NHD - Urinretensjon som bivirkning

[Tandorini]

Hei!

Da jeg gikk på Efexor for mange år siden opplevde jeg urinretensjon (hovedsaklig vegring), og det var et betydelig problem. I Felleskatalogen beskrives det som "vanlig" innen bivirkninger. Det gikk fort over etter seponering.

På 3-400 mg Seroquel opplevde jeg det samme. Fra et par timer etter inntak til omtrent 12 timer etter var vannlating så godt som umulig. Dette bedret seg etter måneder på 400 mg, selv om det er en viss tendens fortsatt. Dette går inn under "Mindre vanlige" bivirkninger. Her også hovedsaklig problemer med å komme i gang.

Nå har jeg startet opp på Wellbutrin. Urinretensjon her går inn under "Svært sjeldne" bivirkninger. De siste ukene har jeg likevel hatt tiltakende urinretensjon. Det å komme i gang er vanskelig, men også det er også problemer med urinflow. Jeg tror jeg i mange tilfeller har residualurin.

Er det slik at hvis man først er utsatt for å få urinretensjon, så er dette en bivirkning man fort får, selv om noen preparater har det som svært sjelden bivirkning?

Dette er et problem nå, men om det er en bivirkning av Wellbutrin så håper jeg det vil gå over etter enda noen uker/måneder. Dersom det derimot ikke er Wellbutrin så skulle jeg sikkert vært til lege for å utrede dette. Jeg håper på å slippe det.

Det er ingen mistanke om UVI, og jeg har heller aldri vært plaget av det. (Hatt det én gang i løpet av livet.)

Er det som kan hjelpe på plagene, eller må jeg bare stå i det til det går over? (Dersom det viser seg å være bivirkning.)

[AnonymBruker]

Jeg har hatt (og har) urinretensjon, og for meg har det blitt en permanent urinveisinfeksjon. Det er svært uvanlig. Det som brukes mest i dag er engangskateter. Jeg maktet ikke det pga. overgrep og nå har de lagt inn subrapubisk kateter. Men som sagt, engangskateterisering er løsning når du absolutt ikke får til å tisse selv.

Anonymkode: 4a905...181

[Tandorini]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har hatt (og har) urinretensjon, og for meg har det blitt en permanent urinveisinfeksjon. Det er svært uvanlig. Det som brukes mest i dag er engangskateter. Jeg maktet ikke det pga. overgrep og nå har de lagt inn subrapubisk kateter. Men som sagt, engangskateterisering er løsning når du absolutt ikke får til å tisse selv.

Anonymkode: 4a905...181

Det er ingen tvil om at det er en form for urinretensjon, iallfall. Men om det har klar sammenheng med medisiner og det ikke vil gi seg, så må man jo veie opp fordeler og ulemper med depresjon vs. urinretensjon. Dersom det er slik at jeg er veldig utsatt for å få bivirkningen urinretensjon, selv om det er færre enn én av tusen så er det veldig begrenset med hva jeg kan bytte til også. Får håpe det går over!

[AnonymBruker]

10 timer siden, Tandorini skrev:

én medisin, trenger det ikke nødvendigvis bli det på en annen medisin selv om det står oppført som bivirkning. Vi har ulik effekt og ulike bivirkninger.

 

Nå skal det sies, at urinkateter for kvinner har blitt svært små og kan lett tas med i en lomme eller i en veske. Det dekkes på blå reseptordningen. Da er det svært liten fare for urinveisinfeksjon.

 

Du må passe på at blæren ikke blir for stor (dvs. 1.000-1.500 ml. Det kan være skadelig...

 

Du må huske at selv om urinretensjon står som svært uvanlig bivirkning på

Anonymkode: 4a905...181

[Tandorini]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Du må huske at selv om urinretensjon står som svært uvanlig bivirkning på

Anonymkode: 4a905...181

Ja, det er det jeg spekulerer i, om det er slik at jeg svært lett vil få det, ettersom jeg allerede har opplevd det på flere hjelpemidler.

