Besøk av anorektiker

[AnonymBruker]

Hvordan forholder jeg meg til en venn med anoreksi som vil besøke meg et par dager nå i sommer? Ærlig talt har jeg mest lyst til å si nei, men jeg synes det er vanskelig å si fra at det er på grunn av anoreksien. Et par ganger tidligere har jeg brukt andre unnskyldninger for at det ikke passer. Det er begrenset hvor lenge jeg kan bruke bortforklaringer. Av erfaring er det vanskelig å forholde seg til noen som har et så forstyrret forhold til mat og ikke minst blir det verre når det er over flere dager hvor jeg er verten og vi skal prøve å ha det hyggelig. Å lage en hyggelig sosial setting med mat er for meg veldig viktig. Hva skal jeg gjøre? Er det innafor å si rett ut til folk hvorfor man ikke vil ha dem på besøk. 

Anonymkode: 16a2a...7c7

[tilstede]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan forholder jeg meg til en venn med anoreksi som vil besøke meg et par dager nå i sommer? Ærlig talt har jeg mest lyst til å si nei, men jeg synes det er vanskelig å si fra at det er på grunn av anoreksien. Et par ganger tidligere har jeg brukt andre unnskyldninger for at det ikke passer. Det er begrenset hvor lenge jeg kan bruke bortforklaringer. Av erfaring er det vanskelig å forholde seg til noen som har et så forstyrret forhold til mat og ikke minst blir det verre når det er over flere dager hvor jeg er verten og vi skal prøve å ha det hyggelig. Å lage en hyggelig sosial setting med mat er for meg veldig viktig. Hva skal jeg gjøre? Er det innafor å si rett ut til folk hvorfor man ikke vil ha dem på besøk. 

Anonymkode: 16a2a...7c7

Er du en god venn sier du vel ikke nei til å ta imot besøk fordi om hun sliter med anoreksi. Det er greit nok at det er viktig for deg med hyggelige settinger hvor mat er viktig, men du kan vel overleve noen dager uten den gleden. Ellers kan du lage mat som vanlig, så kan din venn spise det hun vil. Hvis alle skulle tenkt som deg ville jo ingen være i nærheten av mennesker med anoreksi. Og her er det snakk om et menneske som sliter og som du kaller venn. Men du kan vel være ærlig med din venn og si hvordan du har det, så kan dere snakke om hvordan dere skal løse matsituasjonen på best mulig måte. Det er jo bare snakk om et par dager. Det er mye som kan ordne seg om en sammen legger hodene i bløt.

[AnonymBruker]

Vi er venner men ikke nære venner. 

Skal jeg tilpasse meg hennes sykdom? Et par dager er mer enn nok når hun sier nei til omtrent all mat og problemene det medfører seg. For å være helt ærlig er det ikke mye hyggelig. 

Anonymkode: 16a2a...7c7

[frosken]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan forholder jeg meg til en venn med anoreksi som vil besøke meg et par dager nå i sommer? Ærlig talt har jeg mest lyst til å si nei, men jeg synes det er vanskelig å si fra at det er på grunn av anoreksien. Et par ganger tidligere har jeg brukt andre unnskyldninger for at det ikke passer. Det er begrenset hvor lenge jeg kan bruke bortforklaringer. Av erfaring er det vanskelig å forholde seg til noen som har et så forstyrret forhold til mat og ikke minst blir det verre når det er over flere dager hvor jeg er verten og vi skal prøve å ha det hyggelig. Å lage en hyggelig sosial setting med mat er for meg veldig viktig. Hva skal jeg gjøre? Er det innafor å si rett ut til folk hvorfor man ikke vil ha dem på besøk. 

Anonymkode: 16a2a...7c7

Jeg synes det er litt rart at det skal være så vanskelig å forholde seg til at en annen ikke verdsetter maten du steller i stand noen dager. Dersom du ikke har lyst til å ha kontakt med vedkommende, så trenger du selvfølgelig ikke si ja til besøk, men det å ikke kunne tåle at noen har anoreksi (så fremt det ikke er livstruende for tiden) synes jeg er litt sært.

Hvis du ønsker besøk av vedkommende men ikke helt vet hvordan forholde seg til hennes spisevegring, så kan du kanskje snakke med henne om det. Si hva slags måltidsrytme du har og hva du ønsker å spise, og så høre om det er noe hun vil at du skal skaffe til veie som du ikke allerede har av mat.

