Helt utslitt

[AnonymBruker]

Jeg er helt utslitt, tom for energi, orker ingen ting .Prøver å gjøre noe husarbeid men det er ikke til å komme over,det kan godt gå to dager fra vi spiste middag til jeg orker å rydde av bordet,godt vi ikke får besøk så ofte.,sånn sett.Ligger mest på sofaen og prøver å konsentrere meg om tv men klarer det ikke ,så litt på nettet men samme sak med det.

Sover lite konstant stresset ,angst for alt og alle ,vil ikke forlate huset men blir sprø av å bare være hjemme og.

Blir tullete av alle stemmene må ha lyd på for å overdøve dem men blir sliten av det og , aldri stille.

Har jo brukerstyrt plass men mannen er borte på jobb og det er over en uke til han kommer hjem og jeg er alene med barn så da kan jeg ikke bruke plassen heller.

Kjenner jeg begynner å bli deprimert i tillegg av  å være så sliten ,av angst og å aldri få fred .

Hvordan kommer igjennom en uke til ?

 

 

Anonymkode: 6edb9...8b6

[XbellaX]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er helt utslitt, tom for energi, orker ingen ting .Prøver å gjøre noe husarbeid men det er ikke til å komme over,det kan godt gå to dager fra vi spiste middag til jeg orker å rydde av bordet,godt vi ikke får besøk så ofte.,sånn sett.Ligger mest på sofaen og prøver å konsentrere meg om tv men klarer det ikke ,så litt på nettet men samme sak med det.

Sover lite konstant stresset ,angst for alt og alle ,vil ikke forlate huset men blir sprø av å bare være hjemme og.

Blir tullete av alle stemmene må ha lyd på for å overdøve dem men blir sliten av det og , aldri stille.

Har jo brukerstyrt plass men mannen er borte på jobb og det er over en uke til han kommer hjem og jeg er alene med barn så da kan jeg ikke bruke plassen heller.

Kjenner jeg begynner å bli deprimert i tillegg av  å være så sliten ,av angst og å aldri få fred .

Hvordan kommer igjennom en uke til ?

 

 

Anonymkode: 6edb9...8b6

 

Slik som dette kan hverken du eller dine barn ha det. Kontakt DPS eller fastlegen din, kanskje familie kan avlaste dere i en vanskelig situasjon? Er du tilstrekkelig medisinert?

[AnonymBruker]

Takk for svar ,vi har ikke noe familie som kan hjelpe meg de er enten døde eller de bor ikke i nærheten så det går dessverre ikke. 

DPSET vet det mest i hvertfall det jeg har kommet på å si og det de har spurt om. De kan sikkert hjelpe med plass på avdelingen men jeg har som sagt ingen til å passe barna .

Av medisiner har jeg noe beroligende og noe antipsykotika men de kan jeg ikke bruke da jeg får store bivirkninger. 

I tillegg blir jeg ekstra stresset da jeg har en somatisk sykdom og nå vil ikke legen som behandler den behandle meg mer vis ikke han får hjelp fra psykiatrien, jeg vet ikke hvorfor,tror ikke jeg har sagt eller gjort noe feil .Men han snakket noe om antipsykotiske medisin og vil ha møte med psykiateren og fastlegen. 

Har sovet 3 timer i natt ikke uvanlig det.

Er så lei av å ikke fungere og å ikke strekker til.

Tror ikke jeg er psykotisk syk men heller overbelastet av alle krav og ting ,så rett og slett utslitt. Ikke så lett i disse tider da mannens jobb flyttet og han må jobbe borte.

 

 

Anonymkode: 6edb9...8b6

[XbellaX]

Den 7.4.2016 at 14.33, AnonymBruker skrev:

Takk for svar ,vi har ikke noe familie som kan hjelpe meg de er enten døde eller de bor ikke i nærheten så det går dessverre ikke. 

DPSET vet det mest i hvertfall det jeg har kommet på å si og det de har spurt om. De kan sikkert hjelpe med plass på avdelingen men jeg har som sagt ingen til å passe barna .

Av medisiner har jeg noe beroligende og noe antipsykotika men de kan jeg ikke bruke da jeg får store bivirkninger. 

I tillegg blir jeg ekstra stresset da jeg har en somatisk sykdom og nå vil ikke legen som behandler den behandle meg mer vis ikke han får hjelp fra psykiatrien, jeg vet ikke hvorfor,tror ikke jeg har sagt eller gjort noe feil .Men han snakket noe om antipsykotiske medisin og vil ha møte med psykiateren og fastlegen. 

Har sovet 3 timer i natt ikke uvanlig det.

Er så lei av å ikke fungere og å ikke strekker til.

Tror ikke jeg er psykotisk syk men heller overbelastet av alle krav og ting ,så rett og slett utslitt. Ikke så lett i disse tider da mannens jobb flyttet og han må jobbe borte.