Jeg er helsepersonell og svært vant med kateterisering, men ønsker ikke å bli en av dem som må gjøre det likevel. Som sagt, håper det går over av seg selv, hvis ikke må man revurdere medisinene om noen måneder.

Takk for svar!

[AnonymBruker]

Jeg har valgt å stå på medisin, men pga. traumer får jeg det ikke til med engangskateterisering, og i mitt tilfelle har man da gått for SPK pga. mindre smerter og mindre UVI.

Anonymkode: 4a905...181

[Tandorini]

Etter at jeg startet opp med Cipralex i forrige uke var det tydeligvis "siste dråpen". Ytterligere urinretensjon. Så ser absolutt ut som at jeg er svært disponert for urinretensjon, uansett hvor sjelden det forekommer på enkeltmedikamentene. Var på legevakta i går og ble SIKet for 1100 ml (!). Ekstreme smerter ved SIK gjør det umulig å gjennomføre hyppig, så Cipralexen må bare vekk. Legen sa jeg kan få morfin først om jeg trenger SIK igjen, men kan jo ikke holde på sånn flere ganger om dagen.

[frosken]

4 minutter siden, Tandorini skrev:

Etter at jeg startet opp med Cipralex i forrige uke var det tydeligvis "siste dråpen". Ytterligere urinretensjon. Så ser absolutt ut som at jeg er svært disponert for urinretensjon, uansett hvor sjelden det forekommer på enkeltmedikamentene. Var på legevakta i går og ble SIKet for 1100 ml (!). Ekstreme smerter ved SIK gjør det umulig å gjennomføre hyppig, så Cipralexen må bare vekk. Legen sa jeg kan få morfin først om jeg trenger SIK igjen, men kan jo ikke holde på sånn flere ganger om dagen.

1100 ml er jo en ekstrem mengde, så du kan i alle fall ikke fortsette som før. Av og til kan noen ukers selvkaterisering gjøre at blærefunksjonen normaliseres helt igjen, men hvorvidt det er aktuelt for deg, aner jeg jo ikke. Jeg selvkateriserte selv en kort periode for flere år siden og skjønner ikke helt hvorfor det gjør så vondt for deg. Har du blitt utstyrt med passende katetere og fått god opplæring?

[frosken]

Den ‎15‎.‎06‎.‎2016 at 13.17, AnonymBruker skrev:

Jeg har valgt å stå på medisin, men pga. traumer får jeg det ikke til med engangskateterisering, og i mitt tilfelle har man da gått for SPK pga. mindre smerter og mindre UVI.

Anonymkode: 4a905...181

Jeg håper for din del at det er lagt en langsiktig plan mht hvordan du etter hvert skal kunne få normalisert blærefunksjonen igjen og slippe SPK.  De tilfellene jeg har sett hvor SPK har blitt benyttet, har ikke endt bra. Etter mye om og men - med infeksjoner, smerter osv - har de blitt stomioperert.

[Tandorini]

Et øyeblikk siden, frosken skrev:

1100 ml er jo en ekstrem mengde, så du kan i alle fall ikke fortsette som før. Av og til kan noen ukers selvkaterisering gjøre at blærefunksjonen normaliseres helt igjen, men hvorvidt det er aktuelt for deg, aner jeg jo ikke. Jeg selvkateriserte selv en kort periode for flere år siden og skjønner ikke helt hvorfor det gjør så vondt for deg. Har du blitt utstyrt med passende katetere og fått god opplæring?

Jeg er selv helsepersonell og har kateterisert pasienter sikkert hundrevis, om ikke tusen ganger. Har aldri opplevd at noen har hatt så intense smerter som jeg hadde igår. Jeg forsøkte hjemme dagen før, og fikk det til, men det var ekstremt smertefullt. Derfor måtte jeg dra på legevakta dagen etter for å få hjelp. Det var minst like vondt da. Det er første gang i voksen alder at jeg har grått av smerte. Det var derfor legen sa at neste gang kan jeg få morfin. Han foreslo først å legge inn et kateter, iallfall gjennom helgen. Men bare sykepleieren såvidt rørte borti engangskateteret så var det helt forferdelig vondt, så jeg tviler på at det lar seg gjøre å ha et liggende inne. Selvkateterisering er ganske enkelt ikke mulig, tror jeg.

