Noen gode strategier?

[umakenverdt]

Er det noen som har noen gode strategier for å takke nei til snop, søtsaker og annet som andre tilbyr, uten at det blir uhøflig eller at det trenger bli tydelig at jeg prøver gjøre noe med vekta? Jeg synes det er så flaut at det skal synes, men jeg har lyst til å takke nei.

[AnonymBruker]

For det første så er det ikke flaut å ville gjøre noe med sitt eget liv. For det andre kan du bare si nei, enkelt og greit, uten noen som helst forklaring.

Anonymkode: 958e3...1d6

[umakenverdt]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

For det første så er det ikke flaut å ville gjøre noe med sitt eget liv. For det andre kan du bare si nei, enkelt og greit, uten noen som helst forklaring.

Anonymkode: 958e3...1d6

Det flaue er vel mest hvor langt jeg har latt det gå og at jeg strever med det og ikke får det til. Jeg har ikke lyst til å være frekk, men ønsker å avvise på en ok måte.

[Kanonføde]

Det er så godt som ingen som blir skuffet, såret eller lei seg om du takker nei til søtsaker... dette sitter kun i ditt hode. Det som forsterker inntrykket ditt er såklart at enkelte insisterer, men det gjør de bare fordi de lurer på om du kanskje er "sjenert" når du takker nei, det handler ikke om at de ønsker å dytte i deg helseskadelig mat - det er såpass stor kunnskap om kosthold i dag.

Så hvis du tror på meg når jeg sier dette, så har du ikke lenger et problem. Og uansett er det din egen helse som betyr noe, det er det at andre potensielt sett blir fornærmet eller lei seg, for hvis noen mot formodning blir det, så er det bare de som har et problem, dette er ikke ditt problem. Da er det de som ikke er normale.

Endret 7. september 2016 av Kanonføde

[emilie321]

6 timer siden, Kanonføde skrev:

Det er så godt som ingen som blir skuffet, såret eller lei seg om du takker nei til søtsaker... dette sitter kun i ditt hode. Det som forsterker inntrykket ditt er såklart at enkelte insisterer, men det gjør de bare fordi de lurer på om du kanskje er "sjenert" når du takker nei, det handler ikke om at de ønsker å dytte i deg helseskadelig mat - det er såpass stor kunnskap om kosthold i dag.

Så hvis du tror på meg når jeg sier dette, så har du ikke lenger et problem. Og uansett er det din egen helse som betyr noe, det er det at andre potensielt sett blir fornærmet eller lei seg, for hvis noen mot formodning blir det, så er det bare de som har et problem, dette er ikke ditt problem. Da er det de som ikke er normale.

Jeg opplever stadig at enkelte insisterer så kraftig at det er vanskelig å si nei. Får kommentarer på at jeg jo bare kan ta litt og at de har stelt istand for meg. Enkelte gir klart uttrykk for at jeg er sær. 

Problemet mitt er jo at litt kan sette igang et større matkick.  Når et kakestykke er for mye og hele kaka blir for lite så blir det problematisk. 

Det er kanskje de som har et problem,  men samtidig så blir det også mitt problem. Jeg kvier meg rett og slett til å besøke enkelte. 

I diskusjoner har jeg begynt å sammenligne dette med en alkoholiker. En insisterer vanligvis ikke på at en alkoholiker skal ta en dram. 

Mange er forståelsesfulle og noen serverer også noe sunt i tillegg til kaker og snop. Da blir det ikke så synlig at man ikke tar kaker og snop.  Egentlig litt rart å bli kalt sær pga at jeg prøver å ikke spise noe som er/kan være  vanskelig for meg.

[Gjest Xtra]

12 timer siden, umakenverdt skrev:

Er det noen som har noen gode strategier for å takke nei til snop, søtsaker og annet som andre tilbyr, uten at det blir uhøflig eller at det trenger bli tydelig at jeg prøver gjøre noe med vekta? Jeg synes det er så flaut at det skal synes, men jeg har lyst til å takke nei.

