Noen andre som har agorafobi?

[AnonymBruker]

Som tittel sier, noen andre som har agorafobi?, tenkte kanskje vi kunne dele litt hvordan vi takler dette.
Har veldig liten bevegelsesfrihet og klarer kun å komme meg ut korte turer ut av leiligheten og de har blitt kortere og korter siden jeg fikk ett kjempepanikkanfall i vinter (en dag med blå himmel, noe som har ført til at jeg får kjempeangst bare av tanken på å gå ut når det ikke er overskyet). Er ufør og sitter inne hele dagen p.g.a både fysiske og selvsagt psykiske problemer, så får tid til å sitte å gruble og grue meg for å gå ut hele dagen :(.

Når jeg først går ut så klarer jeg ikke å la være å tenke på angsten og så får jeg ikke svelge ordentlig, føler meg svimmel og får neste følelelsen av å bli sugd opp i rommmet (presterte å google dette og er visst en egen diagnose det å føle å bli sugd opp i himmelen også, men turte ikke mate angsten min med mere og valgte å ikke lese noe om det)

De få gangene jeg har hatt andre ting å tenke på går det greit, men blir liksom nullstillt hver dag, så om det gikk bra i går gruer jeg meg like mye til å eksponere meg i dag :(. Begynner å bli så ufattelig sliten av det.

Har fått en hyggelig og flink psykiatrisk sykepleier og vi skal bl.a jobbe gradvis med eksponering, så håper det ordner seg :).

Noen andre som har hatt/har det på samme måten og vil dele litt erfaringer?

Anonymkode: c3c45...ce9

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som tittel sier, noen andre som har agorafobi?, tenkte kanskje vi kunne dele litt hvordan vi takler dette.
Har veldig liten bevegelsesfrihet og klarer kun å komme meg ut korte turer ut av leiligheten og de har blitt kortere og korter siden jeg fikk ett kjempepanikkanfall i vinter (en dag med blå himmel, noe som har ført til at jeg får kjempeangst bare av tanken på å gå ut når det ikke er overskyet). Er ufør og sitter inne hele dagen p.g.a både fysiske og selvsagt psykiske problemer, så får tid til å sitte å gruble og grue meg for å gå ut hele dagen :(.

Når jeg først går ut så klarer jeg ikke å la være å tenke på angsten og så får jeg ikke svelge ordentlig, føler meg svimmel og får neste følelelsen av å bli sugd opp i rommmet (presterte å google dette og er visst en egen diagnose det å føle å bli sugd opp i himmelen også, men turte ikke mate angsten min med mere og valgte å ikke lese noe om det)

De få gangene jeg har hatt andre ting å tenke på går det greit, men blir liksom nullstillt hver dag, så om det gikk bra i går gruer jeg meg like mye til å eksponere meg i dag :(. Begynner å bli så ufattelig sliten av det.

Har fått en hyggelig og flink psykiatrisk sykepleier og vi skal bl.a jobbe gradvis med eksponering, så håper det ordner seg :).

Noen andre som har hatt/har det på samme måten og vil dele litt erfaringer?

Anonymkode: c3c45...ce9

Ja, hadde det før. Ganske jævlig. Cipralex og benzo tok det værste.

Anonymkode: 82f20...ef6

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som tittel sier, noen andre som har agorafobi?, tenkte kanskje vi kunne dele litt hvordan vi takler dette.
Har veldig liten bevegelsesfrihet og klarer kun å komme meg ut korte turer ut av leiligheten og de har blitt kortere og korter siden jeg fikk ett kjempepanikkanfall i vinter (en dag med blå himmel, noe som har ført til at jeg får kjempeangst bare av tanken på å gå ut når det ikke er overskyet). Er ufør og sitter inne hele dagen p.g.a både fysiske og selvsagt psykiske problemer, så får tid til å sitte å gruble og grue meg for å gå ut hele dagen :(.

Når jeg først går ut så klarer jeg ikke å la være å tenke på angsten og så får jeg ikke svelge ordentlig, føler meg svimmel og får neste følelelsen av å bli sugd opp i rommmet (presterte å google dette og er visst en egen diagnose det å føle å bli sugd opp i himmelen også, men turte ikke mate angsten min med mere og valgte å ikke lese noe om det)

De få gangene jeg har hatt andre ting å tenke på går det greit, men blir liksom nullstillt hver dag, så om det gikk bra i går gruer jeg meg like mye til å eksponere meg i dag :(. Begynner å bli så ufattelig sliten av det.