Det hele er nok medikamentutløst. Siste dråpen ble da Cipralex ble lagt til for noen dager siden. Så jeg har slitt en stund, men over hode ikke på denne måten. Har ikke oppsøkt lege før i går.

[frosken]

2 minutter siden, Tandorini skrev:

Jeg er selv helsepersonell og har kateterisert pasienter sikkert hundrevis, om ikke tusen ganger. Har aldri opplevd at noen har hatt så intense smerter som jeg hadde igår. Jeg forsøkte hjemme dagen før, og fikk det til, men det var ekstremt smertefullt. Derfor måtte jeg dra på legevakta dagen etter for å få hjelp. Det var minst like vondt da. Det er første gang i voksen alder at jeg har grått av smerte. Det var derfor legen sa at neste gang kan jeg få morfin. Han foreslo først å legge inn et kateter, iallfall gjennom helgen. Men bare sykepleieren såvidt rørte borti engangskateteret så var det helt forferdelig vondt, så jeg tviler på at det lar seg gjøre å ha et liggende inne. Selvkateterisering er ganske enkelt ikke mulig, tror jeg.

Det hele er nok medikamentutløst. Siste dråpen ble da Cipralex ble lagt til for noen dager siden. Så jeg har slitt en stund, men over hode ikke på denne måten. Har ikke oppsøkt lege før i går.

Dette høres fryktelig vondt ut :-( Burde du ikke få en urolog til å se på dette snarest? Selv om årsaken til dårlig blærefunksjon sannsynligvis er medikamentutløst, så tror jeg at jeg ville ha ønsket å være sikkert på at det ikke også ligger noe annet til grunn for både smertene og retensjonen. 

[Tandorini]

4 minutter siden, frosken skrev:

Dette høres fryktelig vondt ut :-( Burde du ikke få en urolog til å se på dette snarest? Selv om årsaken til dårlig blærefunksjon sannsynligvis er medikamentutløst, så tror jeg at jeg ville ha ønsket å være sikkert på at det ikke også ligger noe annet til grunn for både smertene og retensjonen. 

Sykepleieren mente at det så litt rødt ut rundt urinrørsåpningen. Legen kikket på det og syntes ikke det så så urovekkende ut, innenfor normalen. Selv tror jeg kanskje det var at jeg vasket meg ekstremt grundig før jeg oppsøkte legevakt.

Jeg har hatt skyhøy terskel for å oppsøke lege for noe såpass intimt som dette. Men nå som jeg først har gjort det, og vært gjennom at noen har sett på det og SIKet meg, så er jeg litt mer åpen for å undersøke videre. Det var ikke så ille som jeg så for meg, bortsett fra smertene, selvsagt.

Jeg er ikke på noen måte ute av depresjonen, det er derfor nye medikamenter blir utprøvd. Det er vel ikke til å legge skjul på at fysiske plager blir ignorert når det stormer som verst psykisk. Det er nok leger og nok strev i hverdagen fra før, om jeg ikke skal begynne å utrede fysiske plager også. Men som sagt, det blir litt enklere nå som jeg først har oppsøkt lege én gang.

Har avtale med legevakta om at jeg skal komme dit i dag om det er full stopp igjen, men jeg tror det går greit nok så langt.

Skal på jobb på tirsdag. Får blærescanne meg selv for å se hvor ille det er, og så vurdere å oppsøke lege etter det. (Med mindre det blir full stopp igjen, selvsagt.)