 

 

Anonymkode: 6edb9...8b6

 

Hva slags oppfølging får du når din mann er borte, har dere laget en beredskapsplan for dårlige perioder? Jeg synes det høres ut som at du har det ganske grusomt, hva slags diagnose/-er strever du med? 

[AnonymBruker]

Jeg har ingen spesiell oppfølging når mannen er borte ,vanlig  time på DPS en gang i uka ellers er jeg bare hjemme. Snakker ikke noe særlig om hjemme situasjonen, føler ikke at det er noe de kan hjelpe med uansett. 

Jeg har denne brukerstyrte plassen som jeg skal bruke når jeg er sliten og sånn ,men det fungerer ikke helt sånn som situasjonen er nå.

Mannen har sagt at han har avtalt på jobben at han kan reise hjem vis det er krise,men da må noen andre kommer på jobb for å ta over for han så ikke så enkelt det heller. 

Diagnosen er en eller annen form for psykose sykdom pluss angst ,depresjon ,panikk ett eller annet, pst,da kommer jeg ikke på noen mer.

 

 

Anonymkode: 6edb9...8b6

[AnonymBruker]

Hei, for å kunne gjøre noe med dette, må du ville gjøre noe selv. 

Jeg vil råde deg til å trene gjevnlig. Har levd med det samme. Med trening mener jeg ikke "kom deg i form" men heller jør det du liker best; evnt. Sykkel, jogge, trene på treningssenter(favoritt hos mange) og eller bare enkle øvelser hjemme(men ikke for enkle, du må bli sliten hver gang). 

For å ha det bra med seg selv er dette veldig viktig, da dette vil gi kroppen mer energi i hverdagen og du føler deg bedre. 

Nøkkeln å ha det bra med seg selv er ofte omgivelsene, da det kan virke som et 'årk' å sette igang eller gjøre noe som helst hvis det ikke er som du helst vil at det skal være. Dette blir da til noe man fort gjerne overtenker og innstiller seg da på at "det er for mye, hvor skal jeg begynne, ser ikke "enden i tunnelen"! 

Alt sitter i hodet ditt, det er kke noe feil med deg. Antipsykotiske medikamenter er noe forferdelige greier! 

tren gjerne sammen med gubben, det er mer motiverende å trene sammen med noen man enten er gla i eller kjenner, som kan gi deg det lille dyttet man trenger i ryggen for å komme igang. En eller to uker med trening og nedtrapping på antipsykotika burde begynne. Til slutt kommer du til å være et nytt menneske. 

Jeg sier ikke med dette 'Hei her er løsninga på problemet ditt', men jeg garanterer fremgang og bedre selvfølelse. Lysten til å ha det bra etter du kjenner, på det med trening vil øke betraktelig. 

Håper du finner din måte å takle dette på! :-) og håper det kanskje kan være noe nytte i mine ord. 

Anonymkode: 3a009...60b

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei, for å kunne gjøre noe med dette, må du ville gjøre noe selv. 

Jeg vil råde deg til å trene gjevnlig. Har levd med det samme. Med trening mener jeg ikke "kom deg i form" men heller jør det du liker best; evnt. Sykkel, jogge, trene på treningssenter(favoritt hos mange) og eller bare enkle øvelser hjemme(men ikke for enkle, du må bli sliten hver gang). 

For å ha det bra med seg selv er dette veldig viktig, da dette vil gi kroppen mer energi i hverdagen og du føler deg bedre. 

Nøkkeln å ha det bra med seg selv er ofte omgivelsene, da det kan virke som et 'årk' å sette igang eller gjøre noe som helst hvis det ikke er som du helst vil at det skal være. Dette blir da til noe man fort gjerne overtenker og innstiller seg da på at "det er for mye, hvor skal jeg begynne, ser ikke "enden i tunnelen"! 

Alt sitter i hodet ditt, det er kke noe feil med deg. Antipsykotiske medikamenter er noe forferdelige greier! 

tren gjerne sammen med gubben, det er mer motiverende å trene sammen med noen man enten er gla i eller kjenner, som kan gi deg det lille dyttet man trenger i ryggen for å komme igang. En eller to uker med trening og nedtrapping på antipsykotika burde begynne. Til slutt kommer du til å være et nytt menneske. 

Jeg sier ikke med dette 'Hei her er løsninga på problemet ditt', men jeg garanterer fremgang og bedre selvfølelse. Lysten til å ha det bra etter du kjenner, på det med trening vil øke betraktelig. 

Håper du finner din måte å takle dette på! :-) og håper det kanskje kan være noe nytte i mine ord. 

Anonymkode: 3a009...60b

Hvordan kan du anbefale trådstarter å trappe ned på antipsykotisk medisin og erstatte denne med trening? Er du helt idiot?

