Ekspertsvar Desperat etter hjelp!

[Gjest lunalovegood]

Hei!

Jeg har slitt med depresjoner og angst i perioder siden jeg var barn. Nå er jeg i midten av 20-årene. 

Denne gangen (for to mnd siden) fikk jeg en annerledes depresjon enn jeg før har opplevd. Jeg følte meg helt fin, og var motivert for livet. Depresjonen kom som lyn fra klar himmel. Verden får et grått slør. Mye gråt. Tanker om døden, og om selvmord. At ingen trenger meg, og at jeg er et null. Ingen lyst til noe av det jeg pleier å like å gjøre. Det som var nytt denne gangen, er at i stedet for økt søvnbehov, trøstespising, treghet og slapphet, og at alt går saaakte, så har det vært motsatt. En overveldende følelse av angst og energi. Søvn og mat har vært "uviktig". Jeg har gjort ting hver dag, hele tiden. Reist inn til byer og tettsteder i nærheten. Løpt, jogget, masjert rundt. Besøkt venner og familie. Vørt veldig produktiv men vært redd, hatt smerter og vært deprimert i tankene. Vasket kjøkkenet med tannbørste. Begynte også å få ekstrasystoler.

Ble satt på Fluoxetin. Begynte med 10 mg. Ingen bivirkninger, ingen effekt. Økte til 20 mg. Samme som over. Økte til 30 mg. Begynte å endre meg. En dag helt oppe. Høy musikk, sang og dansa. Prøvde å få andre med. Turnet (noe jeg aldri pleier å gjøre, la på gulvet å sprelte i noen timer. Plaget mannen min (kiling, ypping, lekesloss). Men plutselig, som et slag i magen kom depresjonsfølelsen, og flere timer med gråt og dødstanker. Da jeg økte fra 30 mg til 40 mg ble dette verre. Voldsom energi i en uke. 2-3 timer søvn, ingen matlyst. -Men like mye energi. Tortur å sitte stille, får panikkangst av det. Masse ekstrasystoler (blir litt redd, men det går fint). Det føles som om noe inne i meg løper maraton. Inne i hodet og inne i sjelen. Jeg må gi etter for denne følelsen, ellers tror jeg jeg skal bli gal. Jeg opplever at det går kjempebra og kjempedårlig på samme tid. Fra sekundet jeg våkner, er jeg lys våken, og klar for å løpe, turne... Jeg er ekstremt utrolig. Vanligvis sover jeg 9-10 timer, og er en veldig rolig og avslappet person. Nå kjenner hverken jeg eller de rundt meg meg igjen. Mannen min er bekymret for min endrede oppførsel. Venner sier at jeg er urolig, og skravler mer enn vanlig. Moren min sier at jeg er som en på amfetamin. Jeg blir frustrert og lei meg over at andre sier at jeg ikke er meg selv. Jeg opplever jo det samme. Jeg er som forsvunnet, og skjønner ikke hva som skjer med meg. Jeg er kjempefrustrert. Vet ikke hvor jeg ska gjøre av meg. 

Jeg får god oppfølging av fastlegen, og er veldig glad for det. -Men han har begrensede kunnskaper om psykiatri, så jeg vet ikke om jeg kan stole helt på han. Går til psykolog (nettopp begynt, han virker grei). Ble sendt til akkuttime hos DPS i går, da legen var bekymret for meg. Jeg opplevde ikke psykiateren som ei jeg kunne stole på. Hun sa dette var hypomani utløst da jeg økte dosen fluoxetin. Hun sa jeg skal ta 25 mg x 3 sobril pr dag, og 5 mg Zyprexa. Sobril funker en stund, og jeg vet jeg tåler det. Zyprexa NEKTER jeg å ta. Høres livsfarlig ut. Dessuten har jeg lest artikler (danske) om at psykiatere ikke vet nok om cocktailefekten og at det er direkte farig å ta benzo og zyprexa samtidig. Jeg er REDD medisiner, og tar nå 15-25 mg sobril tre gng om dagen. Fikk også beskjed om å redusere fluoxetin til 20 mg i stedet for 40 mg.

Er det noen der ute som har opplevd noe liknende? Hva skjer med meg? Er der hypomani, eller noe annet? Jeg lurer på om Fluoxetin kan utløse en blandet episode der man både er deprimert og hypoman på en gang. Det er egentlig det jeg kjenner meg mest igen i. Evt. så er jeg deprimert med ekstrem angst. Jeg er så redd for å få feil diagnose og feil behandling. Setter pris på all tilbakemelding!

