Hva er verst - angst eller depresjon?

[Gjest franklyscarlet]

Hei! Jeg har slitt mye med angst og depresjoner i flere år. Noen ganger har jeg bare vært deprimert, andre ganger har jeg hatt angst uten å være deprimert, og i blant har jeg hatt både angst og depresjon samtidig. Disse i varierende alvorlighetsgrad. Alt fra lett, til moderat og alvorlig.

I år har jeg slitt ekstra mye. Dette har fått meg til å fundere over hva jeg synes er verst. Jeg har gjerne tenkt at depresjon har vært verst når jeg har vært deprimert, og at angst har vært verst når jeg har hatt angst. 

Nå tror jeg at jeg har kommet til en slags konklusjon som gjelder for mitt vedkommende. At angst er verst. Blandingen av fysiske og psykiske symptomer. Hvor invalidiserende det kan være å være lammet av frykt. Hvordan det er å være sikker på at jeg skal dø, og hvor fælt det er å sørge over nære og kjære jeg ikke skal få leve videre sammen med. Hvordan kropp og sinn er fullstendig ute av kontroll. Det er en grusom tilstand. Depresjon også, men jeg tror jeg foretrekker å være i en grå tåke, trist, en følelse av å ikke ha verdi, og uten energi eller motivasjon for noen eller noe. Til og med å ville dø. Heller å ville dø, enn å tro at jeg skal dø, og ikke ville det. 

Jeg mener ikke at det er ET fasitsvar på spørsmålet jeg stiller - og i hvertfall ikke at jeg sitter med det svaret! Absolutt ikke. Jeg er nysgjerrig på hva andre tenker og erfarer rundt angst og depresjon, det er derfor jeg spør. Det hadde vært interessant å lese hvordan andre vurderer det. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, franklyscarlet skrev:

Hei! Jeg har slitt mye med angst og depresjoner i flere år. Noen ganger har jeg bare vært deprimert, andre ganger har jeg hatt angst uten å være deprimert, og i blant har jeg hatt både angst og depresjon samtidig. Disse i varierende alvorlighetsgrad. Alt fra lett, til moderat og alvorlig.

I år har jeg slitt ekstra mye. Dette har fått meg til å fundere over hva jeg synes er verst. Jeg har gjerne tenkt at depresjon har vært verst når jeg har vært deprimert, og at angst har vært verst når jeg har hatt angst. 

Nå tror jeg at jeg har kommet til en slags konklusjon som gjelder for mitt vedkommende. At angst er verst. Blandingen av fysiske og psykiske symptomer. Hvor invalidiserende det kan være å være lammet av frykt. Hvordan det er å være sikker på at jeg skal dø, og hvor fælt det er å sørge over nære og kjære jeg ikke skal få leve videre sammen med. Hvordan kropp og sinn er fullstendig ute av kontroll. Det er en grusom tilstand. Depresjon også, men jeg tror jeg foretrekker å være i en grå tåke, trist, en følelse av å ikke ha verdi, og uten energi eller motivasjon for noen eller noe. Til og med å ville dø. Heller å ville dø, enn å tro at jeg skal dø, og ikke ville det. 

Jeg mener ikke at det er ET fasitsvar på spørsmålet jeg stiller - og i hvertfall ikke at jeg sitter med det svaret! Absolutt ikke. Jeg er nysgjerrig på hva andre tenker og erfarer rundt angst og depresjon, det er derfor jeg spør. Det hadde vært interessant å lese hvordan andre vurderer det. 

Depresjon er nok hakket verre, men det værste er å ha angst og være deprimert samtidig.

Anonymkode: 8076e...8d2

[AnonymBruker]

huff... jeg har tenkt på det samme mange ganger. Har slitt med angst i 10 år nå og depresjon det siste året.... Har ikke fått diagnose. Vanskelig å velg, men tror kanskje angst er verst.... 

Anonymkode: cf1cc...f6d

[AnonymBruker]

hm.. kanskje angst er mer ødeleggende for meg selv og depresjon mest for pårørende ? (en tanke jeg plutselig fikk)

Anonymkode: cf1cc...f6d

[AnonymBruker]

Jeg har både angst, tilbakevendende delresjoner og borderline. Av angst og depresjon vil jeg si angst. Jeg har så mye angst at jeg ønsker å dø. Jeg har ikke noe liv. Det er utorlig slitsomt og smertefullt å ha alvorlig angst. Men borderline er også et helvete. Ofte henger jo ulike tilstander en del sammen. Det ene forverrer det andre. 

