Ekspertsvar Borderline NHD

[Øyenstikkeren]

 

Etter å ha følt ingen klarte å finne ut av mine problemer etter ti lange år,  gikk jeg nylig til en dyr privat psykiater og etter noen timer lærte jeg at jeg mest sannsynlig har emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse, og det gir mening. Med noen få unntak angående diagnose kriterium men har mer enn nok som veier for dette.

Men dette er jo enda mer vanskeligere å behandle enn andre lidelser jeg har i tillegg?  Jeg sliter forsatt veldig mye med sosial angst og ville prøve nye medisiner men vil ikke gi slipp på Effexor heller. Begynnte på Lamictal for et år siden og har vært mye mer stabil og rolig i humøret , eller gjort meg nummen kanskje, det vet jeg ikke. Men har i alle fall ikke fått noen nye sammenbrudd til nå.   Har prøvd utallige antipsykotika som atarax men jeg gikk i bakken av dem omtrent !  Har ikke prøvd andre SNRI enn Effexor.  

 Jeg har som regel vært en " flink pasient " og åpen for forslag , men noen behandlere har ikke villet ha meg uten å se meg fordi jeg hadde visstnok for sammensatte problemer, og dette var før denne borderline lidelsen.    Jeg er helt i villråde og har kun en person som kan hjelpe meg , altså en behandler jeg ikke kjenner så godt enda. Jeg liker ikke, eller finner det veldig ubehagelig å knytte meg til personer men jeg ødelegger jo for meg selv av dette . Det offentlig kommer nok ikke til å " slippe meg inn igjen " etter to år ,med behandling på dps.   I tillegg vet jeg ikke helt " hvem jeg er " og lurer jo på hvordan jeg skal finne ut av det ? Forstår ikke at denne lidelsen i det hele tatt kan bli behandlet ?  Er det kun psykoterapi i tiår som kan hjelpe folk med disse problemene ?Jeg har ikke diskutert en behandlingsplan med behandleren enda.  Hva er egentlig håpet ved en personlighetsforstyrrelse  .Jeg er 29 år gammel...Og fungerer ikke i hverdagen allerede og er avhengig av nav og jeg er forsatt singel selv om det ikke er utseende det går på og det viser jo bare hvor alvorlig den lidelsen er for å høres selvgod ut...Men jeg er bare så klumsete og nervøs med andre mennesker og vil bare gjemme meg et sted og lukke øynene. Kunne aldri trodd for flere år siden at jeg skulle ha såpass sammensatte problemer i livet. Jeg har ADHD diagnose også men føler flere leger er skeptiske til om jeg har det og jeg vet ikke hva jeg skal tro selv.Finnes det i det hele tatt kompetanse i Norge ved denne lidelsen ? Virker jo som de fleste leger nekter eller frykter å behandle folk med Borderlline..Har i alle fall lest dette. .Er ikke det litt vel fordomsfullt , som behandler ? Det hjelper ikke meg som pasient i alle fall. 

Takk på forhånd !

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er riktig at hovedbehandlingen ved borderline er psykoterapi. Mange har som deg stor nytte av Lamictal. For den sosiale fobien hjelper et SSRI/SNRI som Efexor.

Det finnes mange kompetente behandlere som gjerne behandler personer med borderline. To-tre år gir vanligvis meget betydelig fremgang. Ikke mist motet. Her er det absolutt berettiget håp om stor fremgang. Fint at du har funnet en psykiater som kan hjelpe deg. I tillegg til hovedbehandlingen vil du ha stor nytte av medisiner for dine andre lidelser.

Lykke til :-)

[AnonymBruker]

Det tilbys spesialisert behandling for personlighetsforstyrrelse med mentaliseringsbasert behandling. Ellers er min erfaring at en del privatpraktiserende med refusjonsrett er interessert i å behandle denne lidelsen. Noen få har fordommer og lite kunnskap, men det er mer forkus på personlighetsforstyrrelser i dag enn for noen år siden. 

Anonymkode: 93fff...438

[AnonymBruker]

30 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Det er riktig at hovedbehandlingen ved borderline er psykoterapi. Mange har som deg stor nytte av Lamictal. For den sosiale fobien hjelper et SSRI/SNRI som Efexor.

Det finnes mange kompetente behandlere som gjerne behandler personer med borderline. To-tre år gir vanligvis meget betydelig fremgang. Ikke mist motet. Her er det absolutt berettiget håp om stor fremgang. Fint at du har funnet en psykiater som kan hjelpe deg. I tillegg til hovedbehandlingen vil du ha stor nytte av medisiner for dine andre lidelser.

Lykke til :-)

Er det spennende eller interessant å behandle en med borderline, og i så fall hvorfor?