[AnonymBruker]

Jeg er ingen ekspert, men dette høres definitivt ut som (hypo)mani! Tror du at psykiateren hadde latt deg ta denne kombinasjonen av medisiner hvis det var farlig for deg? Leger kan gi medisiner utover det felleskatalogen tilsier, basert på hvert enkelt individ. Jeg synes du skal stole på psykiateren og ta medisinene slik at du "lander" og slipper å ha det slik. 

Anonymkode: 1767d...30a

[AnonymBruker]

Ta zyprexa noen dager så lander du sikkert. Prøv lamictal istedenfor fontex. Kanskje ?

Anonymkode: f44b7...0d5

[Psykia AS]

Dette er nok en bipolar lidelse type 2 eller type 3 (hypomani/mani av antidepressiva). Seponer Fontex direkte (har så lang halveringstid at det går uproblematisk). Sobril kan gjerne brukes for å lande, men Fontex kan sitte igjen i opptil 5 uker, så det kan kanskje være lurt med litt Zyprexa for et par uker hvis du er veldig oppstemt. Uansett så bør du begynne med Lamictal for å få stabilisert dette. Helst burde du tatt en EEG i en av de første ukene med Lamictal. Ved slike brå innsettende depresjoner kan det være avvik på EEG, i så fall skal man ved mangelfull respons høyere på Lamictal enn ellers hvis ikke bivirkninger, ofte får man da effekt på serumverdi rundt 35-45 umol/l mot 15-25 vanligvis.

At du har hatt hypomani og tidligere er vel kanskje mulig hvis man ser nøye på kriteriene ?

Hypomani er en periode med varighet på 4 dager eller mer hvor man har et løftet eller irritabelt stemningsleie og minst 3 av følgende 7 hverdagslige funksjoner er påvirket:

 

(1) Økt aktivitet eller rastløshet

(2) Økt taletrang

(3) Konsentrasjonsvansker eller lett distraherbar

(4) Nedsatt søvnbehov

(5) Økt seksuell energi

(6) Kjøpetrang, overmodig atferd

(7) Øket behov for å være sosial

Med kun 2-3 dagers varighet pp slik episode vil du ha en subterskel bipolar lidelse,

Husk at du ikke kan kjøre bil på høye Sobril doser, maks 30 mg pr døgn hvis du har vendt deg til dette.

[Gjest lunalovegood]

Takk for svar, dere. 

Jeg tør fortsatt ikke ta Zyprexa. Er generelt redd for medisiner - får dødsangst av hostesaft, liksom. Selv om det bare er snakk om noen dager på Zyprexa.

For to år siden prøvde jeg Lamictal, da de på DPS mistenkte at det feilte meg noe i det bipolare spekteret. Ble dessverre full av utslett, og fikk beskjed om at jeg er allergisk mot lamotrigin. 

Jeg synes Sobril fungerer fantastisk en liten stund, og jeg har gått og lagt meg etter en times tid, i stedet for å fortsatte med alt jeg pleier, og har faktisk sovet i et par timer. -Men energien er den samme når jeg våkner, da. Tror jeg måtte tatt Sobril 25 mg X 7 eller 8 for å være dopet hele dagen, men det skjønner jeg er for mye. Får heller være litt hyper mellom hver dose. Synes ikke sobril gjør at nattesøvnen noe bedre. Sovner i alle fall, men det varer kun få timer. Jeg blir også veldig lei meg mens sobrilen funker. Gråter og gråter. Ellers ingen trang til å gråte den siste uken.

Psykia:

Jeg kjenner meg litt igjen i symptomene på hypomani, men jeg vet ikke hvor grensa går mellom hva som er normalt, og ikke. Jeg har to lange depresjoner i året. Og så er jeg det jeg vil kalle "meg selv" en stund. Og så har jeg perioder der jeg får gjort alt "jeg selv" ikke har tilstrekkelig energi til å gjøre. Feks vil det si at jeg orker å sykle til jobb. Har energi på jobb, og føler meg god i jobben. Produktiv. Arbeidsdagen går fort. Energi til å trene etter jobb. Og i tillegg nok energi til å være sosial med venner og familie - og holde huset i orden. Da opplever jeg at jeg har det best, og jeg er fornøyd med meg selv. At jeg endelig takler livet. -Men så kommer depresjonen og spenner bein på meg, og så raser alt. For meg, og også for fastlegen er det vanskelig å finne ut om jeg har vært hypoman. Som sagt - hvor går grensa. Jeg vil jo ikke være bipolar, og jeg vil ikke bli feildiagnostisert. 

