Redselen.............

[Strikka]

Jeg har skrevet her før - spurt om ulike antidepressiva og om jeg i det hele tatt bør begynne med det igjen...............  Har ikke startet opp igjen med det - vært "stri" og ville klare dette på egenhånd.  Klarer å holde på denne planen i perioder, men pokker nå er jeg så i tvil igjen.  Et helt år har jeg gjort alt "riktig" på veien mot å bli bedre, MEN................

Fy for flate så dårlig jeg har det!!!  Nå er jeg overbevist om at det er både hjernesvulst (tåkesyn, kvalm, trykk i hode og ører, elendig konsentrasjon og hukommelse), lymfekreft (vondt i lysken, under armene og halsen), diabetes eller stoffskifteproblemer.  Hvis legen på dette tidspunktet hadde sagt "beklager - du har bare 1 uke igjen å leve" - så hadde jeg "akseptert" det - på en måte forstått det...............  Jeg vil jo ikke det - vil jo bli bra!!!

Har i et år (siden "moderat depresjon" slo til) gjort alt det riktige - går mellom 5 og 15 km 4-5 ganger i uken, svømmer, sykler, yoga, går på jobb, sover nok, går til massasje.  MEN - jeg har det helt for jævli og blir så fortvilt og sliten at jeg vet snart ikke hvor jeg skal gjøre av meg.  Vi vet jo at fysisk aktivitet er bra - og jeg kan gå milevis (da er jeg rolig og vil bare gå mer og mer og mer), men nå har jeg holdt på som sagt et år og føler ikke nødvendigvis at depresjonen blir bedre.

Skal jeg bare avfinne meg med at det er slik livet mitt blir fra nå av?  At jeg bare såvidt henger med og inni meg er det bare svart og tanker 24/7 om at jeg er alvorlig syk og det er bare et spørsmål om tid før jeg dør rett foran noen (alternativt tar mitt eget liv).  Skal ut på flyreise til helgen og gruer som ei bikkje - gruer fordi jeg er redd for min egen helse.  Redd for å "klikke", redd for at trykket i hodet er noe alvorlig som ikke tåler en flyreise.

Prøver å kaste meg over oppgaver på jobb, men havner hele tiden tilbake til tankekjøret.  Har Sobril liggende rett foran meg, men tar den ikke - våger ikke når jeg er på jobb.

Dette ble mye - og usammenhengende, men har sånt behov for å få det ut.............

[Strikka]

Må legge til at det jeg ønsker respons på - noen ord på - er at depresjon virkelig kan føre til så mange "vondter" og teorier om fysisk sjukdom.  Til tross for stor grad av fysisk fostring............

[Annkarin]

Jeg er likedan ang sykdomsangst

[AnonymBruker]

Jeg har fått diagnosen alvorlig depresjon og jeg hadde store problemer og så svart på alt. Ble anbefalt å begynne med AD og var veldig i tvil på om det var noe jeg ville, men jeg valgte tilslutt å start med AD for jeg fant ut at jeg kan jo ikke få det verre enn jeg har det. Medisin har hjulpet meg mye og jeg var ikke klar over hvor ille jeg hadde hatt det før medisin begynte å virke.

Jeg tror det er verdt et forsøk å ta AD. Du trenger jo ikke å tenke at du skal ta det resten av livet.

Anonymkode: b93ed...c05

[Inner self]

Det høres ut som du har betydelig med angst. Dette finnes det jo hjelp for. Som en som har hatt mye angst, så må jeg si att det har vært lange gode perioder .. Men alt i alt, synes jeg den jævlige angsten er værst av alle fælelser.

[Strikka]

Takk for respons folkens Største bekymringen ift AD er vektøkning da jeg allerede har 20 kg for mye på kroppen - og er i en god driv på vei nedover nå.  Og så er det prøve/feileprobematikken - jeg er i utgangspunktet så sliten og har så lite lyst å påføre kroppen enda større belastninger.

Hadde det enda vært større viten om hvilken AD kroppen min ville respondert bra på (

[Annkarin]

Jeg går ned i vekt med fontex men får det ikke lenger pga mani ved helseangst synes jeg det hjelper å lete etter alternative forklaringer enn kreft , f.eks stramt belte ga press i magen, ikke eggstokkreft .

 

men dette er nok vanskelig å klare som så deprimert 

[Trine]

19 minutter siden, Strikka skrev:

Takk for respons folkens Største bekymringen ift AD er vektøkning da jeg allerede har 20 kg for mye på kroppen - og er i en god driv på vei nedover nå.  Og så er det prøve/feileprobematikken - jeg er i utgangspunktet så sliten og har så lite lyst å påføre kroppen enda større belastninger.

Hadde det enda vært større viten om hvilken AD kroppen min ville respondert bra på (

Er vektøkning vanlig ved AD, trodde det var AP som var drepen for vekta jeg. Jeg har prøvd efexor og går nå på cipralex. Har gått ned i vekt, men det tror jeg skyldes Strattera. Da jeg gikk på Efexor holdt vekta seg stabil.

[Strikka]

• Jeg la i alle fall på meg av Efexor (så skal det sies at jeg hadde gått ned 27 kg rett i forkant - pga depresjon)  Er redd jeg enda har senvirkninger av den medisinen og er derfor livredd for å begynne på noe igjen.  Så egentlig bør jeg bare holde kjeft - og avfinne meg med å ha det helt jævli

[Inner self]

Fontex er den medisinen de gir til anorektikere. Nettopp pga att de går med på det, da den har lite eller ingen vektproblematikk. Jeg er ikke lege da, men jeg har hørt dette flere ganger på div fora.

[Annkarin]

Første gang jeg fikk fontex gikk jeg ned 5 kg, andre gang 9 kg. Men begge gangene ble jeg stoppet av at jeg ble satt på zyprexa etterpå da den første til mere svingninger eller mani. Dette er veldig kjipt. Tror jeg skal gjøre et nytt forsøk når det er lengre siden jeg har hatt mani, da på minste dose og sammen med min abilify i stor dose.

[AnonymBruker]

1 time siden, Trine skrev:

Er vektøkning vanlig ved AD, trodde det var AP som var drepen for vekta jeg. Jeg har prøvd efexor og går nå på cipralex. Har gått ned i vekt, men det tror jeg skyldes Strattera. Da jeg gikk på Efexor holdt vekta seg stabil.

Ja, vektøkning er en svært vanlig bivirkning av AD. Opplevde det både på Cipralex og Zoloft. 

Anonymkode: 65e2d...d85

[Strikka]

Bruker google og erfaringer fra brukere som "rus".  Har dager da jeg klarer svært lite annet enn å lese om erfaringer, historier, bruk av ad, råd og annet folk skriver.  Helt merkelig hvordan det kan være en "rus" (ruser meg ikke på noe annet).  Sobrilen ligger foran meg, men våger ikke ta den engang   Hvordan skal jeg noengang bli overbevist om at det er riktig for meg å begynne på ad?  Har en psykolog som også holder igjen så hun kommer IKKE til å dytte i den retningen, men mulig hun hadde endret oppfatning om hun hadde lest det jeg skriver her inne.

Jeg holder en knapp på at en depresjon varer i ett år - for det året har gått snart nå!!!!