Anonymkode: b44f2...2b2

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg synes det er både spennende og interessant. Fordi det er særdeles utfordrende, fordi det er svært spennende mennesker og fordi deres livskvalitet kan bedres så mye :-)

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det spennende eller interessant å behandle en med borderline, og i så fall hvorfor?

Anonymkode: b44f2...2b2

https://m.youtube.com/watch?v=CQ8ArOx4ADY

Se fra 28/30 minutter ut i filmen. Han sier at borderlineterapier aldri er kjedelige for terapeuten. En del terapeuter synes vi er spennende å jobbe med, heldigvis. Dette er Sigmund Karterud som har vært med på å bygge opp avdeling for personlighetspsykiatri på Ullevål og mye mer.

Anonymkode: 93fff...438

[Øyenstikkeren]

1 time siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Det er riktig at hovedbehandlingen ved borderline er psykoterapi. Mange har som deg stor nytte av Lamictal. For den sosiale fobien hjelper et SSRI/SNRI som Efexor.

Det finnes mange kompetente behandlere som gjerne behandler personer med borderline. To-tre år gir vanligvis meget betydelig fremgang. Ikke mist motet. Her er det absolutt berettiget håp om stor fremgang. Fint at du har funnet en psykiater som kan hjelpe deg. I tillegg til hovedbehandlingen vil du ha stor nytte av medisiner for dine andre lidelser.

Lykke til :-)

Takk for støtten ! Det betyr mye at det er et glimt av håp. Det er i alle fall bra på en måte , at jeg vet hva som må jobbes med etter såpass lang tid med annen behandling og å kunne sette et navn på det istedenfor å føle seg helt på bærtur.     

[Øyenstikkeren]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det spennende eller interessant å behandle en med borderline, og i så fall hvorfor?

Anonymkode: b44f2...2b2

Det vet jeg ikke selv, men utfordrende tror jeg absolutt det er !   Behandler må sikkert ha veldig god tålmodighet ,hvis ikke er det vel dømt til å feile sikkert. Men man må jo som pasient ta ansvar for sin egen helse og fremgang...Jeg vil aldri forvente at legen skal ta all ansvar for min fremgang.  

[AnonymBruker]

Er noen borderline-pasienter slitsomme og krevende også? 

Anonymkode: b44f2...2b2

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja, mange er krevende. Det er en del av det som er utfordrende :-)

[AnonymBruker]

Kan tenke meg jeg er en krevende pasient! Men det er tusen ganger mer krevende å leve med dette syns nå jeg..... Hater det og sliter voldsomt med framgang. Jeg skal bli tilnærmet lik frisk. En eller annen gang langt inn i fremtiden føles det ut som

Anonymkode: 6c05a...231

[Gondor]

Hvordan oppstod begrepet personlighetsforstyrrelse? Ekkelt begrep spør du meg. Jeg har tre av dem og ignorerer dem stort sett totalt. Mer enn nok med en bipolar diagnose. Som jeg også setter spørsmålstegn ved. Psykiatere er ganske tette i hodene sine og er triggerhappy når det gjelder diagnoser.

Men nå går jeg og legger meg. Tredje dag på rad hvor jeg har energi og føler meg normal. Klar for en natt med normal søvn. Hva nå det er.

[Nekter_hjelp]

9 timer siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Ja, mange er krevende. Det er en del av det som er utfordrende :-)

 

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er noen borderline-pasienter slitsomme og krevende også? 

At EUP er krevende og utfordrende kan vel ha med de skiftende følelsene, motivasjonen og svart-hvit-tenkingen?
At man er sårbar ift hvordan man "opplever" behandler/hjelpeapparatet ift avvisning/kritikk.
Eller ytterpunktene som skifter mellom at man opplever personer, familie, hjelpeapparat, behandling som enten kjempebra til at man hater og avskyr de.
Eller stabiliteten av det ustabile.
Impulsiviteten, selvdestruktivitet, samarbeid, motarbeid, idealisering, sinne, frustrasjon, ekstrem glede/tristhet, tomhetsfølelse, pluss sikkert mye annet som ikke er ramset opp...
Ikke alle er like, ikke alle er like ekstreme.

 

8 timer siden, Gondor skrev:

Hvordan oppstod begrepet personlighetsforstyrrelse?

Bevisste / ubevisste forstyrrelse med avvik (funksjonssvikt) av personlighetstrekk som ofte er uhensiktsmessig ift andre mennesker og en selv.



MEN det er mulig å bli frisk og/eller stabil.
Det krever knallhard jobbing (ikke minst fra en selv) og en behandler som ikke "gir opp" og har en langvarig behandlingskontakt.