Er kreditorer hjerteløse?

[AnonymBruker]

21 timer siden, Solemnity skrev:

Jeg vet ikke helt. Jeg har sett den samme uttalelsen gjentatte ganger ang. samme og andre temaer. Spesielt når andre forsøker å hjelpe. Litt mer åpenhet når man diskuterer et problem kan gi løsninger en selv ikke har tenkt på. Hvis man ikke er interessert i andres meninger, erfaringer eller råd, så er vel neppe et internettforum stedet å dele.

Ja enig, det er mange her som ønsker å hjelpe, men i tråder om økonomi trenger man den hele og fulle oversikten. 

Anonymkode: b7d18...cbe

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at noen av dere ønsker å hjelpe meg samt gi meg økonomiske råd, og det setter jeg pris på. Men jeg måtte bare trekke meg ut av diskusjonen fordi jeg ikke fikk "puste". Jeg trenger heller ikke rene økonomiske råd eller veiledning.

Jeg har også virkellg lært av mine feil. Hvis noen ikke tror på det og tror at jeg skjuler noe, så er det greit for meg, men jeg orker bare ikke å diskutere det, og det er heller ikke nødvendig. Det er bortkastet tid og energi. 

Det jeg først og fremt ønsket hjelp til i denne tråden fikk jeg av isw. Etter hvert fortalte jeg ærlig og åpent at jeg rett og slett ikke makter å gå på NAV og at det har vært sånn i lang tid. Det er årsaken til at jeg ikke har gjort noe med dette før og at jeg også har foretatt dunme valg pga det (betalt lån med lån). 

Jeg vet at jeg kan ta meg sammen og "just do it" og gå på NAV,  men jeg har ikke verken mot eller styrke til det enda - jeg leter derimot etter det fordi jeg vet at jeg ikke har noe valg lenger og at jeg må gjøre noe. Jeg er nødt til å prioritere og bruke nærmeste fremtid på dette. 

Det er en forferdelig og vond situasjon å være i i tillegg til at jeg som sagt får fullstendig angst av bare tanken på NAV. Jeg gruer meg sykt mye til å gå gjennom denne prosessen. Dette blir kjempetøft og noe av det mest vanskeligste jeg har gjort i livet, så å sttpåtil bli fordømt hjelper meg ikke i tillegg til at det gjør at jeg bllr oppgitt og trekker meg unna. 

Jeg takker for de konstruktive råd og støtten jeg har fått. 

 

Anonymkode: b9aa5...084

[Solemnity]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner at noen av dere ønsker å hjelpe meg samt gi meg økonomiske råd, og det setter jeg pris på. Men jeg måtte bare trekke meg ut av diskusjonen fordi jeg ikke fikk "puste". Jeg trenger heller ikke rene økonomiske råd eller veiledning.

Jeg har også virkellg lært av mine feil. Hvis noen ikke tror på det og tror at jeg skjuler noe, så er det greit for meg, men jeg orker bare ikke å diskutere det, og det er heller ikke nødvendig. Det er bortkastet tid og energi. 

Det jeg først og fremt ønsket hjelp til i denne tråden fikk jeg av isw. Etter hvert fortalte jeg ærlig og åpent at jeg rett og slett ikke makter å gå på NAV og at det har vært sånn i lang tid. Det er årsaken til at jeg ikke har gjort noe med dette før og at jeg også har foretatt dunme valg pga det (betalt lån med lån). 

Jeg vet at jeg kan ta meg sammen og "just do it" og gå på NAV,  men jeg har ikke verken mot eller styrke til det enda - jeg leter derimot etter det fordi jeg vet at jeg ikke har noe valg lenger og at jeg må gjøre noe. Jeg er nødt til å prioritere og bruke nærmeste fremtid på dette. 

Det er en forferdelig og vond situasjon å være i i tillegg til at jeg som sagt får fullstendig angst av bare tanken på NAV. Jeg gruer meg sykt mye til å gå gjennom denne prosessen. Dette blir kjempetøft og noe av det mest vanskeligste jeg har gjort i livet, så å sttpåtil bli fordømt hjelper meg ikke i tillegg til at det gjør at jeg bllr oppgitt og trekker meg unna. 

Jeg takker for de konstruktive råd og støtten jeg har fått. 

 

Anonymkode: b9aa5...084

Har du en god venn eller venninne, eventuelt familie, som kan hjelpe med planlegging og oversikt, samt NAV-kontakt? Det kan være lettere om du har noen på "din side" som eventuelt kan sette ned foten om møtet blir negativt for deg.

[AnonymBruker]

8 timer siden, Solemnity skrev:

Har du en god venn eller venninne, eventuelt familie, som kan hjelpe med planlegging og oversikt, samt NAV-kontakt? Det kan være lettere om du har noen på "din side" som eventuelt kan sette ned foten om møtet blir negativt for deg.

