Dere med traumer; er tankene dine på handlingene tilstede "hele tiden"?

[AnonymBruker]

Mine traumer (seksuelle krenkelser som barn) "slo til for fullt" da jeg ble alvorlig deprimert som godt voksen. Nå går tankene dit veldig ofte/mange ganger til dagen/lurer i bakgrunnen. Prøver å fokusere på andre ting/her og nå.

Anonymkode: 2dbf4...608

[AnonymBruker]

Nei. Leter aldri etter de tankene. Jeg sliter mest med følelsesmessige flashback uten bilder. Bildene dytter jeg unna; de plager meg ikke. Bilder betyr ingenting. Det er følelsene som skaper problemer for meg.

Anonymkode: ca5dc...07c

[AnonymBruker]

Ja, mine tanker går også til minnene mange ganger om dagen. Har blitt litt bedre etter at jeg begynte i traumeterapi privat mens jeg venter på plass på Modum. 

Anonymkode: 3336a...771

[Fru2020]

Jeg gikk ut av et voldelig ekteskap i 2018. De første årene både tenkte jeg og drømte om det daglig. Så tenkte jeg mindre på det til daglig, bare flashbacks ved enkelte lyder og lukter. Så var det mareritt en periode. Nå det siste året har marerittene gått over til å være ikke skumle drømmer lenger. Det vil si at jeg fremdeles drømmer om min eksmann stort sett hver natt, men nå drømmer jeg ikke at han skal drepe meg. Nå er det drømmer hvor han irriterer meg. Hvor jeg er sint på han. Eller at jeg forteller familien hans alt han har gjort.

Jeg har derfor bedt dps ta vekk ptsd. Jeg bearbeider åpenbart enda, men det er på et helt annet nivå.

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (47 minutter siden):

Jeg gikk ut av et voldelig ekteskap i 2018. De første årene både tenkte jeg og drømte om det daglig. Så tenkte jeg mindre på det til daglig, bare flashbacks ved enkelte lyder og lukter. Så var det mareritt en periode. Nå det siste året har marerittene gått over til å være ikke skumle drømmer lenger. Det vil si at jeg fremdeles drømmer om min eksmann stort sett hver natt, men nå drømmer jeg ikke at han skal drepe meg. Nå er det drømmer hvor han irriterer meg. Hvor jeg er sint på han. Eller at jeg forteller familien hans alt han har gjort.

Jeg har derfor bedt dps ta vekk ptsd. Jeg bearbeider åpenbart enda, men det er på et helt annet nivå.

Så vondt det må ha vært! Hadde dere barn sammen? Jeg tenker at jeg må få snakket litt ut om opplevelsene,  kanskje hente frem noen følelser knyttet til det, om det er mulig. Før jeg får lukket kapittelet for godt.

Anonymkode: 2dbf4...608

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så vondt det må ha vært! Hadde dere barn sammen? Jeg tenker at jeg må få snakket litt ut om opplevelsene,  kanskje hente frem noen følelser knyttet til det, om det er mulig. Før jeg får lukket kapittelet for godt.

Anonymkode: 2dbf4...608

Ja, vi har en sønn.

For meg hjalp det å snakke om det, men har ikke snakket så mye med helsepersonell om det fordi det har blitt for heftig. Det har heller blitt små drypp. Behandler jeg hadde nå sist mente at jeg ikke skulle bringe frem følelsene jeg har rundt det fordi det blir for mye av det.

Det som har vært viktigst for meg har vært fokus på nervesystemet særlig vagusnerven. Jeg har bevisst jobbet med å styrke vagusnerven og å roe nervesystemet. 

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (5 timer siden):

Ja, vi har en sønn.

For meg hjalp det å snakke om det, men har ikke snakket så mye med helsepersonell om det fordi det har blitt for heftig. Det har heller blitt små drypp. Behandler jeg hadde nå sist mente at jeg ikke skulle bringe frem følelsene jeg har rundt det fordi det blir for mye av det.

Det som har vært viktigst for meg har vært fokus på nervesystemet særlig vagusnerven. Jeg har bevisst jobbet med å styrke vagusnerven og å roe nervesystemet. 

Jeg jobber litt med det sammen med terapeut. For meg har det ligget undertrykt i 35 år, så jeg kjenner ikke på noe følelser rundt det. Hvordan jobber du for å roe ned nervesystemet?

Anonymkode: 2dbf4...608

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg jobber litt med det sammen med terapeut. For meg har det ligget undertrykt i 35 år, så jeg kjenner ikke på noe følelser rundt det. Hvordan jobber du for å roe ned nervesystemet?

Anonymkode: 2dbf4...608

Jeg gjør masse forskjellig. Tror ikke det holder med en ting; vaguspust, restorativ yoga, meditasjon, badstu, kaldt bad, synge, kroppskontakt.. 

