Er kreditorer hjerteløse?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er fint at det ordner seg, men prøv og sett av på sparekonto så mye som mulig. Jeg forstår at det ikke er mulig å sette av så mye, men om det bsre er litt, så er det bedre enn ingenting. Med så stram økonomi som dere har kan det fort skje at dere havner i samme uføre igjen om det skulle skje noe med bilen ol. Tenk langsiktig. 

Anonymkode: b7d18...cbe

Det skal vi gjøre  

Anonymkode: b9aa5...084

[Høstløv]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for tips. Men hvordan går jeg frem (hvis du vet)? 

Anonymkode: b9aa5...084

Jeg vet egentlig ikke detaljene rundt hvordan det ble gjort rent praktisk.

Det jeg vet er at opprinnelig beløp skyldig på kredittkortet var ca kr 50.000 det påløp en del gebyrer og renter slik at kravet kom opp på ca kr 70.000. Skyldner tilbød å betale kontant kr 35.000 innen to uker mot at hele kravet ble slettet. Dette godtok kreditor.

Jeg kan legge til at kravet var sendt til et inkassobyrå  og det var dette byrå som godtok betalingsløsningen. 

Endret 7. september 2016 av Høstløv

[AnonymBruker]

22 minutter siden, Høstløv skrev:

Jeg vet egentlig ikke detaljene rundt hvordan det ble gjort rent praktisk.

Det jeg vet er at opprinnelig beløp skyldig på kredittkortet var ca kr 50.000 det påløp en del gebyrer og renter slik at kravet kom opp på ca kr 70.000. Skyldner tilbød å betale kontant kr 35.000 innen to uker mot at hele kravet ble slettet. Dette godtok kreditor.

Jeg kan legge til at kravet var sendt til et inkassobyrå  og det var dette byrå som godtok betalingsløsningen. 

Ok. Vi har ikke noen inkasso-saker.. Så det spørs  

Anonymkode: b9aa5...084

[AnonymBruker]

Den Sunday, August 28, 2016 at 23.00, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner at noen av dere ønsker å hjelpe meg samt gi meg økonomiske råd, og det setter jeg pris på. Men jeg måtte bare trekke meg ut av diskusjonen fordi jeg ikke fikk "puste". Jeg trenger heller ikke rene økonomiske råd eller veiledning.

Jeg har også virkellg lært av mine feil. Hvis noen ikke tror på det og tror at jeg skjuler noe, så er det greit for meg, men jeg orker bare ikke å diskutere det, og det er heller ikke nødvendig. Det er bortkastet tid og energi. 

Det jeg først og fremt ønsket hjelp til i denne tråden fikk jeg av isw. Etter hvert fortalte jeg ærlig og åpent at jeg rett og slett ikke makter å gå på NAV og at det har vært sånn i lang tid. Det er årsaken til at jeg ikke har gjort noe med dette før og at jeg også har foretatt dunme valg pga det (betalt lån med lån). 

Jeg vet at jeg kan ta meg sammen og "just do it" og gå på NAV,  men jeg har ikke verken mot eller styrke til det enda - jeg leter derimot etter det fordi jeg vet at jeg ikke har noe valg lenger og at jeg må gjøre noe. Jeg er nødt til å prioritere og bruke nærmeste fremtid på dette. 

Det er en forferdelig og vond situasjon å være i i tillegg til at jeg som sagt får fullstendig angst av bare tanken på NAV. Jeg gruer meg sykt mye til å gå gjennom denne prosessen. Dette blir kjempetøft og noe av det mest vanskeligste jeg har gjort i livet, så å sttpåtil bli fordømt hjelper meg ikke i tillegg til at det gjør at jeg bllr oppgitt og trekker meg unna. 

Jeg takker for de konstruktive råd og støtten jeg har fått. 

 

Anonymkode: b9aa5...084

Hva med å ta kontakt med psykisk helse i kommunen, det er gratis og de skal gi råd/støtte. Kanskje de kan være til hjelp som positiv og støttende samtalepartner. De har også folk som kan være med deg på samtale med nav. Siden det her er jo en psykisk belastning. 

Anonymkode: 93174...70c