Til trådstarter: Jeg har dessverre ingen gode råd. Håper situasjonen blir raskt bedre, for det høres ikke noe ok ut. 

Anonymkode: eb1fa...9bf

[laban]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Alt sitter i hodet ditt, det er ikke noe feil med deg. Antipsykotiske medikamenter er noe forferdelige greier! 

tren gjerne sammen med gubben, det er mer motiverende å trene sammen med noen man enten er gla i eller kjenner, som kan gi deg det lille dyttet man trenger i ryggen for å komme igang. En eller to uker med trening og nedtrapping på antipsykotika burde begynne. Til slutt kommer du til å være et nytt menneske. 

Anonymkode: 3a009...60b

Du fikk med deg at mannen hennes er pendler og mye borte, og at hun har både en fysisk sykdom og diverse psykiske diagnoser?

Det finnes problemer som ikke lar seg løse ved å tenke positivt, trene og gå tur.  Du skal ikke råde noen til å trappe ned på medisiner på egen hånd, spesielt ikke når de opplever forverring av sykdommen.   

[frosken]

Den ‎06‎.‎04‎.‎2016 at 18.02, AnonymBruker skrev:

Jeg er helt utslitt, tom for energi, orker ingen ting .Prøver å gjøre noe husarbeid men det er ikke til å komme over,det kan godt gå to dager fra vi spiste middag til jeg orker å rydde av bordet,godt vi ikke får besøk så ofte.,sånn sett.Ligger mest på sofaen og prøver å konsentrere meg om tv men klarer det ikke ,så litt på nettet men samme sak med det.

Sover lite konstant stresset ,angst for alt og alle ,vil ikke forlate huset men blir sprø av å bare være hjemme og.

Blir tullete av alle stemmene må ha lyd på for å overdøve dem men blir sliten av det og , aldri stille.

Har jo brukerstyrt plass men mannen er borte på jobb og det er over en uke til han kommer hjem og jeg er alene med barn så da kan jeg ikke bruke plassen heller.

Kjenner jeg begynner å bli deprimert i tillegg av  å være så sliten ,av angst og å aldri få fred .

Hvordan kommer igjennom en uke til ?

 

 

Anonymkode: 6edb9...8b6

Hei,

Jeg har tenkt på innlegget ditt og lurt på hva som kunne være til hjelp for deg. Synes du skal prøve å få hjelp til å søke om brukerstyrt personlig assistent, slik at du har noen å kontakte som kan avlaste deg når mannen din ikke er tilgjengelig. Et annet alternativ vil være en eller annen form for fleksibelt besøkshjem, noen som blir kjent med barna dine og som da kan ha dem noen dager dersom ting topper seg for deg. Det varierer litt fra sted til sted hvem som innvilger denne typen tjenester, men kanskje kan din kontaktperson i behandlingsapparatet hjelpe til med å undersøke mulighetene der du bor.

Slike tiltak tar det tid å få etablert, så det vil ikke være til hjelp for deg akkurat nå. Men jeg tenker at det er viktig at du i fremtiden har mulighet for avlastning i tilsvarende situasjoner.

Endret 9. april 2016 av frosken

[AnonymBruker]

Takk for svar, jeg kunne nok trege noe hjelp i huset, hadde tilbud om hjemmehjelp for flere år siden men mannen ønsket det ikke for han synes det kostet for mye.

Jeg vet ikke hva brukerstyrt assistent er for noe men kan ikke ha folk rundt meg lenge av gangen da jeg blir sliten og ikke er jeg sosial heller.Men skal høre med behandler.

Jeg bruker ikke antipsykotika da de siste jeg fikk ga store bivirkninger. 

Trening er vanskelig å få til da jeg har mer enn nok med å prøve å gjøre noe av det jeg burde gjøre. 

Anonymkode: 6edb9...8b6

[frosken]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar, jeg kunne nok trege noe hjelp i huset, hadde tilbud om hjemmehjelp for flere år siden men mannen ønsket det ikke for han synes det kostet for mye.

Jeg vet ikke hva brukerstyrt assistent er for noe men kan ikke ha folk rundt meg lenge av gangen da jeg blir sliten og ikke er jeg sosial heller.Men skal høre med behandler.

Jeg bruker ikke antipsykotika da de siste jeg fikk ga store bivirkninger. 

Trening er vanskelig å få til da jeg har mer enn nok med å prøve å gjøre noe av det jeg burde gjøre. 

Anonymkode: 6edb9...8b6

Både brukerstyrt assistent eller et avlastningshjem skal kunne fungere på dine premisser, bare nødvendigheten av dette er godt dokumentert i søknadsprosessen.

Det høres ikke ut som om du trenger å være opptatt av trening akkurat nå, det høres ut som om du trenger avlastning. Dette er en krevende situasjon å være i for hele familien, høres det ut som.

Håper du får hjelp til å finne noen løsninger.