Føler frykten er reel, tross alt. Og jeg tror jeg må bli lagt inn.

[AnonymBruker]

Jeg har skrevet om det tidligere. Og jeg får behandling hos psykolog. Likevel slike saker som denne http://www.vg.no/nyheter/innenriks/partnerdrap/catrine-skulle-ikke-vaert-doed/a/23785956/ får meg til å reagere med frykt for det samme skal skje meg. 

På slutten av forholdet var eks mannen min voldelig, sjalu og kontrollerende. Han hadde psykiske problemer hele vårt samliv, men det gikk ikke utover på noen måter før siste året av vårt samliv. Jeg måtte flykte ut av leiligheten barbeint tidlig på morgenen på en søndag, fordi jeg ble voldtatt og mishandlet. Jeg flyttet ut etter denne episoden og han lot meg være. Det er 5 år siden nå, i flere mail har han skrevet hvor lei seg han er for alt og ønsket meg og min nye samboer lykke til videre. Likevel er jeg redd han vil oppsøke meg og fortsette volden, kanskje utsette samboeren min for noe også. Vi venter barn nå og frykten min for at eksen kommer er blitt mye verre. Jeg føler meg virkelig utsatt. Har kjøpt pepperspray og installert alarm i huset.

I denne saken på VG står det at mannen var tidligere kjæreste med den drepte, men 6 år etter bruddet begynte han plutselig å oppsøke henne og til slutt drepte han henne. Enda det har gått mange år. 

Eksen min er norsk. Men det hjelper ikke. Statistikken sier at mest utlendinger begår slike drap, men voldelige mannfolk finnes overalt, også norske. Så jeg er redd. 

Vet ikke hvorfor jeg skriver dette, jeg trenger vel kanskje noe råd til hvordan jeg skal tenke meg ut av denne frykten. For ingen kan gi meg sikker svar på om han KAN gjøre meg noe så mange år etterpå. Slik jeg kjenner han så føler jeg at han er i stand til å drepe eller skade. 

Poltiet sier jeg ikke skal bekymre meg. Det har gått mange år sier de, da er det ikke stor sannsynlighet for noe sånt kan skje meg. Men hvordan kan de vite dette og med sikkerhet si sånne ting? 

Dette ødelegger livet mitt og jeg har til og med tenkt på å legge meg inn på psykiatrisk. Jeg takler ikke denne frykten lenger, den er så reel! 

Anonymkode: 0dbb7...76c

[ISW]

Tviler på at du får innleggelse på dette grunnlaget.

Men du bør definitivt oppsøke hjelp. Høres ut som problemet er en eller annen form for tvangslidelse, heller enn noen reell fare.

Tviler ikke på at du føler reell angst, men å legges inn for å føle seg trygg hjelper deg ikke på sikt.

[AnonymBruker]

31 minutter siden, issomethingwrong skrev:

Tviler på at du får innleggelse på dette grunnlaget.

Men du bør definitivt oppsøke hjelp. Høres ut som problemet er en eller annen form for tvangslidelse, heller enn noen reell fare.

Tviler ikke på at du føler reell angst, men å legges inn for å føle seg trygg hjelper deg ikke på sikt.

Mente ikke at jeg ville føle meg tryggere ved å legge meg inn, det selve angsten som skulle vært årsaken iallfall. Klarer bare ikke forstå om jeg er litt paranoid eller om det er reel fare på ferde. Virker som om denne mannen er farlig så lenge han lever 

Anonymkode: 0dbb7...76c

[ISW]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mente ikke at jeg ville føle meg tryggere ved å legge meg inn, det selve angsten som skulle vært årsaken iallfall. Klarer bare ikke forstå om jeg er litt paranoid eller om det er reel fare på ferde. Virker som om denne mannen er farlig så lenge han lever 

Anonymkode: 0dbb7...76c

Problemet er ikke mannen, problemet er tankene dine om denne mannen. Uten disse tankene er det overhode ikke noe problem.

Du trenger hjelp til å ikke reagere emosjonelt på disse tankene og lettere ignorere dem. 

