Jeg ble voldtatt av kjæresten.

[AnonymBruker]

Når jeg tenker tilbake blir jeg skremt av hva jeg egentlig gikk gjennom. Jeg var sammen med en mann i mange år. Han hadde voldelige tendenser tidligere, men gjorde ikke meg noe. Jeg forsøkte å gjøre det slutt, men kom alltid tilbake. Så var jeg utro og ville ut av forholdet, men han mistenkte at noe var galt og senere fant han ut at jeg var utro. Han ble sint, men etter en stund gikk vi tilbake til hverandre siden han innrømmet utroskap også. Vi bestemte oss for å starte på nytt, men slik ble det ikke. 

Han begynte å drikke og fra perioden på 6 måneder, voldtok han meg i fylla opptil 5 ganger. Første voldtekten skjedde etter en krangel, han ba meg ringe politiet før det klikker for han. Jeg trodde ikke på at han kom til å klikke så jeg gjorde ikke slik han ba om. Han slo aldri. Men han skrek til meg at jeg var en utro hore og fortjente straffen, jeg måtte bare finne meg i dette og ikke lage et pip, jeg måtte holde kjeft og ta straffen min og så skulle jeg forsvinne ut døren for godt. Jeg grein og ba han slutte, det gjorde han ikke, han voldtok meg både foran og bak og jeg hadde det vondt. Til slutt stoppet han. Noe gikk opp for han at det var ikke greit og han begynte å grine. Ba om tilgivelse og forstod ikke hva som gikk av han. Jeg var så redd på det tidspunktet at jeg kastet opp i sengen. Men ble veldig glad for at han stoppet. Vi grein begge to. Han forsøkte å "forklare" voldtekten med at noe gikk galt i hodet hans, han så for seg meg med en annen mann og klikket. Han mente ikke å straffe meg eller noe, men han ba om tilgivelse og forståelse for reaksjonene hans. 

Jeg tilga han, også de andre 4-5 gangene. Han visste han slet med dette, men han var for glad i meg til å la meg gå. Han foreslo parterapi og alt mulig, men jeg orket ikke mer. Jeg gikk. 

Nå 5 år senere har vi ingen kontakt, vi har bedt om tilgivelse begge to. Jeg for å være utro, han for voldtekt. På det tidspunktet da jeg gikk ifra han ønsket jeg ikke å anmelde han. Jeg syntes synd på han og ville bare vekk. 

Idag vet jeg ikke om jeg angrer på noe. Men jeg har det vondt. Jeg får bilder oppi hodet hvor han gjentar voldtektene bare på enda grovere vis. At han voldtar meg mens jeg føder et barn og lignende. At han skader meg skikkelig eller dreper meg til slutt. Jeg går til psykolog. Men det hjelper ikke. Jeg er konstant sint. Jeg ønsker å dø noen ganger. Jeg er så forbanna som om alt skjedde i går. Det er for sent å anmelde. Det vet jeg. Jeg burde komme meg videre i livet, men jeg klarer det ikke. 

Det psykologen sier at jeg må prøve å tenke andre tanker er bare bullshit. Jeg klarer det en dag, så kommer alt mye sterkere tilbake. Jeg ser ingen utvei. 

Anonymkode: fc17a...a5e

[Gjest Gargamel]

Det som slår meg med historien er at det må være noe virkelig galt i hodet på ex'en din. Da mener jeg mer enn at han bare er hensynsløs og aggressiv.

Hvor sprø skal en person være før man skal se på handlingene som en slags naturkatastrofe? Altså kke noe man skal prøve å forstå eller tilgi, men kanskje heller ikke noe det er verd å være sint på.

Jeg har ikke peiling på dette her, så hvis ikke innlegget hjelper deg får du se bort fra det.

 

[AnonymBruker]

Jeg tenker på hva som kunne skjedd dersom jeg ikke hadde flyttet ut, om han kunne skadet meg skikkelig. Han mente at han ikke er en sånn mann og at reaksjonen hans gjorde alt dette. Men jeg klarer ikke å forstå hvordan han kunne gjøre noe sånt. 

Anonymkode: fc17a...a5e

[AnonymBruker]

21 timer siden, Gargamel skrev:

Det som slår meg med historien er at det må være noe virkelig galt i hodet på ex'en din.

 

 

Det som slår meg er at det må være noe virkelig galt i hodet på dem begge. 😜

Anonymkode: aa7f7...eda

[Gjest Gargamel]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det som slår meg er at det må være noe virkelig galt i hodet på dem begge. 😜

Anonymkode: aa7f7...eda

Nei, jeg synes ikke det kan sammenlignes. Det er nok vanlig å miste tryggheten når man er utsatt for voldtekt, ran, mishandling etc. Jeg synes ikke det er så vanskelig å forstå.