Ekspertsvar Kan han ha en diagnose?

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg er bonusmamma til en gutt på 8 år. Jeg har blitt glad i ham, men synes en del av atferden hans er uvanlig, noen ganger slitsom. Jeg har vært sammen med faren i relativt kort tid, omtrent et år. Vi bor ikke sammen, men snakker om å flytte sammen. Jeg vet gutten har fått spesiell oppfølging både i barnehage og på skole, men han har ikke fått noen diagnose. Dette er trekk jeg legger merke til:

- Store problemer med å skifte aktiviteter. Han kan hyle eller rope med ekstremt volum for alle skifter, for eksempel hvis vi skal spise middag og han er igang med å se en film eller spille dataspill. Jeg opplever sinnet hans som ekstremt mange ganger og det skjer hele tiden, nesten uansett hvilken aktivitet han slutter med eller skal begynne med. 

- Liten konsentrasjon. Han kan se film eller spille dataspill i timesvis av gangen, men ellers har han veldig liten konsentrasjon. Jeg kan tilby å være med å leke med lego, lese for ham, perle, gå på lekeplassen etc., alle ting han liker godt, men etter 5 minutter vil han noe annet. Når konsentrasjonen går ned begynner han ofte å ødelegge leken han holdt på med, for eksempel ødelegge bamsen han egentlig er glad i, kaste legoklossene han nettopp fikk ut vinduet etc. Han er flink på skolen, men veldig ukonsentrert ved lekser. Vi kan streve en time med ham for å få ham til å skrive tre ord. Alt distraherer.

- "Klumsete".  Han er dårlig på å tegne, klippe, bære ting etc. Mer enn jeg har sett noen i samme alder. Vil overhode ikke delta i sport.

- Veldig åpen, men samtidig helt lukket. Dette er litt vanskelig å forklare. Han kan på den ene siden gå rett bort til fremmede og si "Vil du leke med meg?" eller "Jeg vil ha legokossene dine". På den andre siden får vi ham sjelden til å fortelle noe som helst. Han vil ikke si noe om hva han gjør på skolen, snakke om venner, si hva han gjør hos mammaen etc. Jeg får ikke svar på et eneste spørsmål som jeg mener er helt vanlig, som for eksempel "Var det kjekt å bade i går?", "Leste bestemor for deg i går?" etc. Han snakker bare om det som skjer akkurat nå - og da kan han bable i veg.

- Dårlig samspill med andre barn. Han er lite åpen for andres ønsker og behov, har ofte en idé om hvordan leken skal være og går derfra hvis han ikke får det som han vil. Han har (i følge kontaktlærer) kun én venn på skolen. Ofte sitter han alene. Han virker likevel som han veldig gjerne vil være sammen med andre barn.

- Uselvstendig, "barnslig"? Han virker på meg ofte som om han er litt umoden. Eksempler: Han vil helst ikke kle seg selv, og blir som oftest kledd av og på av faren. Han tørker seg ikke når han er på toalettet. Han griser mye med mat, vil ikke spise med kniv og gaffel. 

- Lyver mye. Jeg er usikker på om han er bevisst dette selv. Han forteller ofte noe som har skjedd, for deretter en halvtime etter å fortelle en helt annen versjon. Jeg tror han lever mye inne i en egen fantasiverden. Noen ganger tror jeg han lyver for egen vinning, andre ganger vet jeg ikke grunnen.

- Tester grenser. Han tar så og si aldri et nei for et nei. Med meg har han slått, bitt og klort meg - sikkert for å få en reaksjon. Han har også vært helt motsatt og klemt meg, prøvd å kysse meg, insistert på å ligge oppå meg etc. Med faren er han ekstremt lite villig til å følge noen form for irettesettelser. Han får som regel viljen sin, etter intens masing og trossing. Får nei kanskje 10 ganger, før faren da til slutt gir etter (det er jeg forøvrig kritisk til)

Vel. Det var litt av det jeg observerer, som en som står litt på siden. Vi har ham hos oss ca 40%. Jeg opplever at faren delvis sier alt er ok, delvis er bekymret. Det jeg lurer på er om dette kan være symptomer på en diagnose? Faren mener stort sett at alle sønnens problemer skyldes en bitter skilsmisse som skjedde for 4 år siden. Men jeg begynner å bli usikker på om alt skyldes dette? Jeg vet blant annet at han var veldig sen med å lære å gå, veldig sen med å slutte med bleier, sein med å kunne tegne en sirkel, holde en blyant etc. Kan dette virkelig bare ha med en skilsmisse å gjøre? Jeg skjønner bedre det å være ukonsentrert og dårlig sosialt samspill.