Når det er sagt, har jeg i en bestefar som var bipolar 2, og jeg har en kusine som er bipolar 2. Selv mistenker jeg at faren min har bipolar 1 eller 2, men ikke sikkert. Har funnet medisinen Fluanxol på badet hans, så kanskje... 

Jeg ser at det er en viss mulighet for at det kan feile meg noe i det bipolare spekteret, men jeg VIL IKKE at det skal gjøre det, da. Det virker som om det er så vanskelig å finne ut av...

[frosken]

2 minutter siden, lunalovegood skrev:

Takk for svar, dere. 

Jeg tør fortsatt ikke ta Zyprexa. Er generelt redd for medisiner - får dødsangst av hostesaft, liksom. Selv om det bare er snakk om noen dager på Zyprexa.

For to år siden prøvde jeg Lamictal, da de på DPS mistenkte at det feilte meg noe i det bipolare spekteret. Ble dessverre full av utslett, og fikk beskjed om at jeg er allergisk mot lamotrigin. 

Jeg synes Sobril fungerer fantastisk en liten stund, og jeg har gått og lagt meg etter en times tid, i stedet for å fortsatte med alt jeg pleier, og har faktisk sovet i et par timer. -Men energien er den samme når jeg våkner, da. Tror jeg måtte tatt Sobril 25 mg X 7 eller 8 for å være dopet hele dagen, men det skjønner jeg er for mye. Får heller være litt hyper mellom hver dose. Synes ikke sobril gjør at nattesøvnen noe bedre. Sovner i alle fall, men det varer kun få timer. Jeg blir også veldig lei meg mens sobrilen funker. Gråter og gråter. Ellers ingen trang til å gråte den siste uken.

Psykia:

Jeg kjenner meg litt igjen i symptomene på hypomani, men jeg vet ikke hvor grensa går mellom hva som er normalt, og ikke. Jeg har to lange depresjoner i året. Og så er jeg det jeg vil kalle "meg selv" en stund. Og så har jeg perioder der jeg får gjort alt "jeg selv" ikke har tilstrekkelig energi til å gjøre. Feks vil det si at jeg orker å sykle til jobb. Har energi på jobb, og føler meg god i jobben. Produktiv. Arbeidsdagen går fort. Energi til å trene etter jobb. Og i tillegg nok energi til å være sosial med venner og familie - og holde huset i orden. Da opplever jeg at jeg har det best, og jeg er fornøyd med meg selv. At jeg endelig takler livet. -Men så kommer depresjonen og spenner bein på meg, og så raser alt. For meg, og også for fastlegen er det vanskelig å finne ut om jeg har vært hypoman. Som sagt - hvor går grensa. Jeg vil jo ikke være bipolar, og jeg vil ikke bli feildiagnostisert. 

Når det er sagt, har jeg i en bestefar som var bipolar 2, og jeg har en kusine som er bipolar 2. Selv mistenker jeg at faren min har bipolar 1 eller 2, men ikke sikkert. Har funnet medisinen Fluanxol på badet hans, så kanskje... 

Jeg ser at det er en viss mulighet for at det kan feile meg noe i det bipolare spekteret, men jeg VIL IKKE at det skal gjøre det, da. Det virker som om det er så vanskelig å finne ut av...

Hvorfor tør du å ta sobril men ikke zyprexa? For meg virker det ulogisk.

[Gjest lunalovegood]

Ja, det skjønner jeg godt at du spør om. Det er fordi jeg har brukt Sobril (kun) ved flyreiser i mange år. For første gang for 7 år siden. Helt oppe i 75 mg uten bivirkninger. Den gangen hadde jeg ikke angst for medisiner, så Sobril "kjente jeg fra før". Jeg er forberedt på hvordan kroppen min reagerer på de. Bivirkningene på Zyprexa høres mye verre ut. Har også sitti i flere timer å leste og Zyprexa, og har funnet så mye negativt. Vet det kanskje er dumt å gjøre, men jeg vil alltid vite hva jeg putter i kroppen min..