At han har behandlet deg grusomt er helt riktig, men det finnes ingen holdepunkter, ref politiet, for at han skal gjøre det i framtiden.

Det handler også om å akseptere en bitte liten risiko uten å gå på veggen av det. Du kan aldri bli 100 prosent sikker på noen ting i livet.

Endret 8. september 2016 av issomethingwrong

[AnonymBruker]

Du sier at problemet er ikke mannen. For meg virker det som det er mannen som er problemet. Hadde jeg fått vite at han tilfeldigvis døde så hadde jeg slappet mer av. Høres kanskje forferdelig ut, men i disse dager føler jeg det slik.

Du har ett godt poeng der hvor du skriver at jeg må jobbe med å leve med usikkerheten uten å gå på vegger. Jeg skulle ønske jeg taklet det bedre emosjonelt. At jeg kunne se på det som det å kjøre bil. Det er farlig og ting kan skje, men man setter seg i bilen og kjører avgårde uten å ofre det en tanke. 

Men jeg vet ikke hva som gjør at jeg er så redd denne mannen. Jeg føler han er så ustabil og har fremdeles ikke fått seg fast kjæreste. Har ikke kontakt med han nå, men hadde det i begynnelsen, hvor han skrev hvor mye han elsket meg og hvor lei seg han er for å ha gjort ting mot meg. Muligens har han dårlig samvittighet og ønsker meg alt godt slik han sier, men jeg stoler ikke på han, jeg tror han ikke. Jeg føler han ikke mener det han sier og det er bare spørsmål om tid før han står på døren min med en kniv eller balltre.

Anonymkode: 0dbb7...76c

[ISW]

Ja, men som du skriver:

Du FØLER at han snart en dag står på døren din med kniv eller balltre. Har du noe bevis for at denne følelsen er riktig?

Jeg tenker egentlig litt som med helseangst. Problemet er da å stole på legen. På en annen side, hvem er det som kan mest om sykdommer? Det er jo legen. Hvem er det som kan mest om kriminalitet? Det er jo politiet. Du må ta et bevisst valg, selv om du tar valget under tvil.

Du kan velge å stole på det politiet sier, leve et normalt liv og glemme denne fyren. Eller du kan velge å stole på deg selv, og få et grusomt liv med masse angst og konstant være i alarmberedskap.

Du kan ikke velge hva som skjer, men du kan som sagt velge hva du vil tro. Egentlig bør valget være åpenbart. Denne fyren dør ikke og du kan ikke ta livet av han. Altså er det som betyr noe hvordan du forholder deg til tankene om han.

[AnonymBruker]

41 minutter siden, issomethingwrong skrev:

Ja, men som du skriver:

Du FØLER at han snart en dag står på døren din med kniv eller balltre. Har du noe bevis for at denne følelsen er riktig?

Jeg tenker egentlig litt som med helseangst. Problemet er da å stole på legen. På en annen side, hvem er det som kan mest om sykdommer? Det er jo legen. Hvem er det som kan mest om kriminalitet? Det er jo politiet. Du må ta et bevisst valg, selv om du tar valget under tvil.

Du kan velge å stole på det politiet sier, leve et normalt liv og glemme denne fyren. Eller du kan velge å stole på deg selv, og få et grusomt liv med masse angst og konstant være i alarmberedskap.

Du kan ikke velge hva som skjer, men du kan som sagt velge hva du vil tro. Egentlig bør valget være åpenbart. Denne fyren dør ikke og du kan ikke ta livet av han. Altså er det som betyr noe hvordan du forholder deg til tankene om han.

Du har så rett. Jeg kunne ikke blitt mer enig med deg i alt dette. Jeg har heldigvis fått flyttet avtalen min med psykolog litt nærmere slik at jeg får snakket med han. For i den siste uken, så har frykten vært enorm, nesten så det er blitt sykelig. Politiet er informerert om saken på generell vis, det var en samtale på telefon hvor jeg ikke oppga noen opplysninger, bortsett fra å si navnet på eksen. Da svarte politimannen ganske kjapt om at det er ikke noe å tenke på. Jeg ble litt overrasket fordi han hadde mest sannsynlig ikke fått sjekket han på noen måter, han hørte bare navnet og da tenkte han sikkert: "ikke noe kjent navn for meg, gidder da ikke bry meg om det". Så følte på en måte at politimannen beroliget meg ut ifra at han ikke gjenkjente navnet hans fra tidligere og at det har gått lang tid etter bruddet hvor det ikke er blitt noen trusler i etterkant. 