Mulig vi omgås ulike mennesker, men i min verden er det helt greit å takke nei.

 

Ellers er det ikke så ofte jeg blir tilbudt snop og søtsaker, og i hvertfall er det som sagt helt ok å takke nei. Kanskje føler jeg det litt likedan med vin, DA må man helst kjøre bil eller ha annen god begrunnelse om jeg skal takke nei. Men så er ikke jeg så vond å be her da (og det vet jo de rundt meg).

[Kanonføde]

5 hours ago, emilie321 said:

Jeg opplever stadig at enkelte insisterer så kraftig at det er vanskelig å si nei. Får kommentarer på at jeg jo bare kan ta litt og at de har stelt istand for meg. Enkelte gir klart uttrykk for at jeg er sær. 

Problemet mitt er jo at litt kan sette igang et større matkick.  Når et kakestykke er for mye og hele kaka blir for lite så blir det problematisk. 

Det er kanskje de som har et problem,  men samtidig så blir det også mitt problem. Jeg kvier meg rett og slett til å besøke enkelte. 

I diskusjoner har jeg begynt å sammenligne dette med en alkoholiker. En insisterer vanligvis ikke på at en alkoholiker skal ta en dram. 

Mange er forståelsesfulle og noen serverer også noe sunt i tillegg til kaker og snop. Da blir det ikke så synlig at man ikke tar kaker og snop.  Egentlig litt rart å bli kalt sær pga at jeg prøver å ikke spise noe som er/kan være  vanskelig for meg.

Hm, forstår. Det er altså endel som er sånn. Det var jeg ikke klar over. Men jeg mener at det er de som gjør noe unormalt sosialt sett. Det er ikke normalt å "pushe" søtsaker, annen helseskadelig mat eller alkohol på andre, ved å bli sure, fornærmede eller lei seg. Det er veldig mange som veier for mye, og enda flere er det som må være nøye med hva de spiser for å ikke gå opp i vekt. Endel har også "forstyrrelser" knyttet til mat. Så jeg mener at de som insisterer og blir sure, at de enten er uintelligente/uvitende, eller så har de en unormal adferd (i denne sammenhengen). Derfor skal man ikke bry seg noe som helst om det. Man skal ikke bry seg om dette, fordi det er ikke en selv som gjør "feilen". Ansvaret for "problemet" ligger ikke oss en selv.

[umakenverdt]

10 timer siden, emilie321 skrev:

Jeg opplever stadig at enkelte insisterer så kraftig at det er vanskelig å si nei. Får kommentarer på at jeg jo bare kan ta litt og at de har stelt istand for meg. Enkelte gir klart uttrykk for at jeg er sær. 

Problemet mitt er jo at litt kan sette igang et større matkick.  Når et kakestykke er for mye og hele kaka blir for lite så blir det problematisk. 

Det er kanskje de som har et problem,  men samtidig så blir det også mitt problem. Jeg kvier meg rett og slett til å besøke enkelte. 

I diskusjoner har jeg begynt å sammenligne dette med en alkoholiker. En insisterer vanligvis ikke på at en alkoholiker skal ta en dram. 

Mange er forståelsesfulle og noen serverer også noe sunt i tillegg til kaker og snop. Da blir det ikke så synlig at man ikke tar kaker og snop.  Egentlig litt rart å bli kalt sær pga at jeg prøver å ikke spise noe som er/kan være  vanskelig for meg.

Kjenner meg litt for godt igjen i at enkelte ganger er et kakestykke for mye og hele kaka blir for lite. Har ikke tenkt på det slik før, men det stemmer jo.

Jeg får meg ikke til å si grunnen til at jeg sier nei takk, selv om det er synlig på måten jeg ser ut. Mange insisterer ikke så kraftig, men jeg føler meg likevel slem når jeg takker nei. Og noen insisterer, og da blir det bare fryktelig vanskelig.

