Ekspertsvar Lykkeligere desto høyere utdannelse?

[AnonymBruker]

Jeg har alltid trodd at de som har utdannelse er vellykket. Og jo høyere utdannelse, desto mer vellykket. 

Stemmer det? 

Det er sårt for meg å se at de jeg gikk i klassen med på barne og ungdomsskolen har utdannelse. Jeg fikk aldri noen utdannelse pga psykiske problemer, foreldre med dårlig råd osv. Jeg føler meg så liten og lite verdt i forhold til dem. Jeg tenker ikke sånn om andre som ikke har utdannelse, bare om meg selv. 

Anonymkode: 4433b...b95

[Gjest Xtra]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har alltid trodd at de som har utdannelse er vellykket. Og jo høyere utdannelse, desto mer vellykket. 

Stemmer det? 

Det er sårt for meg å se at de jeg gikk i klassen med på barne og ungdomsskolen har utdannelse. Jeg fikk aldri noen utdannelse pga psykiske problemer, foreldre med dårlig råd osv. Jeg føler meg så liten og lite verdt i forhold til dem. Jeg tenker ikke sånn om andre som ikke har utdannelse, bare om meg selv. 

Anonymkode: 4433b...b95

Du kan ikke sette likhetstegn mellom vellykket og lykkelig. Det er nok mange tilsynelatende vellykkede mennesker som ikke er lykkelige. Og omvendt - mange "mindre vellykkede" (sett utenfra) som er lykkelige som bare det. Det handler jo om å være fornøyd med hva man har fått til og hvor man er ut fra forutsetningene. Å ha høy utdannelse er på ingen måte en forutsetning for å være vellykket eller lykkelig.

[laban]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har alltid trodd at de som har utdannelse er vellykket. Og jo høyere utdannelse, desto mer vellykket. 

Stemmer det? 

Anonymkode: 4433b...b95

"Vellykket" er ikke noe objektivt begrep når det brukes om personer.  Man definerer ikke en person uten utdannelse som "mislykket" (hvis man ikke er naiv eller full av fordommer).  Og du skriver "lykkelig" i overskriften, noe som slett ikke er synonymt med det mange mener med "vellykket".    

Det finnes eksempler på folk helt uten utdannelse som har gjort det veldig bra, og på folk som har massevis av (teoretisk) utdannelse som verken har jobb innenfor faget sitt eller inntekt til å betale studielånet.  Mange ser på utdannelse i yrkesfag som noe mindreverdig, men det er et skrikende behov for slike fagfolk mange steder.  Så det er i hvert fall ikke slik at man er mer vellykket jo høyere utdannelsen er.  Man kan være mer flyttbar og etterspurt med en "lavere" utdannelse, så lenge man faktisk kan noe. 

For ca. 30 år siden hadde jeg høy utdannelse, full jobb, nyinnkjøpt leilighet - men ingen kjernefamilie, slik flesteparten av venninnene mine var midt i prosessen med å skaffe seg.  Jeg skal love deg at jeg ikke følte meg spesielt vellykket da, selv om jeg på ingen måte var ulykkelig.  Vi har nok lett for å stirre på det vi ikke har og misunne hverandre ut fra det. 

Nå har jeg blitt så gammel at jeg setter aller mest pris på å være frisk.  Men det registrerer jeg under "lykkelig", ikke under "vellykket", for det handler mye om flaks...

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg tror at i den grad utdannelse gir et arbeid en trives med, er det en sammenheng mellom utdannelse og fornøydhet. Ellers ikke i særlig grad.

[Kanonføde]

Det er forsket på det, og man har kommet frem til at det er en sammenheng mellom utdannelse og lykkelighet. Det betyr imidlertid ikke noe som helst for enkeltindividet. Det betyr ikke at person A med utdannelse er lykkeligere enn person B uten utdannelse, og det betyr heller ikke at hvis person C uten utdannelse skaffer seg utdannelse så blir han/hun lykkeligere. Det er relevant innen samfunnsfag (og politikk?), men det har absolutt ingen praktiske anvendelser for enkeltpersoner. Det er ikke sånn at en forelder kan si til sønnen at han blir lykkeligere med utdannelse på generelt grunnlag, på bakgrunn av dette.