Da begynner jeg å tenke mitt. Ikke alle menn truer på forhånd før de plutselig står der, kanskje han sliter veldig psykisk og en dag så klikket det for han fordi jeg har forlatt han og han vil da komme for å ta meg. Burde jeg kanskje møte opp på politistasjonen for risikovurdering der og ikke per telefon? Eksen er tidligere dømt for vold 3 ganger. Ikke mot kvinner men uansett. Ingenting stopper han nå lenger tydeligvis. Siden han har klart å voldta meg og true med å skade meg dersom jeg ikke ringer etter hjelp. Jeg anmeldte han aldri og ringte aldri politiet. Han skadet meg ikke fysisk ("bare" voldtok meg), men at han gikk så langt tyder på at noe klikket oppi skallen på mannen. 

Anonymkode: 0dbb7...76c

[AnonymBruker]

Kanskje du ikke betyr så mye for denne mannen som du tror? Du tillegger deg selv veldig høye tanker rundt denne mannen.. Ikke sikkert han tenker så mye på deg som du tror. 

Anonymkode: cf87b...b2d

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:Kanskje du ikke betyr så mye for denne mannen som du tror? Du tillegger deg selv veldig høye tanker rundt denne mannen.. Ikke sikkert han tenker så mye på deg som du tror. Anonymkode: cf87b...b2d

Det er ikke sikkert nei, har ikke påstått at han tenker mye på meg. Håper for Guds skyld at han ikke gjør det egentlig. Jeg er bare litt bekymret fordi han med jevne mellomrom har tatt kontakt enten er det det ene eller det andre. Og alltid finner han en unnskylding for å ha tatt kontakt. For to år siden skrev han at han fortsatt elsket meg, det var 3 år etter bruddet. Til slutt ba jeg han om å ikke sende meg flere meldinger, han svarte ingenting på det, men var enig i at det var unødvendig å ha kontakt. Så i følge han selv så har han "respektert for at jeg har gått videre". Men jeg er redd han egentlig hater dette (for at jeg har funnet ny mann) og at han egentlig elsker meg fremdeles. Håper ikke han gjør det altså, men som sagt jeg er redd han gjør det. Den siste tiden følte jeg at han elsket meg på en sykelig måte. Dette har skremt meg. Følte han var en av de som er i stand til å drepe noen fordi de elsker noen på sin sykelige måte. 

En gang før alt faenskapet mellom oss begynte sa han: når jeg elsker noen så høyt så betyr det alt. Mister jeg den jeg elsker har jeg ikke noe mer å miste. Og det er faktisk lettere å takle om personen hadde dødd enn gått i fra meg, fordi da vet jeg at personen er vekke osv. 

Begynte å tenke på dette siden jeg kom på at han sa det en gang. 

Så i tillegg til at han slet psykisk hele livet og har sagt noe sånt, så har det begynt å gå opp for meg at jeg kunne blitt en del av statistikken, partnerdrap. 

Og jeg er redd det er fortsatt reel fare, men det er ikke en dritt jeg kan gjøre. 

Anonymkode: 0dbb7...76c

[AnonymBruker]

Du må uansett få profesjonell hjelp med tankene dine. 

Anonymkode: cf87b...b2d

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du må uansett få profesjonell hjelp med tankene dine. 

Anonymkode: cf87b...b2d

En ting er å få profesjonell hjelp (noe jeg faktisk gjør uten å se resultater), en annen ting er denne voldsrisikoen. Er det sannsynlig at han kan finne på å ta meg eller er disse tankene så absurde? Jeg klarer liksom ikke slå meg til ro med det så lenge jeg er usikker på om jeg trenger å være redd eller ikke. Hvis dere skjønner.

