg tror nok psykologer generelt har mer kunnskap om det normale og psykiatere mer kunnskap om sykdom. Psykiatere er jo allmennleger "i bunn", psykologer har ikke denne bakgrunnen. I stedet har de vannvittig mye kunnskap om hvordan våre tanker og følelser fungerer. Kanskje psykiatere er litt mer realfaglig orientert? PS: Mange psykologer kan veldig mye om medisiner. Egentlig er det for meg litt rart at psykologer ikke kan skrive ut slike medisiner når allmennleger kan. 1 Siter
AnonymBruker Skrevet 5. april 2016 Skrevet 5. april 2016 Men hva er vitsen? Man blir jo bare avhengig, som et barn. Anonymkode: 08b9b...18c 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 6. april 2016 Skrevet 6. april 2016 6 timer siden, AnonymBruker skrev: Men hva er vitsen? Man blir jo bare avhengig, som et barn. Anonymkode: 08b9b...18c Men hjelper det å sitte og pjatte på et kontor? Anonymkode: ba0e0...2e4 0 Siter
Trine Skrevet 6. april 2016 Skrevet 6. april 2016 13 timer siden, issomethingwrong skrev: Min første erfaring med denne ulikheten jeg hadde var at psykolog sa: Lytt til følelsene dine og psykiater sa: Følelser er ikke fakta, øv deg på å ignorere dem. Det er vel i settingen samtaleterapi ingen forskjell men jeg tror nok psykologer generelt har mer kunnskap om det normale og psykiatere mer kunnskap om sykdom. Psykiatere er jo allmennleger "i bunn", psykologer har ikke denne bakgrunnen. I stedet har de vannvittig mye kunnskap om hvordan våre tanker og følelser fungerer. Kanskje psykiatere er litt mer realfaglig orientert? PS: Mange psykologer kan veldig mye om medisiner. Egentlig er det for meg litt rart at psykologer ikke kan skrive ut slike medisiner når allmennleger kan. Hehehe....sånn akkurat passe forvirrende. Jeg tror ingen av delene er riktig. Man skal ikke alltid lytte til følelsene, men man skal ikke alltid ignorere dem heller. Jeg tror grunnen til at psykologer ikke får skrive ut medisiner er fordi de ikke har medisinsk utdanning, slik som psykiateren har. 0 Siter
Nicklusheletida Skrevet 6. april 2016 Skrevet 6. april 2016 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Men hjelper det å sitte og pjatte på et kontor? Anonymkode: ba0e0...2e4 Ikke for meg Jeg fikk en ung gutt uten livserfaring. Kunne nesten vart moren hans. Nei, det var meningsløst pjatt og jeg gikk dit bare noe få ganger. Det var billigere å snakke med ei venninne :-) 0 Siter
Kalevaala Skrevet 6. april 2016 Skrevet 6. april 2016 9 timer siden, AnonymBruker skrev: Men hva er vitsen? Man blir jo bare avhengig, som et barn. Anonymkode: 08b9b...18c Det er deg selv du snakker om her, ikke sant? De fleste har nok ikke den erfaringen. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.