[frosken]

Jeg synes egentlig det er tullete og umodent å ikke ville ta zyprexa noen dager når de kan stoppe denne tilstanden ganske umiddelbart. Men du er jo fortsatt ganske ung, så kanskje du trenger støtte fra foreldre eller andre til å ta et godt valg. Hva om du reiste hjem til noen, fortalte at du trenger å ta zyprexa men at du ikke liker å være alene når du tar nye medisiner? Det er jo ikke snakk om å ta zyprexa i ti år fremover, det er snakk om noen dager. Hva så om du skulle få en eller annen bivirkning som du synes er ubehagelig. Sannsynligheten for at den skal være varig er jo omtrent ikke eksisterende, og du er vel ikke laget av glass? Hvis du skal være så opptatt av sikkerhet, så antar jeg at du mener at du aldri bør gå ut av døren der du bor heller? Det er mye større sannsynlighet for at det vil skje noe farlig hvis du beveger deg utendørs enn at du skal få varige bivirkninger av zyprexa.

Hadde du vært en av mine venner eller familie, så hadde jeg nok vært ganske kontant i min oppfordring til å vise ansvar og stoppe sykdomsutviklingen.

[Gjest lunalovegood]

Frosken:

Jeg ser poenget ditt, og jeg prøver ikke å være vanskelig. Har fortalt foreldre og ektemann om bekymringene mine, og de er enige med meg - at Zyprexa høres farlig ut. Og at det ikke skal blandes med Sobril. De rundt meg er like skeptiske til medisiner som jeg selv er. 

Hvis du lurer på hvorfor jeg har angst for å ta medisiner, er det fordi for et pr år siden hadde jeg falciparum-malaria, og ble overmedisinert med kinin i utlandet (fikk jeg beskjed om da jeg kom på sykehus i Norge). Jeg fikk en kininforgiftning og var fryktelig redd og fryktelig syk. Etter denne opplevelsen har jeg vanskelig for å putte noe inn i kroppen min som ikke er der fra naturens side. 

Argumentet ditt om at det er farligere å gå ut døren, synes jeg er urelevant. Du vet nok like godt som meg at det ikke hjelper å si slike ting. Jeg har ikke angst for å gå ut døren. Jeg har angst for syntetisk fremstilte medikamenter som kan gjøre endringer i kroppen min.

Endret 9. april 2016 av lunalovegood

[frosken]

34 minutter siden, lunalovegood skrev:

Frosken:

Jeg ser poenget ditt, og jeg prøver ikke å være vanskelig. Har fortalt foreldre og ektemann om bekymringene mine, og de er enige med meg - at Zyprexa høres farlig ut. Og at det ikke skal blandes med Sobril. De rundt meg er like skeptiske til medisiner som jeg selv er. 

Hvis du lurer på hvorfor jeg har angst for å ta medisiner, er det fordi for et pr år siden hadde jeg falciparum-malaria, og ble overmedisinert med kinin i utlandet (fikk jeg beskjed om da jeg kom på sykehus i Norge). Jeg fikk en kininforgiftning og var fryktelig redd og fryktelig syk. Etter denne opplevelsen har jeg vanskelig for å putte noe inn i kroppen min som ikke er der fra naturens side. 

Argumentet ditt om at det er farligere å gå ut døren, synes jeg er urelevant. Du vet nok like godt som meg at det ikke hjelper å si slike ting. Jeg har ikke angst for å gå ut døren. Jeg har angst for syntetisk fremstilte medikamenter som kan gjøre endringer i kroppen min.

Utrolig synd at folk rundt deg er like irrasjonelle på dette området som du selv er.

Felleskatalogens interaksjonsanalyse sier at et ikke er relevante interaksjoner mellom zyprexa og sobril. Det finnes en mengde mennesker som daglig kombinerer disse to medikamentene uten at det oppstår problemer.

Ser at du insisterer på at det ikke er noen vits i å appellere til din fornuft. Jeg avslutter derfor diskusjonen her.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette er BP2. Jeg leser at dette begynte FØR du fikk fluoxetin/Fontex. Det er meget beklagelig at du ikke har fått korrekt diagnose tidligere. Tidlig debut av depresjon SKAL føre til mistanke om BP. 