Men kan han også "feile noe"?

Takknemlig om noen orker å svare på langt innlegg. 

 

Anonymkode: c905e...79e

[Trine]

Høres ut som han har ADHD. Problemer med å skifte aktivitet når han driver med noe han liker. Går ekstremt fort lei av en aktivitet. Er klomsete (ikke uvanlig at folk med adhd har problemer med regulering av muskler, da blir man gjerne litt klumsete og har ofte problemer med finmotorikken). Dårlig samspill med andre barn. Alt dette er symptomer på ADHD.

Tester grenser er typisk for barn, de skal teste grenser. Og når han vinner bare han maser lenge nok så har han jo lært seg at det bare er å mase nok.

Er problemene til stede både hjemme og på skolen?

Det kan helt sikkert skyldes skillsmissen, men det kan like godt være en utviklingsforstyrrelse eller atferdsforstyrrelse. Uansett så har jo ikke gutten det bra og bør få oppfølging av bup. Det mener jeg da, men jeg er ingen ekspert

[Fionys]

For meg så høres mye av det helt normalt ut.

[AnonymBruker]

2 timer siden, Trine skrev:

Høres ut som han har ADHD. Problemer med å skifte aktivitet når han driver med noe han liker. Går ekstremt fort lei av en aktivitet. Er klomsete (ikke uvanlig at folk med adhd har problemer med regulering av muskler, da blir man gjerne litt klumsete og har ofte problemer med finmotorikken). Dårlig samspill med andre barn. Alt dette er symptomer på ADHD.

Tester grenser er typisk for barn, de skal teste grenser. Og når han vinner bare han maser lenge nok så har han jo lært seg at det bare er å mase nok.

Er problemene til stede både hjemme og på skolen?

Det kan helt sikkert skyldes skillsmissen, men det kan like godt være en utviklingsforstyrrelse eller atferdsforstyrrelse. Uansett så har jo ikke gutten det bra og bør få oppfølging av bup. Det mener jeg da, men jeg er ingen ekspert

Takk for svar. Ja, jeg vet en som testet ham på Bup også var inne på ADHD.

Anonymkode: c905e...79e

[AnonymBruker]

1 time siden, Fionys skrev:

For meg så høres mye av det helt normalt ut.

Ja, jeg er enig i dette. Men både skole og senere barnehage har vært veldig bekymret, så da tenker man jo videre.

Anonymkode: c905e...79e

[AnonymBruker]

2 timer siden, Trine skrev:

Høres ut som han har ADHD. Problemer med å skifte aktivitet når han driver med noe han liker. Går ekstremt fort lei av en aktivitet. Er klomsete (ikke uvanlig at folk med adhd har problemer med regulering av muskler, da blir man gjerne litt klumsete og har ofte problemer med finmotorikken). Dårlig samspill med andre barn. Alt dette er symptomer på ADHD.

Tester grenser er typisk for barn, de skal teste grenser. Og når han vinner bare han maser lenge nok så har han jo lært seg at det bare er å mase nok.

Er problemene til stede både hjemme og på skolen?

Det kan helt sikkert skyldes skillsmissen, men det kan like godt være en utviklingsforstyrrelse eller atferdsforstyrrelse. Uansett så har jo ikke gutten det bra og bør få oppfølging av bup. Det mener jeg da, men jeg er ingen ekspert

Fikk ikke svart på alle spørsmålene.

Ja, problemene er både på skole og hjemme. Kanskje mest uttalt på skolen, siden han der må forholde seg til mange barn og voksne. 

Ellers helt enig i det med grenser, det er selvsagt typisk for mange barn. Men både barnehage og skole rapporterer at han gjør det i unormalt stor grad. De har hatt veldig vansker med å håndtere ham.

Anonymkode: c905e...79e

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette er definitivt ikke normalt. Han oppfyller sikkert karvene til minst en diagnose. Han bør følges opp regelmessig av BUP.