[tilstede]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi er venner men ikke nære venner. 

Skal jeg tilpasse meg hennes sykdom? Et par dager er mer enn nok når hun sier nei til omtrent all mat og problemene det medfører seg. For å være helt ærlig er det ikke mye hyggelig. 

Anonymkode: 16a2a...7c7

Nei, jeg synes ikke du trenger å tilpasse deg hennes sykdom, men  du kan vel kanskje servere type tapasmat, med noen enkle alternativer som hun kan forholde seg til? Ellers fokusere på det mellommenneskelige mer enn maten. Hun er der jo ikke for maten sin skyld.

[AnonymBruker]

8 minutter siden, frosken skrev:

Jeg synes det er litt rart at det skal være så vanskelig å forholde seg til at en annen ikke verdsetter maten du steller i stand noen dager. Dersom du ikke har lyst til å ha kontakt med vedkommende, så trenger du selvfølgelig ikke si ja til besøk, men det å ikke kunne tåle at noen har anoreksi (så fremt det ikke er livstruende for tiden) synes jeg er litt sært.

Hvis du ønsker besøk av vedkommende men ikke helt vet hvordan forholde seg til hennes spisevegring, så kan du kanskje snakke med henne om det. Si hva slags måltidsrytme du har og hva du ønsker å spise, og så høre om det er noe hun vil at du skal skaffe til veie som du ikke allerede har av mat.

Det handler ikke om å ikke verdsette maten min. Det handler om at spiseforstyrrede faktisk er vanskelig å forholde seg til og skaper vansker. 

Er det særere å synes det er vanskelig å ha besøk av anorektiker enn å ikke ville ha uføretrygdede leieboere?

Er det greit å være rett fram ærlig og si at jeg ikke har lyst på besøk fordi spiseforstyrrelsen lager problemer? Jeg hadde helt sikkert hatt større toleranse for dette om det var en nær venn jeg hadde kjent i årevis. 

Anonymkode: 16a2a...7c7

[frosken]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det handler ikke om å ikke verdsette maten min. Det handler om at spiseforstyrrede faktisk er vanskelig å forholde seg til og skaper vansker. 

Er det særere å synes det er vanskelig å ha besøk av anorektiker enn å ikke ville ha uføretrygdede leieboere?

Er det greit å være rett fram ærlig og si at jeg ikke har lyst på besøk fordi spiseforstyrrelsen lager problemer? Jeg hadde helt sikkert hatt større toleranse for dette om det var en nær venn jeg hadde kjent i årevis. 

Anonymkode: 16a2a...7c7

Jeg mener at det er sært å si at du ikke vil treffe noen pga deres sykdom. Om du generelt sett ikke ønsker besøk, så synes jeg det er mindre sært. Og ja, det er etter min oppfatning særere å ikke ville ha besøk i noen få dager som følge av at vedkommende har anoreksi enn evt.  å ikke ville ta stor økonomisk risiko ved å leie ut til noen som neppe har betalingsevne i forhold til den husleien som er satt.

Endret 7. juli 2016 av frosken

[AnonymBruker]

2 minutter siden, frosken skrev:

Jeg mener at det er sært å si at du ikke vil treffe noen pga deres sykdom. Om du generelt sett ikke ønsker besøk, så synes jeg det er mindre sært. Og ja, det er etter min oppfatning særere å ikke ville ha besøk i noen få dager som følge av at vedkommende har anoreksi enn evt.  å ikke ville ta stor økonomisk risiko ved å leie ut til noen som neppe har betalingsevne i forhold til den husleien som er satt.

Du om det. Jeg er uenig. 

Anonymkode: 16a2a...7c7

[AnonymBruker]

Er det tabu å si at enkelte psykiske syke er så vanskelig å forholde seg til at man ikke vil ha kontakt med dem? 

Er det tabu å si at jeg heller vil ha besøk av og omgi meg med friske mennesker fordi det gir meg mye mer? 

Anonymkode: 16a2a...7c7

[tilstede]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det tabu å si at enkelte psykiske syke er så vanskelig å forholde seg til at man ikke vil ha kontakt med dem? 

Er det tabu å si at jeg heller vil ha besøk av og omgi meg med friske mennesker fordi det gir meg mye mer? 

Anonymkode: 16a2a...7c7

 

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det tabu å si at enkelte psykiske syke er så vanskelig å forholde seg til at man ikke vil ha kontakt med dem? 