[umakenverdt]

8 timer siden, Xtra skrev:

Mulig vi omgås ulike mennesker, men i min verden er det helt greit å takke nei.

 

Ellers er det ikke så ofte jeg blir tilbudt snop og søtsaker, og i hvertfall er det som sagt helt ok å takke nei. Kanskje føler jeg det litt likedan med vin, DA må man helst kjøre bil eller ha annen god begrunnelse om jeg skal takke nei. Men så er ikke jeg så vond å be her da (og det vet jo de rundt meg).

Jeg vet ikke om det bare er jeg som føler det slik, eller om de faktisk oppfatter det som dårlig av meg å si nei. Synes folk tilbyr hele tiden jeg, men de vil være hyggelige så det er jo snilt av dem. Jeg synes bare det er litt vanskelig da alt blir feil.

[umakenverdt]

17 timer siden, Kanonføde skrev:

Det er så godt som ingen som blir skuffet, såret eller lei seg om du takker nei til søtsaker... dette sitter kun i ditt hode. Det som forsterker inntrykket ditt er såklart at enkelte insisterer, men det gjør de bare fordi de lurer på om du kanskje er "sjenert" når du takker nei, det handler ikke om at de ønsker å dytte i deg helseskadelig mat - det er såpass stor kunnskap om kosthold i dag.

Så hvis du tror på meg når jeg sier dette, så har du ikke lenger et problem. Og uansett er det din egen helse som betyr noe, det er det at andre potensielt sett blir fornærmet eller lei seg, for hvis noen mot formodning blir det, så er det bare de som har et problem, dette er ikke ditt problem. Da er det de som ikke er normale.

Jeg synes det er vanskelig å se om det kun sitter i mitt hode, eller om andre oppfatter meg som uhøflig. Jeg prøver imidlertid å jobbe med å tenke at min egen helse også er viktig, ikke bare hvordan jeg påvirker andre. Det er "lov" å prioritere gode valg for helsa, selv om du ikke helt vet hvordan andre vil reagere. Det er imidlertid vanskelig å klare å stå i ubehaget med at andre kanskje kan oppfatte meg som uhøflig.

[AnonymBruker]

12 timer siden, emilie321 skrev:

Jeg opplever stadig at enkelte insisterer så kraftig at det er vanskelig å si nei. Får kommentarer på at jeg jo bare kan ta litt og at de har stelt istand for meg. Enkelte gir klart uttrykk for at jeg er sær. 

Problemet mitt er jo at litt kan sette igang et større matkick.  Når et kakestykke er for mye og hele kaka blir for lite så blir det problematisk. 

Det er kanskje de som har et problem,  men samtidig så blir det også mitt problem. Jeg kvier meg rett og slett til å besøke enkelte. 

I diskusjoner har jeg begynt å sammenligne dette med en alkoholiker. En insisterer vanligvis ikke på at en alkoholiker skal ta en dram. 

Mange er forståelsesfulle og noen serverer også noe sunt i tillegg til kaker og snop. Da blir det ikke så synlig at man ikke tar kaker og snop.  Egentlig litt rart å bli kalt sær pga at jeg prøver å ikke spise noe som er/kan være  vanskelig for meg.

"Når et kakestykke er for mye og hele kaka blir for lite så blir det problematisk. " Utrolig bra beskrivelse!! Strever med bulimi, og kjenner meg SÅ igjen i svaret ditt. Opplever akkurat det samme; at mange insisterer noe veldig, og jeg får ofte dagen min ødelagt bare for å tilfredsstille andre/ikke framstå som sær. Men det har jeg faktisk tenkt å slutte med, for horvidt man spiser kaker/søtsaker eller ei er ingens buisness!