Hvis du ikke tør å ta Zyprexa, bør du be om et annet antipsykotikum som Seroquel. I tillegg bør du få Lamictal. Det tar mist 6 uker å trappe opp Lamictal så i påvente av den effekten, må du ta Seroquel eller Zyprexa. Jeg garanterer at det er totalt ufarlig å ta Zyprexa.

[frosken]

5 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Dette er BP2. Jeg leser at dette begynte FØR du fikk fluoxetin/Fontex. Det er meget beklagelig at du ikke har fått korrekt diagnose tidligere. Tidlig debut av depresjon SKAL føre til mistanke om BP. 

Hvis du ikke tør å ta Zyprexa, bør du be om et annet antipsykotikum som Seroquel. I tillegg bør du få Lamictal. Det tar mist 6 uker å trappe opp Lamictal så i påvente av den effekten, må du ta Seroquel eller Zyprexa. Jeg garanterer at det er totalt ufarlig å ta Zyprexa.

Hun har prøvd lamictal og måttet slutte pga utslett.

[AnonymBruker]

1 time siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Dette er BP2. Jeg leser at dette begynte FØR du fikk fluoxetin/Fontex. Det er meget beklagelig at du ikke har fått korrekt diagnose tidligere. Tidlig debut av depresjon SKAL føre til mistanke om BP. 

Hvis du ikke tør å ta Zyprexa, bør du be om et annet antipsykotikum som Seroquel. I tillegg bør du få Lamictal. Det tar mist 6 uker å trappe opp Lamictal så i påvente av den effekten, må du ta Seroquel eller Zyprexa. Jeg garanterer at det er totalt ufarlig å ta Zyprexa.

For to år siden prøvde jeg Lamictal, da de på DPS mistenkte at det feilte meg noe i det bipolare spekteret. Ble dessverre full av utslett, og fikk beskjed om at jeg er allergisk mot lamotrigin. 

Anonymkode: aadf8...121

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

1 time siden, frosken skrev:

Hun har prøvd lamictal og måttet slutte pga utslett.

Sorry. DpD.

En enda større grunn til at hun bør bruke Seroquel.

[Gjest lunalovegood]

22 timer siden, Psykia AS skrev:

Dette er nok en bipolar lidelse type 2 eller type 3 (hypomani/mani av antidepressiva). Seponer Fontex direkte (har så lang halveringstid at det går uproblematisk). Sobril kan gjerne brukes for å lande, men Fontex kan sitte igjen i opptil 5 uker, så det kan kanskje være lurt med litt Zyprexa for et par uker hvis du er veldig oppstemt. Uansett så bør du begynne med Lamictal for å få stabilisert dette. Helst burde du tatt en EEG i en av de første ukene med Lamictal. Ved slike brå innsettende depresjoner kan det være avvik på EEG, i så fall skal man ved mangelfull respons høyere på Lamictal enn ellers hvis ikke bivirkninger, ofte får man da effekt på serumverdi rundt 35-45 umol/l mot 15-25 vanligvis.

At du har hatt hypomani og tidligere er vel kanskje mulig hvis man ser nøye på kriteriene ?

Hypomani er en periode med varighet på 4 dager eller mer hvor man har et løftet eller irritabelt stemningsleie og minst 3 av følgende 7 hverdagslige funksjoner er påvirket:

 

(1) Økt aktivitet eller rastløshet

(2) Økt taletrang

(3) Konsentrasjonsvansker eller lett distraherbar

(4) Nedsatt søvnbehov

(5) Økt seksuell energi

(6) Kjøpetrang, overmodig atferd

(7) Øket behov for å være sosial

Med kun 2-3 dagers varighet pp slik episode vil du ha en subterskel bipolar lidelse,

Husk at du ikke kan kjøre bil på høye Sobril doser, maks 30 mg pr døgn hvis du har vendt deg til dette.

Jeg kjenner meg litt igjen i symptomene på hypomani, men jeg vet ikke hvor grensa går mellom hva som er normalt, og ikke. Jeg har to lange depresjoner i året. Og så er jeg det jeg vil kalle "meg selv" en stund. Og så har jeg perioder der jeg får gjort alt "jeg selv" ikke har tilstrekkelig energi til å gjøre. Feks vil det si at jeg orker å sykle til jobb. Har energi på jobb, og føler meg god i jobben. Produktiv. Arbeidsdagen går fort. Energi til å trene etter jobb. Og i tillegg nok energi til å være sosial med venner og familie - og holde huset i orden. Da opplever jeg at jeg har det best, og jeg er fornøyd med meg selv. At jeg endelig takler livet. -Men så kommer depresjonen og spenner bein på meg, og så raser alt. For meg, og også for fastlegen er det vanskelig å finne ut om jeg har vært hypoman. Som sagt - hvor går grensa. Jeg vil jo ikke være bipolar, og jeg vil ikke bli feildiagnostisert. 