Er det tabu å si at jeg heller vil ha besøk av og omgi meg med friske mennesker fordi det gir meg mye mer? 

Anonymkode: 16a2a...7c7

Det er greit at det gir deg mer å være med folk som ikke lider av en psykisk lidelse, men livet handler om mer enn meg og mitt. Om du vil ha langvarige vennskapsforhold til mennesker, må du faktisk regne med  at livet kan by på litt forskjellig. Og hva om du skulle få en psykisk lidelse? Skal alle vennene dine bare slå handa av deg fordi du ikke er så morsom å forholde seg til? 

Av og til handler det ikke om hva som gir en mest, men om hva en selv også kan gi. Man kan sette grense for seg selv, så en også tar vare på seg selv i forhold til psyke mennesker, men et par dager bør være langt innenfor hva en burde klare.

Men for å være ærlig høres det ikke ut som om du har så mye å gi, men at du er mer opptatt av hva andre kan gi deg..

[AnonymBruker]

10 minutter siden, tilstede skrev:

 

Det er greit at det gir deg mer å være med folk som ikke lider av en psykisk lidelse, men livet handler om mer enn meg og mitt. Om du vil ha langvarige vennskapsforhold til mennesker, må du faktisk regne med  at livet kan by på litt forskjellig. Og hva om du skulle få en psykisk lidelse? Skal alle vennene dine bare slå handa av deg fordi du ikke er så morsom å forholde seg til? 

Av og til handler det ikke om hva som gir en mest, men om hva en selv også kan gi. Man kan sette grense for seg selv, så en også tar vare på seg selv i forhold til psyke mennesker, men et par dager bør være langt innenfor hva en burde klare.

Men for å være ærlig høres det ikke ut som om du har så mye å gi, men at du er mer opptatt av hva andre kan gi deg..

Vennskap er å gi og ta. Det er det som er poenget. Dette er ingen nær venninne som jeg deler mye positivt med heller. Derfor hjelper det ikke akkurat være så alvorlig spiseforstyrret at omgivelsene må liksom tilpasse seg henne for at det skal bli levelig. 

Hva vet du forresten om hva jeg har hatt av sykdommer og ikke? Dessuten: jeg slår ikke hånden av venner "bare" fordi de har en psykisk lidelse som anoreksi. Men folk som nesten bare snakker om sykdom er ekstremt lite givende og ganske irriterende å forholde seg til. 

Så, skal jeg virkelig måtte finne meg i to-tre dager med en perifer venninne som har alvorlig spiseforstyrrelse som gjør alt ekstra vanskelig? 

Anonymkode: 16a2a...7c7

[Trine]

Er det matsituasjonen som du først nevner, eller at vedkommende har psykiske problemer som er ditt problem? Om dette er en person du liker, men som du syns er litt vanskelig å forholde seg til m.t.p mat så syns jeg du er litt smålig. Om dette er en person du ikke liker så forstår jeg ikke hvorfor du er venn med vedkommende. Om det er en person du likte før vedkommende ble syk, men som du nå syns er vanskelig, så syns jeg du bare skal stå i det. Det er ikke slik at man velger å få anoreksi og alle kan bli syke, inkl. deg.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Trine skrev:

Er det matsituasjonen som du først nevner, eller at vedkommende har psykiske problemer som er ditt problem? Om dette er en person du liker, men som du syns er litt vanskelig å forholde seg til m.t.p mat så syns jeg du er litt smålig. Om dette er en person du ikke liker så forstår jeg ikke hvorfor du er venn med vedkommende. Om det er en person du likte før vedkommende ble syk, men som du nå syns er vanskelig, så syns jeg du bare skal stå i det. Det er ikke slik at man velger å få anoreksi og alle kan bli syke, inkl. deg.

Det henger sammen så lenge mat en hoveddel av hennes psykiske problemer. Jeg kjente ikke ikke før hun var syk heller. Nei, jeg liker henne kanskje ikke så godt heller. Jeg synes hun er litt rar, men har sine fine sider. De fleste har jo fine sider, mer eller mindre. Men som sagt så har hun aldri vært noen nær venninne i årevis.

At den handler om å kunne velge sykdom eller ikke er så irrelevant at jeg velger å ikke kommentere det videre. 