Anonymkode: 2233b...f4e

[AnonymBruker]

Alvorlig depresjon er verst. Når alt blir svart og man ikke klarer å se lyst på noe.

Anonymkode: b9257...ec6

[Gjest Kanuttius]

Jeg svinger mellom angst og angst+depresjon. I overgangen mellom der blir jeg veldig frustrert og kort i lunta(nærtakende, irritert, sint osv) og det er det absolutt verste for både meg og de omkring meg. Angsten og depresjonen kan jeg klare å si ifra om til feks min mann slik at han forstår litt men de overgangene, jeg klarer ikke se meg selv for alt blir svart og jeg sårer de som er i samme hus.

[stjernestøv]

Jeg vil si angst er verst for meg ihvertfall, men det oppleves jo forskjellig av folk. Har vært dypt deprimert og, og moderat deprimert. 

[AnonymBruker]

Jeg tror det er vanskelig å si hva som er verst av disse. Det blir som å spørre hva som er verst mellom å være blind eller døv. Den blinde vil svare blind og den døve vil svare døv (vet av erfaring). Jeg synes at tilbakevendende depresjon er verst. Jeg vet at ca. hvert 3. år blir jeg så deprimert at jeg blir tvangsinnlagt i 3-4 måneder. Det er ødeleggende. Nå vet jeg at er det er ca. ett år til nestee depresjon slår til

Anonymkode: feffd...7f6

[Annepålandet]

Jeg har det sånn jeg også. Jeg kom til en "konklusjon" for et par år siden at angst ikke er verst, men det som er mest ødeleggende. Hadde jeg kunnet skru tiden tilbake og fikk valget mellom pest eller kolera, ville jeg ha valgt depresjon. I mitt enkle hode ser jeg for meg at jeg kunne hatt depressive episoder, være helt eller delvis sykemeldt, og faktisk hatt et sosialt nettverk å komme tilbake til. For å ikke snakke om å ha etablert vennskap som kunne ha vært støttende i tunge perioder. Det henger jo sånn sammen at det blir så vanskelig å forestille seg. For å være litt flåsete, angst er jo liv. Jeg har vurdert selvmord mange ganger, da har jeg vært likegyldig helt til jeg faktisk står i situasjonen. Da feiger jeg ut. Det er smertefullt å ha det slik, og jeg føler meg veldig barnslig, men jeg har også vært takknemlig for dette i gode perioder.

[Annepålandet]

Jeg lurer på om jeg kan spørre i denne tråden her om det er noen som vet om noen gode utenlandske forum hvor man kan snakke om depresjon? Jeg er relativt ny i å diskuter på slike arenaer. Jeg har behov for å snakke om slike tanker uten å bli sensurert av andre eller oppleve selvsensur. Jeg skjønner at man kan ha negativ påvirkning på andre, jeg bare føler at vi har så sterk sensur på slike ting i Norge. Jeg ønsker meg et sted hvor jeg kan være mye mer åpen, fordi jeg tror ikke det er så spesielt, men jeg trenger å prate ordentlig om det.

[ISW]

3 timer siden, Annepålandet skrev:

Jeg lurer på om jeg kan spørre i denne tråden her om det er noen som vet om noen gode utenlandske forum hvor man kan snakke om depresjon? Jeg er relativt ny i å diskuter på slike arenaer. Jeg har behov for å snakke om slike tanker uten å bli sensurert av andre eller oppleve selvsensur. Jeg skjønner at man kan ha negativ påvirkning på andre, jeg bare føler at vi har så sterk sensur på slike ting i Norge. Jeg ønsker meg et sted hvor jeg kan være mye mer åpen, fordi jeg tror ikke det er så spesielt, men jeg trenger å prate ordentlig om det.

psychforums.com

medhelp.org (forum for angst og depresjon der også, såvel som omtrent alle andre sykdommer). Fra min tid som community leader der vet jeg at de har en ekstremt streng policy når det gjelder å snakke om selvmord. Ikke gjør det.

Endret 29. august 2016 av issomethingwrong

[Annepålandet]

47 minutter siden, issomethingwrong skrev:

psychforums.com

medhelp.org (forum for angst og depresjon der også, såvel som omtrent alle andre sykdommer). Fra min tid som community leader der vet jeg at de har en ekstremt streng policy når det gjelder å snakke om selvmord. Ikke gjør det.

Tusen takk. Da skal jeg sjekke det ut.