Når det er sagt, har jeg i en bestefar som var bipolar 2, og jeg har en kusine som er bipolar 2. Selv mistenker jeg at faren min har bipolar 1 eller 2, men ikke sikkert. Har funnet medisinen Fluanxol på badet hans, så kanskje... 

Jeg ser at det er en viss mulighet for at det kan feile meg noe i det bipolare spekteret, men jeg VIL IKKE at det skal gjøre det, da. Det virker som om det er så vanskelig å finne ut av med sikkerhet.

[Gjest lunalovegood]

18 timer siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Sorry. DpD.

En enda større grunn til at hun bør bruke Seroquel.

Takk for respons. Skal ta opp dette med fastlegen.

Endret 10. april 2016 av lunalovegood

[ISW]

21 timer siden, lunalovegood skrev:

Frosken:

Jeg ser poenget ditt, og jeg prøver ikke å være vanskelig. Har fortalt foreldre og ektemann om bekymringene mine, og de er enige med meg - at Zyprexa høres farlig ut. Og at det ikke skal blandes med Sobril. De rundt meg er like skeptiske til medisiner som jeg selv er. 

Hvis du lurer på hvorfor jeg har angst for å ta medisiner, er det fordi for et pr år siden hadde jeg falciparum-malaria, og ble overmedisinert med kinin i utlandet (fikk jeg beskjed om da jeg kom på sykehus i Norge). Jeg fikk en kininforgiftning og var fryktelig redd og fryktelig syk. Etter denne opplevelsen har jeg vanskelig for å putte noe inn i kroppen min som ikke er der fra naturens side. 

Argumentet ditt om at det er farligere å gå ut døren, synes jeg er urelevant. Du vet nok like godt som meg at det ikke hjelper å si slike ting. Jeg har ikke angst for å gå ut døren. Jeg har angst for syntetisk fremstilte medikamenter som kan gjøre endringer i kroppen min.

Vil gjerne realitetsorientere litt når det gjelder dette med "syntetisk framstilt" og "som ikke naturen lager". Alt vi inntar, om det er luft, vann, mat eller medisiner, ER kjemiske stoffer. 

Se f.eks på morfin (som smertestillende). Det kan utvinnes fra opiumsvalmuen, og det kan produseres "syntetisk". Det er eksakt det samme stoffet, med samme kjemiske formel. Det er ikke sånn som en del tror, at det som kommer fra naturen er tryggere enn det som fremstilles på laben. Alt er kjemi, men jeg skjønner at du er mer komfortabel med å tenke at du drikker to liter kildevann om dagen enn to liter dihydrogenoksid. 

Det verste som kan skje med å ta Zyprexa noen dager er at du blir sulten. Det verste som kan skje hvis du går lenge med ubehandlet hypomani er rimelig mye verre.

Endret 10. april 2016 av issomethingwrong

[AnonymBruker]

trodde du sa du var desperat etter hjelp. så frem du ikke har en alvorlig mani som er utrolig vanskelig å behandle og gir ufattelige store konsekvenser (selv slet jeg i over to år og ble avhengig av fast bruk av antipsykotika) er noen dagers inntak av zyprexa og kutt av fontex kanskje nok til å stoppe denne tilstanden (det har jeg opplevd selv). alt som skjer er at du kanskje må ta et par ibux for restless legs og blir litt besatt av mat noen dager, evt ingen bivirkninger i det hele tatt.

 

Anonymkode: f44b7...0d5

[ISW]

21 timer siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Sorry. DpD.

Finnes det noen brukermanual til alle disse forkortelsene?  

 

[AnonymBruker]

Apropos Lamictal, første gang jeg begynte på det, startet jeg med 25 mg og fikk utslett.Etter råd fra en psykiater jeg kom til senere startet jeg igjen med Lamictal. Startet med 5 mg og trappet saaaaakte opp. Da fikk jeg ingen utslett. Det kan jo være et alternativ.

 

 

 

Anonymkode: 8d96d...017