 

Anonymkode: 16a2a...7c7

[Trine]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det henger sammen så lenge mat en hoveddel av hennes psykiske problemer. Jeg kjente ikke ikke før hun var syk heller. Nei, jeg liker henne kanskje ikke så godt heller. Jeg synes hun er litt rar, men har sine fine sider. De fleste har jo fine sider, mer eller mindre. Men som sagt så har hun aldri vært noen nær venninne i årevis.

At den handler om å kunne velge sykdom eller ikke er så irrelevant at jeg velger å ikke kommentere det videre. 

 

Anonymkode: 16a2a...7c7

Saken er vel egentlig ganske enkel. Enten er du venn med henne med de feil og mangler hun måtte ha, ellerså er du ikke venn med henne og forteller henne det. Hadde hun betydd noe for deg så hadde du ikke brydd deg om at hun ikke hygger seg med mat.

[frosken]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er det tabu å si at enkelte psykiske syke er så vanskelig å forholde seg til at man ikke vil ha kontakt med dem? 

Er det tabu å si at jeg heller vil ha besøk av og omgi meg med friske mennesker fordi det gir meg mye mer? 

Anonymkode: 16a2a...7c7

Nei, det er ikke nødvendigvis tabu - men i så fall sier dette mer om deg enn om hun som har anoreksi. De fleste av oss synes ikke at personer med sf generelt sett er så vanskelige at vi ikke kan like å ha dem i vår nærhet. Den personen du snakker om kan selvfølgelig være svært lite hyggelig og vanskelig å forholde seg til, men i så fall skyldes det sannsynligvis mer enn hennes anoreksi. Du kan velge hvem du vil være sammen med, og da spiller det kanskje ikke så stor rolle hva andre mener om det?

[Trine]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det henger sammen så lenge mat en hoveddel av hennes psykiske problemer

Svarte litt kjapt jeg så jeg glemte dette. Klart psyke og mat henger sammen når man har anoreksi, men er det det at hun ikke spiser som er problemet for deg?

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan forholder jeg meg til en venn med anoreksi som vil besøke meg et par dager nå i sommer? Ærlig talt har jeg mest lyst til å si nei, men jeg synes det er vanskelig å si fra at det er på grunn av anoreksien. Et par ganger tidligere har jeg brukt andre unnskyldninger for at det ikke passer. Det er begrenset hvor lenge jeg kan bruke bortforklaringer. Av erfaring er det vanskelig å forholde seg til noen som har et så forstyrret forhold til mat og ikke minst blir det verre når det er over flere dager hvor jeg er verten og vi skal prøve å ha det hyggelig. Å lage en hyggelig sosial setting med mat er for meg veldig viktig. Hva skal jeg gjøre? Er det innafor å si rett ut til folk hvorfor man ikke vil ha dem på besøk. 

Anonymkode: 16a2a...7c7

Glad jeg ikke har sånne venner som deg.

Anonymkode: 7a951...ede

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Glad jeg ikke har sånne venner som deg.

Anonymkode: 7a951...ede

Det måtte komme. :-)

Anonymkode: 16a2a...7c7

[AnonymBruker]

22 minutter siden, Trine skrev:

Svarte litt kjapt jeg så jeg glemte dette. Klart psyke og mat henger sammen når man har anoreksi, men er det det at hun ikke spiser som er problemet for deg?

Ja, selvfølgelig en stor del av problemet. anoreksi går ikke bare utover den som ikke spiser og mat og måltider er mye mer enn å få i seg næring.

Anonymkode: 16a2a...7c7

[AnonymBruker]

25 minutter siden, frosken skrev:

Nei, det er ikke nødvendigvis tabu - men i så fall sier dette mer om deg enn om hun som har anoreksi. De fleste av oss synes ikke at personer med sf generelt sett er så vanskelige at vi ikke kan like å ha dem i vår nærhet. Den personen du snakker om kan selvfølgelig være svært lite hyggelig og vanskelig å forholde seg til, men i så fall skyldes det sannsynligvis mer enn hennes anoreksi. Du kan velge hvem du vil være sammen med, og da spiller det kanskje ikke så stor rolle hva andre mener om det?

At det sier mer om meg enn henne måtte jo også komme. :-)

Hun er ikke svært lite hyggelig. Men hun ikke en av mine nærmeste. 

Det er kanskje ikke PK her inne å si høyt at psyke mennesker kan være pain in the ass å forholde seg til. Selvfølgelig er også anoreksien en stor det av problemet med å ha henne på besøk i mange dager. 

Anonymkode: 16a2a...7c7