[Trine]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Ja, jeg vet en som testet ham på Bup også var inne på ADHD.

Anonymkode: c905e...79e

Ble det ikke fulgt opp videre? Jeg har lest endel om utredning av ADHD på barn og gjennomsnittlig utredningstid er 4 år. Jeg fatter ikke hvordan det er mulig, men det er kanskje en grunn for å pushe litt på.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Utredningstiden bør ikke overstige 4 mnd. Vanligvis bør det kunne fikses på 2-3 mnd.

[AnonymBruker]

Utviklingsforstyrrelse som autisme, kanskje. 

Anonymkode: 0b38a...67e

[Fionys]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg er enig i dette. Men både skole og senere barnehage har vært veldig bekymret, så da tenker man jo videre.

Anonymkode: c905e...79e

Hvis både skole og barnehage har vært veldig bekymret så regner jeg med at de og foreldre har tatt tak i dette.

[Psykia AS]

1 time siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Utredningstiden bør ikke overstige 4 mnd. Vanligvis bør det kunne fikses på 2-3 mnd.

Men slik fungerer det ikke ved de fleste BUP i Norge.

Statens Helsetilsyn dokumenterer i 2013/2014 lovbrudd ved 20 av 23 poliklinikker for barn/unge:

Flertallet av lovbruddene gjaldt utredning og diagnostisering:

• Rundt halvparten av poliklinikkene hadde svikt knyttet til å gjennomføre utredninger på en omforent og planlagt måte.
• Like mange hadde svikt i gjennomføring av tverrfaglige utredninger.
• Svikt knyttet til framdrift, ble konstatert i flertallet av poliklinikkene.
• Mange journaler manglet vurderinger i forbindelse med kartlegging for selvmordsproblematikk og pasienters forhold til rusmidler.
• Det mest gjennomgående funnet i tilsynet var mangelfull oppmerksomhet knyttet eventuelle rusproblemer hos pasientene.

https://www.helsetilsynet.no/no/toppmeny/presse/nyhetsarkiv/forsvarlig-psykisk-helsevern-for-barn--og-unge/

[Trine]

https://helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/utviklings-og-adferdsforstyrrelser/adhd

"ADHD er en kompleks diagnose og kan være vanskelig å stille. Det tar i gjennomsnitt fire år fra ADHD oppdages til diagnosen stilles."

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

De fire årene skyldes i hovedsak dårlig ledelse, dårlig logistikk, inkompetanse, slendrian og latskap. Det skyldes ikke pasienten eller lidelsens "kompleksitet". 

[Trine]

11 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

De fire årene skyldes i hovedsak dårlig ledelse, dårlig logistikk, inkompetanse, slendrian og latskap. Det skyldes ikke pasienten eller lidelsens "kompleksitet". 

Nei, det regnet jeg med. Burde jo ikke være så mye mer avansert å diagnostisere barn enn voksne. Men det betyr jo at man ikke bare burde sitte på ræva og la ting ta den tiden det tar. 4 år er veldig mye for et barn som sliter og som kan få en mye greiere hverdag med hjelp av medisiner.

[AnonymBruker]

57 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

De fire årene skyldes i hovedsak dårlig ledelse, dårlig logistikk, inkompetanse, slendrian og latskap. 

Du skulle vært helseminister så det kunne blitt litt orden på sysakene!

Anonymkode: 38ea6...411

[AnonymBruker]

15 timer siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Dette er definitivt ikke normalt. Han oppfyller sikkert karvene til minst en diagnose. Han bør følges opp regelmessig av BUP.

Hei. Takk for svar. Har har vært testet ved BUP, og de forslo videre utredning for ADHD. Men dette motsetter mor seg - hun mener det ikke er noe galt med sønnen. Han har fått timer hos en psykolog, men psykologen ble så sykemeldt og ingen erstatter er satt inn. Mor ønsker også at psykologkontakten skal opphøre.  Jeg er veldig kritisk til at mor kan trenere videre utredning, men akkurat nå står saken i stampe. 