Generelt sett så er statistikk mye mindre anvendelig for enkeltindividet enn folk flest tror.

[AnonymBruker]

Jeg tror lykke handler om at du har en meningsfull tilværelse hvor du får mulighet til å bruke dine ressurser og få impulser som gir deg inspirasjon - mulighet for perspektiv utvidelser og mental vekst .Dette kan en god utdannelse være med å skape muligheter for .

Men;  Hjelper lite med høg utdannelse om du sitter fast og ikke våger å bruke den Pga f eks sosial angst - dårlig selvfølelse eller lavt energi nivå. Jeg kjenner en stor sorg over å sitte med en utdanning jeg ikke bruker i en jobb . Det er skummelt med utdanning , da øker forventningene til deg og krav om å mestre mange nivåer i arbeidslivet . Har tenkt om jeg kunne hatt det bedre uten alle disse kravene. Samtidig kjennes det godt å ha klart å gjennomføre en utdanning jeg ønsket og utdanning kan berike tanker og horisonter uavhengig om du nyttiggjør deg av den . Men kort veg til følelse av mislykkethet når andre vet hvilken kunnskap du har og angsten er for stor til praksis . Det er en pine .

Du er ikke mindre vellykket enn andre om du ikke er utdannet , det handler vel kanskje mer om du evner å fungere - leve det livet du ønsker . Om du bare vil ha utdanning for å føle deg vellykket er du kanskje ytre styrt , tenker for mye på hva folk tenker . Et slikt ønske bør vel helst settes i sammenhengen med indre motivasjon og interesse - slik jeg tenker ...

Anonymkode: bd944...14e

[AnonymBruker]

Takk for alle svar. Ser at jeg har hatt helt feil fokus, og at jeg faktisk er vellykket og lykkelig i den forstand at jeg har en jobb jeg stortrives i. 

Anonymkode: 4433b...b95

[Gjest franklyscarlet]

Jeg har høy utdannelse, men har aldri vært spesielt lykkelig. 

[AnonymBruker]

Jeg har aldri trodd at mennesker med høy utdanning nødvendigvis må være lykkeligere enn andre. Jeg har heller aldri sett på de som mer verdt. Har du utdannet deg til noe du elsker å jobbe med har du nok større sjangser for å være lykkelig enn om du bare må ta en jobb du mistrives i. Lykken er inni oss. Kan vi lære å trives med det vi har tror jeg muligheten for lykke er størst.

Anonymkode: b8e5b...810

[AnonymBruker]

Mine tanker

[/Spoiler]

Passer en inn blir en lykkelig. Passer en ikke inn blir en ulykkelig.

Så det spørs mest om hvordan du passer inn i miljøet rundt deg eller miljøet du ønsker å være en del av

En mindre og mindre del av menneskene vil passe inn i samfunnet vårt med det produktivitetskjøret som foregår nå

De "mindre egnede" vil det bli mindre rom for, og dermed en større andel av disse vil ikke passe inn og bli ulykkelige.

Hvem som er egnede kan du åpne noen stillingsannonser for å finne ut av

Få arbeidsgivere søker etter folk med dårlig sosial kompetanse for eksempel, tror ikke aspergerne blir veldig lykkelige av at samfunnet sier at dem er det ikke bruk for

Sånn sett kan det "være bra" med muslimsk innvandring, isteden for å akspetere at samfunnet driter i dem (som aspergerne gjør) vil disse starte opptøyer og kreve endring, slik at "dårlig egnede"/primitive mennesker med lite utdanning og lav produktivitet som dem selv må få større rom i samfunnet

Men det blir spennende å se fremover, vi får se hva som skjer, vi får se

[/Spoiler]

/Mine Tanker

Hilsen taper med høy utdannelse og asperger-aktige utfordringer 

Anonymkode: 914c5...a8b

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mine tanker

[/Spoiler]

Passer en inn blir en lykkelig. Passer en ikke inn blir en ulykkelig.