Anonymkode: 7ad61...e35

[emilie321]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

"Når et kakestykke er for mye og hele kaka blir for lite så blir det problematisk. " Utrolig bra beskrivelse!! Strever med bulimi, og kjenner meg SÅ igjen i svaret ditt. Opplever akkurat det samme; at mange insisterer noe veldig, og jeg får ofte dagen min ødelagt bare for å tilfredsstille andre/ikke framstå som sær. Men det har jeg faktisk tenkt å slutte med, for horvidt man spiser kaker/søtsaker eller ei er ingens buisness!

Anonymkode: 7ad61...e35

I gode perioder så greier jeg ofte å ta med feks salat eller oppkuttede gulrøtter. Da er det lettere å la vær å spise kake o.l . Det er i dårlige perioder jeg rett og slett ikke greier å ta meg sammen til å gjøre klar salat og gulrøtter til å ta med. Maten er bare et symptom på at jeg ikke er i form. I disse periodene er det tankekaos , angst, uro, ekstremt dårlig selvfølelse og litt paranoide tanker som regjerer. Da er det også kaos rundt meg.  Noe som igjen viser meg hvor dårlig menneske jeg er. Tørr nesten ikke å gå ut.

Nå prøver jeg å ta tak.... igjen. Må rett og slett bare begynne et sted

[Kanonføde]

3 hours ago, umakenverdt said:

Jeg synes det er vanskelig å se om det kun sitter i mitt hode, eller om andre oppfatter meg som uhøflig. Jeg prøver imidlertid å jobbe med å tenke at min egen helse også er viktig, ikke bare hvordan jeg påvirker andre. Det er "lov" å prioritere gode valg for helsa, selv om du ikke helt vet hvordan andre vil reagere. Det er imidlertid vanskelig å klare å stå i ubehaget med at andre kanskje kan oppfatte meg som uhøflig.

Er det ikke litt bortkastet å bruke energi på slike bekymringer og hensyn? Hva er "gevinsten", for å si det sånn?

[umakenverdt]

49 minutter siden, Kanonføde skrev:

Er det ikke litt bortkastet å bruke energi på slike bekymringer og hensyn? Hva er "gevinsten", for å si det sånn?

Jo det er nok det. Men jeg blir bare så urolig og stresset når det kjennes som jeg er uhøflig eller frekk. Det kjennes "naturlig" å jobbe for å ikke ha det slik. Men det du skriver gir jo mening. Takk for at du er tålmodig, jeg vet jeg er en prøvelse.

[Kanonføde]

12 minutes ago, umakenverdt said:

Jo det er nok det. Men jeg blir bare så urolig og stresset når det kjennes som jeg er uhøflig eller frekk. Det kjennes "naturlig" å jobbe for å ikke ha det slik. Men det du skriver gir jo mening. Takk for at du er tålmodig, jeg vet jeg er en prøvelse.

Hm, dette har jeg ingen erfaring med. Bekymrer meg aldri for slikt. Har for mye temperement. Har du lite temperement, rolig og føyelig? Eller er det undertrykt? Det er en viktig forskjell, om man har lite temperement eller at det er undertrykt.

[umakenverdt]

8 timer siden, Kanonføde skrev:

Hm, dette har jeg ingen erfaring med. Bekymrer meg aldri for slikt. Har for mye temperement. Har du lite temperement, rolig og føyelig? Eller er det undertrykt? Det er en viktig forskjell, om man har lite temperement eller at det er undertrykt.

Det var et vanskelig spørsmål. Jeg har lenge tenkt at jeg bare er rolig og har lite temperement. I den senere tid har jeg begynt å lure på om det er undertrykt og at siden det har vært undertrykt så lenge så kjennes det ut som jeg har lite temperement. Det har vel kanskje ingenting å si, men i det siste har jeg blitt veldig sint i drømmene mine og jeg har skjelt ut andre mennesker. Det har nok ikke noe å si, men det er en svært uvant følelse jeg får når jeg våkner. 