Har fått en hyggelig og flink psykiatrisk sykepleier og vi skal bl.a jobbe gradvis med eksponering, så håper det ordner seg :).

Noen andre som har hatt/har det på samme måten og vil dele litt erfaringer?

Anonymkode: c3c45...ce9

Heipådeg  Så fint du deler dette, Du er ikke alene der ute  har lidd/lider av agorafobi, men har medisin som jeg føler gjør meg til 'den jeg er' megselv  Dette har etter tid og behandling gjort at jeg blandt annet nå tørr å gå inn på butikken å handle, på visse tidspunkter på dagen da det er fult av andre mennesker, noe jeg ikke før har fått helt til. Jeg tør nå å stå på en scene å synge å spille min egen musikk forran andre. Det har vært så ille at jeg ble paranoid av megselv, låste alle vindu og dører, trakk for gardiner og tok ikke telefonen når den ringte. Har vært veldig i bølger for min del, da ADHD og bipolar kommer toppen av dette i tillegg.. Men fra en sak til en annen; husker ikke så mye hva jeg følte da mine dårlige dager har vært, da angsten rett og slett tok over å jeg gjemte meg hjemme. *ler av meg selv*. 

MEN! Det med medisinering til en fobi, har jeg litt blandede tanker om. En fobi kan vell alltids overvinnes uten medikamenter. Du blir mye 'sterkere' til sinns hvis du klarer deg uten! 

Min behandling: 

startet hos psykolog i 2010 og ble utredet for mine diagnoser: bipolar, agorafobi og ADHD. 

Medisin jeg fikk var seroquel 300mg 2,5x2,5 altså 450mg morgen og 450mg hver kveld (900mg PR dag)for bipolaritet, (prøvde mange andre typer antipsykotisk og beroligende midler. 

Sobril for agorafobien,  husker ikke mg, Men ble høyere mg etterhvert. Og til slutt metamin etter opptrapping på ritalin. 

Disse medikamentene gjorde IKKE susen for meg. Fikk for meg at paykologen prøvde å drepe meg med medisin. Det ble totalt kaos i både hodet og livet mitt. Vi kom ikke til noen behandling da jeg hadde lite lyst å sitte å stirre "jæveln" (som jeg tenkte da) i øya å prate om mine følelser og opplevelser. Neitakk, tenkte jeg. 

Så jeg kutta ut alle medisinene samtidig og ble selfølgeli drit dårlig både fysisk å psykisk! Men det var det mest utfordrende i live mitt. Jeg rådførte meg med en venn som sendte meg en link når jeg hadde pratet med han om akkurat dette som foregikk. Der det var mye dokumentasjon på at cannabis var vidundermedisin mot forferdelig mange sykdommer(mener det var ca 700 forskjellige sykdommer/lidelser). Det er sikkert noen som leser dette nå og hoppet av ved ordet cannabis, fult førståelig da alle garantert har hørt mye dårlig om det og aldri har interessert seg for å lære om det. 

Men nå skriver jeg om mine opplevelser med medisinsk bruk av cannbis, som pasient og ikke som 'den vise stoner' eller som misbruker av cannabis. 

Jeg dro i noen tråder og Sier ikke så mye mer om det, fikk tak i en brun klump med cannabis (hasj/thc), en 0,0g vekt som jeg måtte bruke for å måle opp min dose på 0,2g til å blande i en sigarett(ingen problem siden jeg røykte tobakk fra før av).  Røykte en halv røyk ("joint"), jeg ble fortalt at første gang kjenner du ikke mye, men jeg ble sulten, spiste å lo så jeg grein, spiste ennda mer og sovna av(beste søvnen jeg fikk på lenge). Men jeg skulle fortsette å røyke en halv om morgenen, en halv etter middag over 4 uker, da skulle jeg være "innkjørt" på dosen og det både kjente og følte jeg at jeg var, så nå skulle jeg prøve ut megselv, så som jeg var innkjørt på dette her og ikke bare spiser og sover. Bynte å trene på treningssenter, veide da 66 kilo.. Dette ga meg ennda mer energi og motivasjon til å fortsette å teste meg ut, gikk jo på treningsenteret til alle døgnets tider så folkemengdene brydde meg ikke særlig mye lengre allerede da. Å i ettertid har jeg fortsatt med cannbis; ingen panikkanfall, ingen kvelefølelse. Gikk med hodet oppe og ikke bare så i bakken, bynte å møte andres blikk blandt annet i butikk kassa ! *stolt*!