Jeg trenger ikke hjelp til planlegging og oversikt. Jeg har full oversikt, og jeg vet hvordan jeg måtte gått frem. 

Jeg trenger hjelp til å klare å komme meg over den første og største kneika som er første møte med NAV. Alle følelser og tanker rundt dette. 

Mannen min skal være med, men det er like vanskelig for han, så jeg opplever ingen støtte i han. Det gjør det ikke lettere i hele tatt, kan like godt gå alene.

Hadde jeg fått hjelp til å komme meg gjennom første møte med tanke på den emosjonelle biten, tror jeg at jeg skulle klart å gjennomføre det første møtet. For det er alt i forhold til første møte som er vanskeligst for meg og som i lang tid også har ført til at jeg har gjort desperate forsøk på å ordne opp i det på egen hånd.

Jeg tror ingen kan hjelpe meg med dette. Jeg tror at jeg er bare nødt til "just do it". Men når jeg klarer det vet jeg ikke. Ikke nå iallefall, for jeg er også fryktellg sliten for tiden. Idag er jeg så sliten og har så vondt i hele kroppen at jeg valgte å stå over trening. 

Dette minner meg for øvrig om da jeg vokste opp og hadde masse angst og frykt. Jeg var helt fastlåst og uten mulighet til å komme meg vekk. Jeg måtte bare "stå i det" og holde ut. Jeg får ikke "puste" og føler jeg vil kveles fordi det emosjonelle presset bllr bare større og større for hver dag som nå går. 

Anonymkode: b9aa5...084

[AnonymBruker]

Den 28. august 2016 at 17.07, AnonymBruker skrev:

Ja enig, det er mange her som ønsker å hjelpe, men i tråder om økonomi trenger man den hele og fulle oversikten. 

Anonymkode: b7d18...cbe

Selv ville jeg aldri gitt alle dolbrukerne full innsikt. Det kan likevel være mulig for enkelt å gi litt tips og bakke opp, uten å vite alt. Mer informasjon kunne jeg heller gitt på pm til noen jeg vet kunne gitt meg nyttige råd. 

Slik tenker jeg.

Anonymkode: 3679e...a8f

[FGT]

Det er en jobb det også, men at det kan dreie seg vel mye om penger kan nok føre til at  enkelte kan virke noe hjerteløse. Noen er det kanskje også hvis det blir kjærlighet til penger. For deter jo roten til alt ondt.  Penger er jo makt , men penger er jo ikke alt, selv om det trengs.

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Selv ville jeg aldri gitt alle dolbrukerne full innsikt. Det kan likevel være mulig for enkelt å gi litt tips og bakke opp, uten å vite alt. Mer informasjon kunne jeg heller gitt på pm til noen jeg vet kunne gitt meg nyttige råd. 

Slik tenker jeg.

Anonymkode: 3679e...a8f

Jeg skjønner godt at det er lett å dømme en som har økonomiske vansker og at folk derfor trenger full oversikt for å kunne hjelpe. 

Anonymkode: b9aa5...084

[Solemnity]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner godt at det er lett å dømme en som har økonomiske vansker og at folk derfor trenger full oversikt for å kunne hjelpe. 

Anonymkode: b9aa5...084

Jeg mener i alle fall ikke å framstå dømmende - og beklager på det sterkeste om det er slik det virket. Jeg forstår svært godt at man kan havne der du er, spesielt når man har barn. Å leve sparsomt i lang tid i et samfunn hvor andre har så mye mer er utrolig vanskelig - og selv den beste kan la seg friste til å ta opp lån for å ha litt mer frihet i en periode.

Det er ikke slik at jeg mener en full detaljert oversikt er nødvendig, men litt informasjon om hvem man skylder penger (bank, andre finansinstitusjoner, butikker), hvor mye man skylder og hva nedbetalingen er vil hjelpe. For eksempel: Om du kun har 4000 kr å fordele på tretten kreditorer, så er det komplett annerledes enn om man har 8000 kr man kunne fordelt på tre kreditorer. Det har noe å si for hvor sannsynlig det er at en forhandling er mulig. Jeg har hjulpet en del familier med økonomi gjennom frivillig arbeid, dog i et annet land, så jeg vet at generelle råd ofte ikke er til hjelp overhodet. Økonomi og forhandling med kreditorer må vurderes på individuell basis.

[AnonymBruker]

9 timer siden, Solemnity skrev:

Jeg mener i alle fall ikke å framstå dømmende - og beklager på det sterkeste om det er slik det virket. Jeg forstår svært godt at man kan havne der du er, spesielt når man har barn. Å leve sparsomt i lang tid i et samfunn hvor andre har så mye mer er utrolig vanskelig - og selv den beste kan la seg friste til å ta opp lån for å ha litt mer frihet i en periode.