[påskelilje]

Dersom du er på besøk eller sammen med andre og det står ulike ting på bordet, kan du trygt velge kun det som er sunt for deg. For eksempel frukt eller salat. Jeg forstår at det er verre dersom det ikke er noen sunne alternativer, men du bestemmer over din kropp, og det bør være helt greit å si nei takk til kake eller godteri.

Jeg har sagt nei takk til godteri flere ganger de siste ukene (har godtestopp), og har vel pleid å legge til "Jeg spiser ikke godteri nå for tiden/jeg har godtestopp sammen med dattera". Det har blitt helt akseptert, og et par ganger er det de som tilbyr godteri som har blitt litt flaue over at de spiser og tilbyr det som er usunt.

Ikke slett ut deg selv og den du er. Når du vet at godteri og kake ikke er sunt for din kropp, har du full rett til å mene det og praktisere et kosthold ifølge det. Dine matvaner har like så stor rett rundt bordet som de andre sine.

[Kanonføde]

5 hours ago, umakenverdt said:

Det var et vanskelig spørsmål. Jeg har lenge tenkt at jeg bare er rolig og har lite temperement. I den senere tid har jeg begynt å lure på om det er undertrykt og at siden det har vært undertrykt så lenge så kjennes det ut som jeg har lite temperement. Det har vel kanskje ingenting å si, men i det siste har jeg blitt veldig sint i drømmene mine og jeg har skjelt ut andre mennesker. Det har nok ikke noe å si, men det er en svært uvant følelse jeg får når jeg våkner. 

Undertrykt temperement kan i alle fall gi psykiske problemer. Temperementet "omformes" til andre ting. F.eks. angst. Det kan bli som en verkebyll. Om det er noe som undertrykkes, så er det fordi man frykter det.

Jeg er ingen psykolog, men jeg mener det jeg nå har sagt er korrekt i generell forstand.

[umakenverdt]

9 timer siden, påskelilje skrev:

Dersom du er på besøk eller sammen med andre og det står ulike ting på bordet, kan du trygt velge kun det som er sunt for deg. For eksempel frukt eller salat. Jeg forstår at det er verre dersom det ikke er noen sunne alternativer, men du bestemmer over din kropp, og det bør være helt greit å si nei takk til kake eller godteri.

Jeg har sagt nei takk til godteri flere ganger de siste ukene (har godtestopp), og har vel pleid å legge til "Jeg spiser ikke godteri nå for tiden/jeg har godtestopp sammen med dattera". Det har blitt helt akseptert, og et par ganger er det de som tilbyr godteri som har blitt litt flaue over at de spiser og tilbyr det som er usunt.

Ikke slett ut deg selv og den du er. Når du vet at godteri og kake ikke er sunt for din kropp, har du full rett til å mene det og praktisere et kosthold ifølge det. Dine matvaner har like så stor rett rundt bordet som de andre sine.

Det er jo det som tidligere nevnt av andre her at jeg risikerer mye ved å spise. Jeg risikerer at det ikke bare blir det ene kakestykket eller godteriet, men at det fører meg ned veier jeg absolutt vil jobbe for å unngå. Men årsakene til at jeg ikke vil ha, tør jeg ikke si. Jeg ser slik ut at det kjennes veldig vanskelig å si.

Tusen takk  Det var hyggelig skrevet av deg. Lykke til med godtestopp!

[umakenverdt]

6 timer siden, Kanonføde skrev:

Undertrykt temperement kan i alle fall gi psykiske problemer. Temperementet "omformes" til andre ting. F.eks. angst. Det kan bli som en verkebyll. Om det er noe som undertrykkes, så er det fordi man frykter det.

Jeg er ingen psykolog, men jeg mener det jeg nå har sagt er korrekt i generell forstand.

Hm, ja det stemmer kanskje. Men så er det hva man gjør med sånt da, hvis det er slik.