AnonymBruker Skrevet 30. august 2016 Skrevet 30. august 2016 Jeg skal gå igjennom et "mareritt" som jeg gruer meg forferdelig til. Jeg gjør alt jeg kan for å utsette det lengst mulig fordi angsten er så stor. Prøver å bruke tiden i mellom nå til å forberede meg mentalt. Hvordan henter dere andre styrke til å kunne gjennomføre skikt? Hvordan forbereder dere dere i tankene? Jeg skal finne all styrke i meg selv. Håper noen har noen tips. Anonymkode: 55ad4...4fd 0 Siter
frosken Skrevet 30. august 2016 Skrevet 30. august 2016 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg skal gå igjennom et "mareritt" som jeg gruer meg forferdelig til. Jeg gjør alt jeg kan for å utsette det lengst mulig fordi angsten er så stor. Prøver å bruke tiden i mellom nå til å forberede meg mentalt. Hvordan henter dere andre styrke til å kunne gjennomføre skikt? Hvordan forbereder dere dere i tankene? Jeg skal finne all styrke i meg selv. Håper noen har noen tips. Anonymkode: 55ad4...4fd Mitt beste tips er å tenke at alternativet til å gjennomføre er mye dårligere. 1 Siter
Høstløv Skrevet 30. august 2016 Skrevet 30. august 2016 Jeg lar være å tenke for mye på det. Det er vanskelig å forberede seg mentalt på noe en ikke vet hvordan forløper i RL. 1 Siter
påskelilje Skrevet 30. august 2016 Skrevet 30. august 2016 I sånne situasjoner synes jeg det beste er å gjøre slik jeg klarte da jeg fødte: Å prøve å fokusere på hva som skjer akkurat nå - ikke tenke på alt som eventuelt kan skje om en halvtime eller en time eller neste dag - men være fullt til stede hvert minutt og gjøre jobben min der og da. Hadde jeg visst på forhånd hvor lang tid det skulle ta og hvor sliten jeg egentlig var, hadde jeg nok brukt mye mer krefter på å grue meg. Jeg prøvde og klarte til dels, og ta ett og ett minutt om gangen. Jeg har tenkt slik i andre situasjoner etterpå - under operasjoner, i tiden etter operasjoner, i ubehagelige møter med bedriftshelsetjeneste+sjef, i vanskelige familiesammenhenger. Ikke alltid jeg har klart det, men de gangene jeg har gjort det, har fungert best. Det beste er altså, etter min mening, å erkjenne at dette må du gjennom, fokusere på hva du må gjøre for å gjøre "jobben din" best mulig for å få et best mulig resultat, minutt for minutt, og ikke grue for mye på forhånd, og heller ikke tenke så mye på hva som skjer etter marerittet er over. Du kan jo også bevilge deg noe fint/godt når marerittet er over. Det trenger ikke være noe dyrt, men det kan være litt luksuspreg over det likevel - en time alene på ei strand når sola går ned, et glass rødvin eller to med ei venninne om kvelden når alt er over, en svømmetur i et vann eller i sjøen, en utekonsert :-) 0 Siter
laban Skrevet 30. august 2016 Skrevet 30. august 2016 For det første prøver jeg å vente med å grue meg til jeg vet omtrent hva jeg skal grue meg til, ref. svaret fra Høstløv. F.eks. da jeg skulle ha det første barnet vårt, var det fram og tilbake om jeg skulle ta keisersnitt eller ikke, helt fram til siste øyeblikk. Så da de endelig bestemte seg for at jeg kunne føde normalt siden fosteret lå riktig vei, satte de meg på drypp nesten umiddelbart etterpå. Da slapp jeg i hvert fall å grue meg "forgjeves" til keisersnittet, og jeg hadde jo tenkt rikelig nok på fødsler på forhånd, så jeg var på en måte forberedt, men ikke unødvendig mentalt sliten, da det endelig skulle gjennomføres. For det andre nistirrer jeg på tidspunktet det kommer til å være overstått. F.eks. hvis det er ferdig senest kl. 11, sier jeg til meg selv igjen og igjen at uansett hvordan det går, kommer klokka til å bli 11 i dag (evt. "i morgen" eller "på fredag") også. Avhengig av hva det gjelder, kan jeg legge til "belønningstanker" av typen "....og da skal jeg....". For det tredje tenker jeg på andre krevende ting jeg har gjort, som jeg kom gjennom. Litt sånn "...det var mye verre, men det gikk jo, så jeg klarer dette også". Og så innser jeg at jeg nesten aldri tenker på disse hendelsene mer, selv om de den gangen virket uoverkommelige - det hjelper også litt. Ønsker deg lykke til og håper dette ikke ble for klisjeaktig! 1 Siter
Nicklusheletida Skrevet 30. august 2016 Skrevet 30. august 2016 Da tenker jeg på konsekvensene ved å ikke gjennomføre/ utsette. 0 Siter
Dorthe Skrevet 30. august 2016 Skrevet 30. august 2016 Og jeg gjør ting fortest mulig slik at jeg slipper å grue meg lenge og så kan jeg slappe av etterpå. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 30. august 2016 Skrevet 30. august 2016 Takk for alle svar. Anonymkode: 55ad4...4fd 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.