Det er ikke slik at jeg mener en full detaljert oversikt er nødvendig, men litt informasjon om hvem man skylder penger (bank, andre finansinstitusjoner, butikker), hvor mye man skylder og hva nedbetalingen er vil hjelpe. For eksempel: Om du kun har 4000 kr å fordele på tretten kreditorer, så er det komplett annerledes enn om man har 8000 kr man kunne fordelt på tre kreditorer. Det har noe å si for hvor sannsynlig det er at en forhandling er mulig. Jeg har hjulpet en del familier med økonomi gjennom frivillig arbeid, dog i et annet land, så jeg vet at generelle råd ofte ikke er til hjelp overhodet. Økonomi og forhandling med kreditorer må vurderes på individuell basis.

Ok. 

Jeg tror ikke det er noe mer noen her inne kan bidra med. Jeg er nødt til å handle i RL, og det er der det stopper fordi jeg sliter med tankene rundt et første møte. Jeg prøver å finne ut av det og jobbe med dem. Men ellers takk for at du vil hjelpe. 

Anonymkode: b9aa5...084

[AnonymBruker]

Idag gikk jeg langt ut av komfortsonen min og gikk til min syke mor og kort sagt spurte om hjelp til økonomien (refinansiering).

Hun var nølende.. Og det gjorde vondt. Men hun sa etter hvert ja. 

Jeg presset henne ikke på noen måte. Maste ikke. Overtalte ikke. Men jeg er usikker på om jeg vil gjøre dette, fordi det gjør vondt.

Hadde hun ikke tvilt/nølt, så hadde det gått bra, men det at hun gjorde det har satt i gang ganske mange følelser i meg. 

Er jeg dum om jeg nå benytter meg av denne refinansieringen når det gjør vondt som dette? Er redd jeg kommer til å angre meg, får dårlig samvittighet osv. Vi sparer 4500,- i mnd på det, og da klarer vi oss, men penger er ikke alt.. Mamma betyr mye mer for meg enn penger..

Anonymkode: b9aa5...084

[Trine]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Idag gikk jeg langt ut av komfortsonen min og gikk til min syke mor og kort sagt spurte om hjelp til økonomien (refinansiering).

Hun var nølende.. Og det gjorde vondt. Men hun sa etter hvert ja. 

Jeg presset henne ikke på noen måte. Maste ikke. Overtalte ikke. Men jeg er usikker på om jeg vil gjøre dette, fordi det gjør vondt.

Hadde hun ikke tvilt/nølt, så hadde det gått bra, men det at hun gjorde det har satt i gang ganske mange følelser i meg. 

Er jeg dum om jeg nå benytter meg av denne refinansieringen når det gjør vondt som dette? Er redd jeg kommer til å angre meg, får dårlig samvittighet osv. Vi sparer 4500,- i mnd på det, og da klarer vi oss, men penger er ikke alt.. Mamma betyr mye mer for meg enn penger..

Anonymkode: b9aa5...084

Forstår at det er litt tøft, men hvilke andre alternativer har dere? Om hun ikke taper noe på det så må det vel være greit.

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, Trine skrev:

Forstår at det er litt tøft, men hvilke andre alternativer har dere? Om hun ikke taper noe på det så må det vel være greit.

Hun vil ikke tape en krone på det.. NAV/namsmann er alternativet.

Anonymkode: b9aa5...084

[Trine]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hun vil ikke tape en krone på det.. NAV/namsmann er alternativet.

Anonymkode: b9aa5...084

Hun har jo selv valgt å si ja, at hun måtte tenke litt på det er jo ikke så rart. Jeg syns du skal benytte deg av denne muligheten for det sparer deg for mye stress.

[ISW]

Gjør det. 

Det er det beste for deg, og hun har sagt ja. Ikke tenk mer på det, bare takk ja til tilbudet.

[laban]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er jeg dum om jeg nå benytter meg av denne refinansieringen når det gjør vondt som dette?

Anonymkode: b9aa5...084

Forutsatt at hun ikke kommer i noen vanskelig situasjon og at dere gjør det ordentlig, dvs. lager en skikkelig avtale, synes jeg du skal benytte deg av muligheten.

Sett opp alt dere blir enige om skriftlig og undertegn (begge parter), som om hun var en bank.  Hvis hun skulle bli syk, dement eller falle fra, er det viktig at ikke søsknene dine kan reise tvil om hva som har foregått.

Jeg synes ikke det er noe rart at hun måtte tenke seg om litt.  Det ville jeg også gjort, hvis jeg hadde blitt spurt om noe sånt.  Tenk på at hun hadde sagt nei hvis hun ikke ville hjelpe deg.  Usikkerheten - eller vissheten om at livet deres raser sammen - gjør også vondt. 

[AnonymBruker]

Takk skal dere ha for råd. 