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (10 minutter siden):

Jeg gjør masse forskjellig. Tror ikke det holder med en ting; vaguspust, restorativ yoga, meditasjon, badstu, kaldt bad, synge, kroppskontakt.. 

Kroppskontakt med andre eller deg selv? Fine tips, takk 😘jeg har liksom ikke hatt sånn tro på disse tingene før, men det er nok noe i det!

Anonymkode: 2dbf4...608

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Kroppskontakt med andre eller deg selv? Fine tips, takk 😘jeg har liksom ikke hatt sånn tro på disse tingene før, men det er nok noe i det!

Anonymkode: 2dbf4...608

Kroppskontakt med andre. Hvis du ikke har noen å ha kroppskontakt med så er det å få massasje et alternativ. Å svømme gir deg også et jevnt trykk over kroppen så det kan hjelpe.

Alt jeg nevner er forskningsbaserte råd. Det er anerkjente metoder for å roe nervesystemet.

En bonus som har skjedd i mitt liv var at etter at jeg bestemte meg for å ta vare på nervesystemet mitt så har jeg faktisk fått bedre selvfølelse. Det å gjøre alle disse tingene for meg selv har fått det til å gro fram en tanke om at jeg er verdt å ta vare på. Jeg er blitt betydelig friskere psykisk.

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (32 minutter siden):

Kroppskontakt med andre. Hvis du ikke har noen å ha kroppskontakt med så er det å få massasje et alternativ. Å svømme gir deg også et jevnt trykk over kroppen så det kan hjelpe.

Alt jeg nevner er forskningsbaserte råd. Det er anerkjente metoder for å roe nervesystemet.

En bonus som har skjedd i mitt liv var at etter at jeg bestemte meg for å ta vare på nervesystemet mitt så har jeg faktisk fått bedre selvfølelse. Det å gjøre alle disse tingene for meg selv har fått det til å gro fram en tanke om at jeg er verdt å ta vare på. Jeg er blitt betydelig friskere psykisk.

Det er veldig interessant! Jeg har veldig lav selvfølelse og har alltid hatt det. Nydelig å høre at dette har hjulpet på psyken din!

Anonymkode: 2dbf4...608

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Det er veldig interessant! Jeg har veldig lav selvfølelse og har alltid hatt det. Nydelig å høre at dette har hjulpet på psyken din!

Anonymkode: 2dbf4...608

Da utfordrer jeg deg til å begynne å gjøre små ting for å ta vare på deg selv.

Da jeg startet opp så startet jeg med spakveld hver søndag. Ansiktsmaske, fotbad, kroppskrubb og mange gode lukter. Så utvidet jeg til nye ting etterhvert. 

[AnonymBruker]

Nydelig! Har du hatt utfordring med selvhat? Jeg er kommet et stykke på fra det, ved hjelpe av medisiner og litt terapi, men jeg kjenner at jeg holder tilbake. Hvordan har du eventuelt jobbet med dette?

Anonymkode: 2dbf4...608

[Sokk]

AnonymBruker skrev (På 13.6.2026 den 11.39):

Mine traumer (seksuelle krenkelser som barn) "slo til for fullt" da jeg ble alvorlig deprimert som godt voksen. Nå går tankene dit veldig ofte/mange ganger til dagen/lurer i bakgrunnen. Prøver å fokusere på andre ting/her og nå.

Anonymkode: 2dbf4...608

Da jeg ble deprimert fikk jeg mange tanker om at jeg var verdiløs, under alle andre etc. Da kom plutselig tidligere traumer opp igjen, fordi de beviste og bekreftet hvorfor jeg var sånn. Jeg ble mye mer opptatt av dem (etter å ha forsøkt å tenke minst mulig på det i mange år). I tillegg ble jeg bombardert av andre mer ordinære men vonde minner som også bekreftet de depressive tankene mine. Så det var ikke bare traumer som kom opp.

Nå har jeg det bedre psykisk og traumene plager meg ikke så mye lenger. Jeg tenker ikke på dem og jeg blir ikke bombardert av noen typer vonde minner.

Så: får man depresjon fordi traumene kommer opp, eller kommer traumene opp igjen fordi man har depresjon? Jeg vet ikke, men hos meg tror jeg depresjonen var det viktigste og at traumene bare var et av depresjonens våpen mot meg.  

[AnonymBruker]

Sokk skrev (2 timer siden):

Da jeg ble deprimert fikk jeg mange tanker om at jeg var verdiløs, under alle andre etc. Da kom plutselig tidligere traumer opp igjen, fordi de beviste og bekreftet hvorfor jeg var sånn. Jeg ble mye mer opptatt av dem (etter å ha forsøkt å tenke minst mulig på det i mange år). I tillegg ble jeg bombardert av andre mer ordinære men vonde minner som også bekreftet de depressive tankene mine. Så det var ikke bare traumer som kom opp.

Nå har jeg det bedre psykisk og traumene plager meg ikke så mye lenger. Jeg tenker ikke på dem og jeg blir ikke bombardert av noen typer vonde minner.