Så det spørs mest om hvordan du passer inn i miljøet rundt deg eller miljøet du ønsker å være en del av

En mindre og mindre del av menneskene vil passe inn i samfunnet vårt med det produktivitetskjøret som foregår nå

De "mindre egnede" vil det bli mindre rom for, og dermed en større andel av disse vil ikke passe inn og bli ulykkelige.

Hvem som er egnede kan du åpne noen stillingsannonser for å finne ut av

Få arbeidsgivere søker etter folk med dårlig sosial kompetanse for eksempel, tror ikke aspergerne blir veldig lykkelige av at samfunnet sier at dem er det ikke bruk for

Sånn sett kan det "være bra" med muslimsk innvandring, isteden for å akspetere at samfunnet driter i dem (som aspergerne gjør) vil disse starte opptøyer og kreve endring, slik at "dårlig egnede"/primitive mennesker med lite utdanning og lav produktivitet som dem selv må få større rom i samfunnet

Men det blir spennende å se fremover, vi får se hva som skjer, vi får se

[/Spoiler]

/Mine Tanker

Hilsen taper med høy utdannelse og asperger-aktige utfordringer 

Anonymkode: 914c5...a8b

Har du asperger-utfordringer er du ute av racet før det i det hele tatt har startet.

Sånn er det nok.

Anonymkode: e4dbd...868

[Ciedre]

Eneste grunnen jeg ser til at høyt utdannende mennesker skulle kunne være mer lykkelige, er jo fordi de sikkert har jobben de har ønsket. Så lenge man har "drømmejobben" så er jo utdannelsen i seg selv irrelevant for det å være lykkelig.

[FGT]

Lykkeligere jo høyere utdannelse  er ingen regel. Utdannelse kan jo være mange ting. Men du tenker sikker her på en formell utdannelse . Men uansett, det å kunne bruke kunnskap på en rett måte, trives i et arbeid, takle utfordringer og livet generelt, sånn noenlunde bra. Være fredsommelig  Bruke dine ressurser til å hjelpe andre, så er du godt på vei.

Endret 8. september 2016 av FGT

[AnonymBruker]

Jeg har høy utdannelse og jeg er fornøyd med å ha realisert alle mine drømmer i forhold til utdannelse igjennom livet.  Utdannelse er alltid god å ha, men den gjør ikke noen lykkelig.  Jeg har store helseutfordringer nå, er godt voksen og har studielån fordi jeg tok høyeste udannelsen for noen få år siden.  Jeg har ikke jobb og er såpass gammel at det er eneste mulighet for meg å starte selvstendig.  Til å gjøre det må jeg være frisk.  Jeg tror at hvis jeg greier de målene som jeg har satt meg der kommer det til å gi meg lykke/tilfredshet på samme måte som følelsene da jeg fullførte utdanningen.

Jeg har reist mye før pga. jobb og studier og bl.a. til Midtøsten hvor jeg dro alene og bodde hos en familie.  Fra første stund ble det en connection mellom meg og mor i huset som vi beholder via hennes barn.  Vi snakker ikke noe fellesspråk, og bruker kun smil og kroppspråk og så tolker en eller annen som kan engelsk eller norsk.  Om ikke annet så via Skype.  Hun kan ikke lese og skrive og har ingen skolegang.  Det er vanskelig å forstå den verdenen som analfabetere lever i, f.eks. kan hun ikke ringe tlf. uten hjelp fra barna (som hun har mange av).  Hun synes synd på meg som bor alene og forstår ikke hvorfor jeg ikke bor sammen med barna mine.  Jeg misunner henne den lykken som stråler av henne når hun er sammen med sin mann og sine barn, svigerbarn og barnebarn, søstre, venninner, tanter, onkler, kusiner, fetre.............  Ingen av oss har lyst å bytte med den andre, men hun er et menneske som jeg er oppriktig glad i.

Anonymkode: c5482...d2a