Sykelighet som relativt fenomen

[AnonymBruker]

 

Får høre jeg har vært syk og det er litt trygt sett i relasjon til en adferd som egentlig er fryktelig atypisk for min person. Samtidig ingen unnskyldning og jeg blir redd når jeg tenker på dette og innimellom tror jeg ikke på sykeligheten , da blir jeg enda reddere for da betyr det at jeg kan tre ut av mitt gode skinn om presset er stort nok. Heldigvis ikke skjedd tidligere i livet og medisin gjør tydeligvis underverker for stabilitet og gjør at selv om det er mørkt og tyngende tipper det ikke over . Kan imidlertid fortsatt bli rammet av sterk nedtrykthet og håpløshet . I ensomhet florerer også diverse tanker det er mer eller mindre hold i slik jeg skjønner .

Syns den sosiale angsten er konstant men de andre symptom som betegnes som "ikke friskt "  skifter og er mer eller mindre til stede. Innimellom nekter jeg for dem- så ser jeg dem...dette normalt ?

 

Anonymkode: a4c29...d05

[Gondor]

Opplever du at den flukserende sykeligheten plager deg veldig når den er tilstede? Eller er det bare et blaff i vinden? Jeg har en hoveddiagnose og tre personlighetsforstyrrelser. Personlighetsforstyrrelsene bryr jeg meg ingenting. Jeg gir dem stort sett aldri oppmerksomhet.