(Er det rart leger synes det er vanskelig å behandle annet helsepersonell? )

[frosken]

3 minutter siden, Tandorini skrev:

Sykepleieren mente at det så litt rødt ut rundt urinrørsåpningen. Legen kikket på det og syntes ikke det så så urovekkende ut, innenfor normalen. Selv tror jeg kanskje det var at jeg vasket meg ekstremt grundig før jeg oppsøkte legevakt.

Jeg har hatt skyhøy terskel for å oppsøke lege for noe såpass intimt som dette. Men nå som jeg først har gjort det, og vært gjennom at noen har sett på det og SIKet meg, så er jeg litt mer åpen for å undersøke videre. Det var ikke så ille som jeg så for meg, bortsett fra smertene, selvsagt.

Jeg er ikke på noen måte ute av depresjonen, det er derfor nye medikamenter blir utprøvd. Det er vel ikke til å legge skjul på at fysiske plager blir ignorert når det stormer som verst psykisk. Det er nok leger og nok strev i hverdagen fra før, om jeg ikke skal begynne å utrede fysiske plager også. Men som sagt, det blir litt enklere nå som jeg først har oppsøkt lege én gang.

Har avtale med legevakta om at jeg skal komme dit i dag om det er full stopp igjen, men jeg tror det går greit nok så langt.

Skal på jobb på tirsdag. Får blærescanne meg selv for å se hvor ille det er, og så vurdere å oppsøke lege etter det. (Med mindre det blir full stopp igjen, selvsagt.)

(Er det rart leger synes det er vanskelig å behandle annet helsepersonell? )

Tendensen til "do it yourself" høres ut til å være i overkant høy hos deg;-) Er jo fornuftig å følge med på resturin ved å gjøre blærescanning selv, - men for meg høres det ut som om du bør få en spesialistvurdering innen rimelig tid. "Litt rødt rundt urinrørsåpningen"  kan vel ikke forklare så sterke smerter som du hadde? 

[Tandorini]

8 minutter siden, frosken skrev:

Tendensen til "do it yourself" høres ut til å være i overkant høy hos deg;-) Er jo fornuftig å følge med på resturin ved å gjøre blærescanning selv, - men for meg høres det ut som om du bør få en spesialistvurdering innen rimelig tid. "Litt rødt rundt urinrørsåpningen"  kan vel ikke forklare så sterke smerter som du hadde? 

DIY står sterkt, ja! Får vel begynne å la andre slippe litt til også. Jeg er tross alt ikke lege. Jeg kjenner faktisk en urolog gjennom jobben. Kanskje jeg får henne til å være med på DIY-prosjektet.

Nei, smertene kan nok ikke forklares av litt lokal irritasjon. Og i og med at jeg har hatt problemer med urinstrømmen en periode, så kan det jo faktisk være at det er en slags obstruksjon inni der. Jeg glemte å spørre sykepleieren om hun opplevde motstand da hun SIKet, for det gjorde jeg da jeg gjorde det selv. Legevaktslegen sa at om det ble full stopp igjen og at SIK ikke lar seg gjennomføre på grunn av smertene, så må jeg legges inn. Det har jeg ingen planer om.

Nei, jeg får vel bearbeide meg selv til å oppsøke fastlegen til uka.

Takk for svar.

[frosken]

19 minutter siden, Tandorini skrev:

DIY står sterkt, ja! Får vel begynne å la andre slippe litt til også. Jeg er tross alt ikke lege. Jeg kjenner faktisk en urolog gjennom jobben. Kanskje jeg får henne til å være med på DIY-prosjektet.

Nei, smertene kan nok ikke forklares av litt lokal irritasjon. Og i og med at jeg har hatt problemer med urinstrømmen en periode, så kan det jo faktisk være at det er en slags obstruksjon inni der. Jeg glemte å spørre sykepleieren om hun opplevde motstand da hun SIKet, for det gjorde jeg da jeg gjorde det selv. Legevaktslegen sa at om det ble full stopp igjen og at SIK ikke lar seg gjennomføre på grunn av smertene, så må jeg legges inn. Det har jeg ingen planer om.