Så: får man depresjon fordi traumene kommer opp, eller kommer traumene opp igjen fordi man har depresjon? Jeg vet ikke, men hos meg tror jeg depresjonen var det viktigste og at traumene bare var et av depresjonens våpen mot meg.  

Jeg fikk også en sterk følelse av å være mindreverdig og verdiløs. Egentlig noe jeg alltid har kjent på, bare at det da ble overveldende og intenst. Har du noen gang jobbet deg igjennom traumene med terapeut eller delt de med en du er trygg på?

Anonymkode: 2dbf4...608

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Nydelig! Har du hatt utfordring med selvhat? Jeg er kommet et stykke på fra det, ved hjelpe av medisiner og litt terapi, men jeg kjenner at jeg holder tilbake. Hvordan har du eventuelt jobbet med dette?

Anonymkode: 2dbf4...608

Jeg har nok ikke hatt et generelt selvhat. Jeg har vært fornøyd med noen deler og hatt veldig skam knyttet til andre deler.

For meg handlet alt om å begynne å gjøre gode ting for meg selv. Mindfull self compassion ble et verktøy. Jeg begynte også i et miljø (yoga) hvor fokuset var veldig på egenverdi og eget velvære. Det betydde noe for meg når vi lå i en stilling og instruktøren kom og la teppe over de bare føttene eller en pute der det var nødvendig (restorativ yoga) Alt var liksom lagt tilrette for å ta vare på meg. Det hadde jeg aldri gjort før. Jeg har brukt ca 4 år på den forvandlingen og jeg har fremdeles en vei å gå. Men jeg er mye friskere, har stor egenkjærlighet og våger å sette meg selv i sentrum. Og med det har jeg blitt en bedre person også for andre

Endret 23 timer siden av Fru2020

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (11 minutter siden):

Jeg har nok ikke hatt et generelt selvhat. Jeg har vært fornøyd med noen deler og hatt veldig skam knyttet til andre deler.

For meg handlet alt om å begynne å gjøre gode ting for meg selv. Mindfull self compassion ble et verktøy. Jeg begynte også i et miljø (yoga) hvor fokuset var veldig på egenverdi og eget velvære. Det betydde noe for meg når vi lå i en stilling og instruktøren kom og la teppe over de bare føttene eller en pute der det var nødvendig (restorativ yoga) Alt var liksom lagt tilrette for å ta vare på meg. Det hadde jeg aldri gjort før. Jeg har brukt ca 4 år på den forvandlingen og jeg har fremdeles en vei å gå. Men jeg er mye friskere, har stor egenkjærlighet og våger å sette meg selv i sentrum. Og med det har jeg blitt en bedre person også for andre

Kan du si noe om hvordan du har blitt en bedre person for andre? Jeg har ikke alle år gitt alt for familien og utslettet meg selv. Har gitt masse, masse omsorg og kjærlighet og null til meg selv. Ser nå etterpå at det er et dårlig forbilde for ungene. 

Anonymkode: 2dbf4...608

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Kan du si noe om hvordan du har blitt en bedre person for andre? Jeg har ikke alle år gitt alt for familien og utslettet meg selv. Har gitt masse, masse omsorg og kjærlighet og null til meg selv. Ser nå etterpå at det er et dårlig forbilde for ungene. 

Anonymkode: 2dbf4...608

Jeg har fått en større ro i meg selv så jeg trenger ikke bevise noen. Jeg klarer da bedre å være tilstede for den andre enn før. Selv om jeg også alltid har gjort alt for andre. Men nå ligger egenkjærligheten min i bunn så da har jeg på en måte mer å gi. Jeg trenger ikke bevise noe. Klarer ikke helt beskrive det. Og så har jeg lært mye om hvordan møte meg selv når jeg har det vanskelig (mindfull self compassion) og det har jeg kunnet bruke i møte med andre også. Jeg er blitt en enda bedre mor fordi jeg møter han på en mye bedre måte.

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (15 minutter siden):

Jeg har fått en større ro i meg selv så jeg trenger ikke bevise noen. Jeg klarer da bedre å være tilstede for den andre enn før. Selv om jeg også alltid har gjort alt for andre. Men nå ligger egenkjærligheten min i bunn så da har jeg på en måte mer å gi. Jeg trenger ikke bevise noe. Klarer ikke helt beskrive det. Og så har jeg lært mye om hvordan møte meg selv når jeg har det vanskelig (mindfull self compassion) og det har jeg kunnet bruke i møte med andre også. Jeg er blitt en enda bedre mor fordi jeg møter han på en mye bedre måte.

Takk. Jeg har det bedre med meg selv enn jeg har hatt under dyp depresjon, men strever fortsatt med bla mye skam og strever med å ta plass. Har forstått at det er vanlig at man skal sin plass så jeg øver meg litt på jobb hver dag. 

Anonymkode: 2dbf4...608