Jeg synes det hele er vanskelig. Jeg opplever at faren (min kjæreste) vakler veldig. Han prøver forsåvidt hardt på å få mor til å gå med på videre utredning. Samtidig virker det mange ganger som om han heller ikke ser at sønnen har vansker, eller i alle fall bagatelliserer dem. Sønnen er enebarn, så harn har ikke andre barn å sammenligne med. Både barnehage og nå skole er bekymret. Mine svigerforeldre (barnets besteforeldre) er også bekymret, de ser de samme trekkene som meg. 

 

 

Anonymkode: c905e...79e

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette er en av grunnene til at jeg ikke kunne tenke meg arbeid i BUP. Du skal ikke bare hjelpe barna med deres sykdom, men også med deres syke/dumme/vanskelige/antisosiale/benektende foreldre.

[laban]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg opplever at faren (min kjæreste) vakler veldig. Han prøver forsåvidt hardt på å få mor til å gå med på videre utredning. Samtidig virker det mange ganger som om han heller ikke ser at sønnen har vansker, eller i alle fall bagatelliserer dem. Sønnen er enebarn, så han har ikke andre barn å sammenligne med. Både barnehage og nå skole er bekymret. Mine svigerforeldre (barnets besteforeldre) er også bekymret, de ser de samme trekkene som meg.

Anonymkode: c905e...79e

Datteren min var også enebarn (fram til hun var 8 1/2 år), men vi hadde da likevel reagert hvis hun hadde hatt alle de særtrekkene som du beskriver i startinnlegget.  Man ser jo massevis av jevnaldrende barn gjennom dagliglivet med et barn, selv om det ikke har søsken.  Jeg tror ikke en skilsmisse for fire år siden kan være årsaken til dette totalbildet.

Jeg håper ikke situasjonen er slik at moren holder igjen fordi hun vil at far / dere skal ta feil og at hun skal ha rett?  Det er veldig synd hvis et evt. anstrengt forhold mellom foreldrene gjør at sønnen ikke får hjelp.  Jeg er ikke fagperson og kan ikke gjette på diagnoser, men all erfaring peker mot at det er mye bedre for ham å bli utredet enn å være "vanskelig" i årevis.  En såpass stor gutt som ikke kommer inn i aktiviteter og sosialt samspill, kan komme til å velge veldig dårlige strategier for å bli sett.

Jeg har en voksen datter og en nesten voksen sønn og har derfor truffet mange barn de siste 25 årene, både "enkle" og veltilpassede og de som har hatt mer problematiske sider.  Jeg kjenner at jeg blir bekymret for denne guttens situasjon hvis han tas ut av all oppfølging og blir stående på sidelinja til sine jevnaldrende, sammen med en mor som helst vil lukke øynene.  Jeg mener ikke å påstå at det er noe alvorlig galt med ham, men uten hjelpen som en riktig diagnose kan føre til, går han glipp av så mye. 

Støtt faren, ikke for å motarbeide moren, men for sønnens skyld.  Det er ikke "slemt" mot verken far eller sønn å åpne førstnevntes øyne for at dette ikke bare er litt på siden av gjennomsnittet.

[Trine]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Takk for svar. Har har vært testet ved BUP, og de forslo videre utredning for ADHD. Men dette motsetter mor seg - hun mener det ikke er noe galt med sønnen. Han har fått timer hos en psykolog, men psykologen ble så sykemeldt og ingen erstatter er satt inn. Mor ønsker også at psykologkontakten skal opphøre.  Jeg er veldig kritisk til at mor kan trenere videre utredning, men akkurat nå står saken i stampe. 

Jeg synes det hele er vanskelig. Jeg opplever at faren (min kjæreste) vakler veldig. Han prøver forsåvidt hardt på å få mor til å gå med på videre utredning. Samtidig virker det mange ganger som om han heller ikke ser at sønnen har vansker, eller i alle fall bagatelliserer dem. Sønnen er enebarn, så harn har ikke andre barn å sammenligne med. Både barnehage og nå skole er bekymret. Mine svigerforeldre (barnets besteforeldre) er også bekymret, de ser de samme trekkene som meg. 

 

 

Anonymkode: c905e...79e

Jo tidligere han får hjelp, jo større er sjansen for at han vil klare seg bra som voksen. Det er veldig egoistisk å nekte sønnen utredning og nødvendig behandling. Konsekvensene av det kan være veldig store.