Anonymkode: b9aa5...084

[AnonymBruker]

Jeg har takket ja til hjelpen fra min mor og kvitter meg med 10 gjeldsposter. 

Det gjorde godt å se at det sannsynligvis er helt andre grunner til at hun nølte enn det jeg tenkte. 

Alle kort er klippet og det skal ikke lånes en krone mer. Har lært enormt mye på dette, selv om årsakene ikke skyldes luksus. Og denne lærdommen har mine (store) barn tatt med seg videre. Heldigvis. 

Vi må fortsette å leve sparsommelig og være forsiktig, men en gang i fremtiden får vi bedre råd og kan slappe av mer vi også. Dessuten går det fremover med helsa mi, så jeg har et godt håp om å kunne tjene mer igjen snart, taper mye på AAP.

Gått opp (mye) i lønn har jeg også gjort nå, i tillegg til at jeg får kjøregodtgjørelse som vil utgjøre 2800,/ i mnd på full stilling. Skattefritt tror jeg også det er. Ingen andre får det, men sjefen setter så stor pris på meg at hn ville gi noe tilbake sa hn. 

Jeg vil takke dere alle for engasjementet gjennom denne vanskelige situasjonen i lang tid. 

Anonymkode: b9aa5...084

[Høstløv]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har takket ja til hjelpen fra min mor og kvitter meg med 10 gjeldsposter. 

Det gjorde godt å se at det sannsynligvis er helt andre grunner til at hun nølte enn det jeg tenkte. 

Alle kort er klippet og det skal ikke lånes en krone mer. Har lært enormt mye på dette, selv om årsakene ikke skyldes luksus. Og denne lærdommen har mine (store) barn tatt med seg videre. Heldigvis. 

Vi må fortsette å leve sparsommelig og være forsiktig, men en gang i fremtiden får vi bedre råd og kan slappe av mer vi også. Dessuten går det fremover med helsa mi, så jeg har et godt håp om å kunne tjene mer igjen snart, taper mye på AAP.

Gått opp (mye) i lønn har jeg også gjort nå, i tillegg til at jeg får kjøregodtgjørelse som vil utgjøre 2800,/ i mnd på full stilling. Skattefritt tror jeg også det er. Ingen andre får det, men sjefen setter så stor pris på meg at hn ville gi noe tilbake sa hn. 

Jeg vil takke dere alle for engasjementet gjennom denne vanskelige situasjonen i lang tid. 

Anonymkode: b9aa5...084

Et lite tips:

Prøv å forhandle med kredittkortselskapene. Tilby de et mindre beløp enn kravet mot at de får kontant oppgjør. Jeg vet det har funket i ett tilfelle, da ble gjelden slettet når skyldner innbetalte ca. halvparten av kravet.

Glad på deres vegne, at det har ordnet seg.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Høstløv skrev:

Et lite tips:

Prøv å forhandle med kredittkortselskapene. Tilby de et mindre beløp enn kravet mot at de får kontant oppgjør. Jeg vet det har funket i ett tilfelle, da ble gjelden slettet når skyldner innbetalte ca. halvparten av kravet.

Glad på deres vegne, at det har ordnet seg.

Takk for tips. Men hvordan går jeg frem (hvis du vet)? 

Anonymkode: b9aa5...084

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har takket ja til hjelpen fra min mor og kvitter meg med 10 gjeldsposter. 

Det gjorde godt å se at det sannsynligvis er helt andre grunner til at hun nølte enn det jeg tenkte. 

Alle kort er klippet og det skal ikke lånes en krone mer. Har lært enormt mye på dette, selv om årsakene ikke skyldes luksus. Og denne lærdommen har mine (store) barn tatt med seg videre. Heldigvis. 

Vi må fortsette å leve sparsommelig og være forsiktig, men en gang i fremtiden får vi bedre råd og kan slappe av mer vi også. Dessuten går det fremover med helsa mi, så jeg har et godt håp om å kunne tjene mer igjen snart, taper mye på AAP.

Gått opp (mye) i lønn har jeg også gjort nå, i tillegg til at jeg får kjøregodtgjørelse som vil utgjøre 2800,/ i mnd på full stilling. Skattefritt tror jeg også det er. Ingen andre får det, men sjefen setter så stor pris på meg at hn ville gi noe tilbake sa hn. 

Jeg vil takke dere alle for engasjementet gjennom denne vanskelige situasjonen i lang tid. 

Anonymkode: b9aa5...084

Det er fint at det ordner seg, men prøv og sett av på sparekonto så mye som mulig. Jeg forstår at det ikke er mulig å sette av så mye, men om det bsre er litt, så er det bedre enn ingenting. Med så stram økonomi som dere har kan det fort skje at dere havner i samme uføre igjen om det skulle skje noe med bilen ol. Tenk langsiktig. 

Anonymkode: b7d18...cbe