Tenker ikke på hva andre syns eller mener lengre da det var et problem i folkemengder før. 

Har i ettertid hvert hos psykologen igjen og fådd vite at jeg er jo 'normal' selv om Jeg var litt urolig av ADHDen. Han klødde seg i huet og sa; Hvordan har det skjedd?

Jeg forklarte han at med rette medisin er alt mulig. 

- MEG PR dags dato uten cannbis ikke røyket på 12 uker, ser og føler ingen endringer etter ferdig behandling. Livet er perfekt, viste seg at jeg røyket av meg agorafobi, bipolar og mestrer ADHDen min. Jeg har funnet meg selv og ser endelig lysere på livet. Veier ikke 66, men 75 kilo nå! Lagt på meg muskler og har det bedre med megselv. 

Dette er ikke en oppfordring til å bedrive noe kriminelt og vil ikke gå ut her før å anbefale cannbis (som i følge norsk Lov er et narkotika) 

Dette er kun en erfaring jeg deler. Jeg mestret meg selv og har en fantstisk psyke, jeg takler alt som kommer min vei. 

 

- lykke til videre  håper du finner en løsning som hjelper deg! (Trenger ikke nødvendigvis være samme som min) 

Anonymkode: 013ea...fba

[Wretch]

Jeg tror man skal være forsiktig med å bruke cannabis mot bipolar lidelse. Høres ut som det glade vanvidd.

[AnonymBruker]

Ja, det jeg har skrevet er min erfaring og heller ingen oppfordring, som nevnt i teksten. 

Selv om dette i mitt tilfelle fungerte perfekt, vil det absolutt ikke si det blir samme utfall i andres behandling.  

Jeg hadde da også flere lidelser samtidig, ikke bare bipolar alene. Kun cannbis mot 'bare' bipolar lidelse ville jeg aldri anbefalt noen, da jeg ser for meg dette kan føre til ganske stygge utfall. 

Anonymkode: 013ea...fba

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det jeg har skrevet er min erfaring og heller ingen oppfordring, som nevnt i teksten. 

Selv om dette i mitt tilfelle fungerte perfekt, vil det absolutt ikke si det blir samme utfall i andres behandling.  

Jeg hadde da også flere lidelser samtidig, ikke bare bipolar alene. Kun cannbis mot 'bare' bipolar lidelse ville jeg aldri anbefalt noen, da jeg ser for meg dette kan føre til ganske stygge utfall. 

Anonymkode: 013ea...fba

Fint at du føler deg bedre. Er du i jobb igjen også?

 

Anonymkode: c3341...7d2

[AnonymBruker]

Har prøvd cipralex, men tåler den dårlig.

Prøver å komme meg ut hver dag, men turene blir kortere og kortere, og jeg sitter og er skuffet over meg selv for at jeg ikke klarer å takle angsten bedre :(, har kommet inn i en skikkelig dårlig angstspiral, får håpe eksponeringstrening med en som kan saken vil hjelpe :).

 

Anonymkode: c3c45...ce9

[Wretch]

20 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg hadde da også flere lidelser samtidig, ikke bare bipolar alene. Kun cannbis mot 'bare' bipolar lidelse ville jeg aldri anbefalt noen, da jeg ser for meg dette kan føre til ganske stygge utfall.

Hm, dette får jeg ikke til å rime helt...

[Wretch]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Har prøvd cipralex, men tåler den dårlig.

Prøver å komme meg ut hver dag, men turene blir kortere og kortere, og jeg sitter og er skuffet over meg selv for at jeg ikke klarer å takle angsten bedre :(, har kommet inn i en skikkelig dårlig angstspiral, får håpe eksponeringstrening med en som kan saken vil hjelpe :).

 

Anonymkode: c3c45...ce9

Kanskje det finnes noe slags "mantra" et sted, på lydspor, som du kan ha på øret? Sånn for å holde fokuset vekk.