Nei, jeg får vel bearbeide meg selv til å oppsøke fastlegen til uka.

Takk for svar.

Tror nesten du må avlegge rapport i løpet av uka om hvilke tiltak du har iverksatt;-) Jeg synes full stopp er et litt for heftig symptom til utelukkende DIY-virksomhet. 

[Tandorini]

1 time siden, frosken skrev:

Tror nesten du må avlegge rapport i løpet av uka om hvilke tiltak du har iverksatt;-) Jeg synes full stopp er et litt for heftig symptom til utelukkende DIY-virksomhet. 

Hehe, måtte smile litt nå. Hvem vet, å komme seg ut av en depresjon handler mye om å flytte fokus. En kan godt si at jeg lykkes med å flytte fokus denne helga!

[AnonymBruker]

19 timer siden, frosken skrev:

Jeg håper for din del at det er lagt en langsiktig plan mht hvordan du etter hvert skal kunne få normalisert blærefunksjonen igjen og slippe SPK.  De tilfellene jeg har sett hvor SPK har blitt benyttet, har ikke endt bra. Etter mye om og men - med infeksjoner, smerter osv - har de blitt stomioperert.

Nei, ingen langsiktig plan. bare å behandle her og nå. smertestillende A/b-preparater når det trengs.

Anonymkode: 4a905...181

[frosken]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, ingen langsiktig plan. bare å behandle her og nå. smertestillende A/b-preparater når det trengs.

Anonymkode: 4a905...181

De jeg har kjent som har fått SPK og hatt det over en lengre periode, skulle ha gjort mye for at andre alternativer var blitt valgt innledningsvis. Håper for din del at fagpersoner tenker langsiktig slik at dette ikke blir en varig løsning.

[Tandorini]

Den 19.6.2016 at 11.35, frosken skrev:

Tror nesten du må avlegge rapport i løpet av uka om hvilke tiltak du har iverksatt;-) Jeg synes full stopp er et litt for heftig symptom til utelukkende DIY-virksomhet. 

Vel, som evig optimist tok jeg medisinen enda to dager til. Så det ble tre kvelder på rad på legevakta. De to siste med Ketorax og Stesolid i.v. for å kunne gjennomføre SIK. Til slutt lærte jeg, faktisk. Nå begynner det å gå seg til.

Var også til fastlegen på akuttime, jeg blir henvist til cystoskopi for å finne ut hva som er galt med tanke på hvor smertefullt det var.

Legevaktslegen (på kvelden etter timen hos fastlegen) mente at jeg kanskje skulle vært til ø-hjelp hos urolog, men vi ble enige om å gi det en dag eller to til, og nå ser det jo faktisk ut til at det går seg til, når jeg har seponert medisinen.

Det slo meg, der jeg lykkelig spankulerte ut fra legevakta de to siste gangene. Hvem trenger psykofarmaka, når det finnes Ketorax?

[frosken]

1 minutt siden, Tandorini skrev:

Vel, som evig optimist tok jeg medisinen enda to dager til. Så det ble tre kvelder på rad på legevakta. De to siste med Ketorax og Stesolid i.v. for å kunne gjennomføre SIK. Til slutt lærte jeg, faktisk. Nå begynner det å gå seg til.

Var også til fastlegen på akuttime, jeg blir henvist til cystoskopi for å finne ut hva som er galt med tanke på hvor smertefullt det var.

Legevaktslegen (på kvelden etter timen hos fastlegen) mente at jeg kanskje skulle vært til ø-hjelp hos urolog, men vi ble enige om å gi det en dag eller to til, og nå ser det jo faktisk ut til at det går seg til, når jeg har seponert medisinen.

Det slo meg, der jeg lykkelig spankulerte ut fra legevakta de to siste gangene. Hvem trenger psykofarmaka, når det finnes Ketorax?

Hehe... det sies at ketorax virker på det meste - i en times tid i det minste;-)

Bra at du er henvist til cystoskopi!