Å koble det du ser til vonde erfaringer

[AnonymBruker]

Har kjentes som jeg har vært i " hælvete" , særlig fjoråret hvor jeg fikk mange vonde opplevelser knyttet til tap av kontroll. Nå er det vondt å bevege seg utenfor døra, jeg kobler så mye oppimot det vonde, bygninger , mennesker avisoverskrifter , sirener osb. Utløser indre bilder og minnebrikker i hodet  . Vært utstilt og utlevert på verste vis. Nå er det over , men skadeskutt meg selv fryktelig .

Anonymkode: 8e741...0c0

[Solemnity]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har kjentes som jeg har vært i " hælvete" , særlig fjoråret hvor jeg fikk mange vonde opplevelser knyttet til tap av kontroll. Nå er det vondt å bevege seg utenfor døra, jeg kobler så mye oppimot det vonde, bygninger , mennesker avisoverskrifter , sirener osb. Utløser indre bilder og minnebrikker i hodet  . Vært utstilt og utlevert på verste vis. Nå er det over , men skadeskutt meg selv fryktelig .

Anonymkode: 8e741...0c0

Jeg er frisk fra PTSD. En av de viktigste elementene for meg var at assosiasjonene, som ligner de du beskriver, skulle dempes eller avsluttes. Jeg ønsket å se filmer, TV-serier, lese aviser og ha diskusjoner uten at PTSD'en ble trigget. Etter flere forsøk på terapi uten at det hadde noen effekt, så innså jeg at det eneste som hjelper er å eksponere seg selv. Dette gjorde jeg i steg, som når man skal kurere en fobi. Etter en god del hardt arbeid har jeg kommet til et punkt hvor reaksjonen jeg eventuelt har ikke forhindrer samvære med andre, samtaler eller er merkbar i oppførsel. Dette anser jeg som å være kurert. Nå hender det ofte at jeg helt "glemmer" å assosiere slikt med mine egne opplevelser og kun forholder meg til det som hva det er; en scene, en samtale, en hendelse som er urelatert til meg.

Mitt råd er dermed å jobbe seg gjennom angsten og minnene. Ikke utsett deg for inntrykk som er ekstreme for deg, men stå i det når følelsene kommer i litt mildere former. La det passere og gjenta. Om og om igjen, til du kan øke til vanskeligere situasjoner og mer intense triggere. 

[AnonymBruker]

Takk for interessant svar. Så bra du har kommet deg, høres ut som du har gått systematisk til verks .

Det kjennes så overveldende å eksponere seg, prøver å komme meg ut på ærend ( om jeg må) men tror det trigger en tristhet som forteller meg at livet er ødelagt. Sant som du sier at en sikkert må jobbe med hvilken betydning og " makt" triggerne får i deg. Mine triggere føles å komme fra alle kanter så er en påkjenning å gjøre annet enn å være hjemme .

Anonymkode: 8e741...0c0

[Solemnity]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for interessant svar. Så bra du har kommet deg, høres ut som du har gått systematisk til verks .

Det kjennes så overveldende å eksponere seg, prøver å komme meg ut på ærend ( om jeg må) men tror det trigger en tristhet som forteller meg at livet er ødelagt. Sant som du sier at en sikkert må jobbe med hvilken betydning og " makt" triggerne får i deg. Mine triggere føles å komme fra alle kanter så er en påkjenning å gjøre annet enn å være hjemme .

Anonymkode: 8e741...0c0

Jeg tror språk er viktig. Nå vet jeg ikke hva som har skjedd som fører til disse tankene, men uttrykk som "livet er ødelagt" er nedbrytende i seg selv. En del av det å komme videre er avhengig av at du finner en ro rundt dine opplevelser. Hendelser kan være triste, grusomme, deprimerende eller ødeleggende; men som mennesker har vi en utrolig egenskap til å lege og gå videre. Dette minner jeg meg selv på ofte, både i forhold til fortiden og ting som skjer med meg eller de som står meg nær i nåtiden.