Ekspertsvar Synes NAV at bipolar lidelse bare tull?

[AnonymBruker]

Hei...

Jeg har bipolar 1, og er ganske nydiagnostisert. Akkurat nå er jeg veldig deprimert. Har vært det i et par måneder. Jeg har vært sykemeldt i åtte måneder, og får sykepenger fra NAV litt til. Var i et møte med saksbehandleren min hos NAV. Hun mente bipolare kan leve som normalt, og sa at "alle har sine diagnoser, jeg har sikkert flere diagnoser jeg også (om seg selv". Fastlegen, psykiateren og psykologen min mener jeg ikke bør jobbe nå. Selv ønsker jeg ikke å være NAVer på heltid, og har kommet inn på et deltidsstudium som jeg har søkt på. Ville helst studere fulltid for å slippe å være i kontakt med NAV, men behandlerene mine frarådet dette sterkt, da de mener jeg er for syk. Og jeg ser den. Det hadde sikkert ikke gått bra å studere fulltid, og kanskje heller ikke deltid. Men jeg ville prøve, i allefall.

Etter dette møtet med NAV, har jeg bare lyst til å gi opp alt. Jeg opplevde at saksbehandleren min ikke tok diagnosen min seriøst, og at hun til og med lo av meg (det virket som om hun moret seg over meg, eller til og med hånte meg). Og jeg måtte ikke tro at jeg hadde rett på å få støtte heller. Jeg må også belage meg på å sette studiene til side når som helst, for å følge NAVs opplegg (hva nå enn det er). Og jeg må til NAVs lege, og NAVs psykolog og NAVs gruppeterapi. Jeg ble helt motløs. Jeg har brukt det lille jeg kunne finne at motivasjon for å prøve å skjerpe meg, og leve mer normalt. Studere master for å få meg en jobb jeg forhåpentligvis vil kunne takle. Jeg tåler ingenting, og dette tålte jeg ikke. Håpte å kunne fokusere på behandling og skole (sistnevnte har jeg vært veldig redd for å ikke takle). Når jeg i tillegg må begynne på nytt igjen hos NAV... Nye mennesker, behandlere og opplegg. Det føltes som om jeg var en kriminell til avhør. 

Kanskje saksbehandleren har rett. Kanskje jeg bare har en tullediagnose, og må ta meg sammen. At jeg er en belastning for samfunnet. Det kan hende. Men jeg orker ikke mer. Jeg hater meg selv. Jeg tenker nå at jeg ikke har noen fremtid. Idiotisk av meg å tro at jeg kunne klare noe. Bli noe. Leve. 

Anonymkode: 2a815...674

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei...

Jeg har bipolar 1, og er ganske nydiagnostisert. Akkurat nå er jeg veldig deprimert. Har vært det i et par måneder. Jeg har vært sykemeldt i åtte måneder, og får sykepenger fra NAV litt til. Var i et møte med saksbehandleren min hos NAV. Hun mente bipolare kan leve som normalt, og sa at "alle har sine diagnoser, jeg har sikkert flere diagnoser jeg også (om seg selv". Fastlegen, psykiateren og psykologen min mener jeg ikke bør jobbe nå. Selv ønsker jeg ikke å være NAVer på heltid, og har kommet inn på et deltidsstudium som jeg har søkt på. Ville helst studere fulltid for å slippe å være i kontakt med NAV, men behandlerene mine frarådet dette sterkt, da de mener jeg er for syk. Og jeg ser den. Det hadde sikkert ikke gått bra å studere fulltid, og kanskje heller ikke deltid. Men jeg ville prøve, i allefall.

Etter dette møtet med NAV, har jeg bare lyst til å gi opp alt. Jeg opplevde at saksbehandleren min ikke tok diagnosen min seriøst, og at hun til og med lo av meg (det virket som om hun moret seg over meg, eller til og med hånte meg). Og jeg måtte ikke tro at jeg hadde rett på å få støtte heller. Jeg må også belage meg på å sette studiene til side når som helst, for å følge NAVs opplegg (hva nå enn det er). Og jeg må til NAVs lege, og NAVs psykolog og NAVs gruppeterapi. Jeg ble helt motløs. Jeg har brukt det lille jeg kunne finne at motivasjon for å prøve å skjerpe meg, og leve mer normalt. Studere master for å få meg en jobb jeg forhåpentligvis vil kunne takle. Jeg tåler ingenting, og dette tålte jeg ikke. Håpte å kunne fokusere på behandling og skole (sistnevnte har jeg vært veldig redd for å ikke takle). Når jeg i tillegg må begynne på nytt igjen hos NAV... Nye mennesker, behandlere og opplegg. Det føltes som om jeg var en kriminell til avhør. 

Kanskje saksbehandleren har rett. Kanskje jeg bare har en tullediagnose, og må ta meg sammen. At jeg er en belastning for samfunnet. Det kan hende. Men jeg orker ikke mer. Jeg hater meg selv. Jeg tenker nå at jeg ikke har noen fremtid. Idiotisk av meg å tro at jeg kunne klare noe. Bli noe. Leve. 

Anonymkode: 2a815...674

Får du behandling nå, bruker du medisiner?

Anonymkode: 562b3...aee

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Får du behandling nå, bruker du medisiner?

Anonymkode: 562b3...aee

Jeg går på medisiner, men synes ikke de har hjulpet. De har gitt meg mer angst, og er fortsatt deprimert. Går ukentlig til psykolog, men har har hatt ferie noen uker nå. Dessverre. 

Anonymkode: 2a815...674

[Annkarin]

det er ikke min erfaring med NAV

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Annkarin skrev:

det er ikke min erfaring med NAV

Har de vært mer forståelsesfulle overfor deg?  

Anonymkode: 2a815...674

[AnonymBruker]

Bestill deg time hos fastlegen og ta det opp der. Det gjorde vi. 

Anonymkode: eca35...16b

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Bestill deg time hos fastlegen og ta det opp der. Det gjorde vi. 

Anonymkode: eca35...16b

Hadde du også utfordringer med saksbehandleren? Fikk du ny, da, etter å ha vært hos fastlegen? 

Anonymkode: 2a815...674

[AnonymBruker]

Min erfaring med NAV var att de brukte mye tid på tull, så plutselig ga de opp. Jeg har schizofreni, da regnes man ofte som håpløs. (tror jeg).

 

mvh 

Anonymkode: 3403b...458

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde du også utfordringer med saksbehandleren? Fikk du ny, da, etter å ha vært hos fastlegen? 

Anonymkode: 2a815...674

Ja.

Nei fikk ikke ny, men saksbehandler fikk attester og slikt. 

Anonymkode: eca35...16b

[Aspergers Inc.]

Min erfaring med NAV er at de bare ville ha meg over på trygd, men det tok lang tid, og i mellomtiden var det utrolig mye surr og rot og motstridene informasjon.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette er så sjokkerende at det burde blitt en sak av det. Dette er et stjerneeksempel på hvordan en kompetanseløs person kan ødelegge for en pasient.

Om du bor i Trøndelag, skal jeg gjerne være med deg gjennom denne saken.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Dette er så sjokkerende at det burde blitt en sak av det. Dette er et stjerneeksempel på hvordan en kompetanseløs person kan ødelegge for en pasient.

Om du bor i Trøndelag, skal jeg gjerne være med deg gjennom denne saken.

Wow, tusen takk. Det setter jeg virkelig pris på. Jeg bor ikke i Trønderlag, men takk for tilbudet.

Anonymkode: 2a815...674

[Nicklusheletida]

Kjenner jeg blir forbanna på dine vegne. Er det mulig ?

 

 

 

 

 

 

[Gjest]

Min erfaring med NAV er dessverre ganske lik din. Studerer deltid, og dette gjør meg godt. Komme seg ut av huset et par dager i uken, være sosial uten det store presset som jeg hadde på jobb tidligere. Er ikke bare dans på roser heller, men mer positivt enn negativt.

[cilie]

Uff, dette er ikke bra. Jeg håper du tar det opp med behandlerne dine. Vis gjerne det du har skrevet her og svaret fra NHD. Håper det ordner seg for deg! 

[AnonymBruker]

Samme erfaring her. Trodde nav skulle være til støtte og gi meg den informasjonen jeg trengte (for å ta tak i ting selv). Det ble en byrde istedenfor fordi jeg ble møtt på en slik måte. 

Forhold deg til systemet og ikke hva enkeltpersoner sier, om du ikke syns det høres fornuftig ut, søk opp informasjon selv, og send det til dem. Si ifra at du ikke blir behandlet bra og be om ny behandler som respekterer deg. Eventuelt spør noen andre om de kan gjøre det for deg om du har mulighet.

Anonymkode: 152af...1e4