Anonymkode: 0dbb7...76c

[Gjest Kanuttius]

Dette har du vel skrevet om mange ganger her inne eller tar jeg feil nå? Noen ganger har du vert gravid, ellers er det mye likt.

Uansett, du må få hjelp til å leve fri til sinns. Det er ikke normalt å bekymre seg så mye så lenge etterpå. Som en annen her sier, du tillegger deg å bety mye for eksen din. Vi her inne kan ikke ta ifra deg den angsten du har, det må du ha proffesjonell hjelp med. Har du snakket med legen din? Forsøkt terapi som i  samtaler med psykolog og/eller medisiner? 

[Solemnity]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

En ting er å få profesjonell hjelp (noe jeg faktisk gjør uten å se resultater), en annen ting er denne voldsrisikoen. Er det sannsynlig at han kan finne på å ta meg eller er disse tankene så absurde? Jeg klarer liksom ikke slå meg til ro med det så lenge jeg er usikker på om jeg trenger å være redd eller ikke. Hvis dere skjønner.

Anonymkode: 0dbb7...76c

Du har fått svar på dette sikkert hundre ganger nå. Sannsynligheten er ekstremt lav. Du burde snakke med profesjonelle og ikke skrive innlegg etter innlegg på DOL om samme tema.

[laban]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Politiet sier jeg ikke skal bekymre meg. Det har gått mange år sier de, da er det ikke stor sannsynlighet for noe sånt kan skje meg. Men hvordan kan de vite dette og med sikkerhet si sånne ting? 

Anonymkode: 0dbb7...76c

Ingen, heller ikke politiet, kan vite det.  Svært mye kan skje, men det er en risiko vi lever med hele tiden.  NHD pleier å bruke Lockerbie-eksemplet: Ja, du kan dø i dag fordi du får et jetfly i hodet, sånt skjer: https://no.wikipedia.org/wiki/Lockerbie-saken

Men vi blir jo ikke redde når det passerer et fly over hodene våre av den grunn, for vi vet at sannsynligheten er forsvinnende liten.  Ut fra statistikken - og det er den vi har å holde oss til - er det langt farligere å krysse en trafikkert vei.

Politiet uttaler seg på grunnlag av omstendighetene rundt typiske partnerdrap.  Ut fra deres erfaringer fra dette temaet mener de sannsynligheten er lav.  Jeg vil tro at det faktum at han ikke har tatt kontakt med deg etter at du ba ham la være (og ikke f.eks. har reagert stikk motsatt med å øke intensiteten), reduserer sannsynligheten for at han er besatt av deg. 

Nærmere kommer du ikke uten krystallkule.  Pass på at du ikke selv blir like besatt som du frykter at han kan være.   

[ISW]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

En ting er å få profesjonell hjelp (noe jeg faktisk gjør uten å se resultater), en annen ting er denne voldsrisikoen. Er det sannsynlig at han kan finne på å ta meg eller er disse tankene så absurde? Jeg klarer liksom ikke slå meg til ro med det så lenge jeg er usikker på om jeg trenger å være redd eller ikke. Hvis dere skjønner.

Anonymkode: 0dbb7...76c

Jeg skulle egentlig ønske at NHD kommenterte denne tråden.

Jeg kan fra mitt perspektiv (men jeg er ikke helsepersonell) si at jeg er så godt som 100% sikker på at du har tvangstanker om denne mannen. Men det hadde vært mye bedre om du hadde fått det bekreftet fra psykiater eller annet helsepersonell.

Hvis jeg har rett, så trenger du en annen form for terapi. Gammeldagse former for kognitiv terapi hjelper veldig lite. Det nytter ikke å forklare en som har tvangstanker om å vaske hender, hvor lite farlige bakterier du kan få ved å være skitten på hendene er. Akkurat som det ikke nytter å fortelle en med edderkoppfobi om hvor ufarlige norske edderkopper er. Man er like redd likevel. Det eneste som etter den metoden kunne fjernet angsten din, var en 100% garanti. Men den får du dessverre aldri.

Derfor må dette håndteres på en annen måte. Du kan selvfølgelig heller ikke eksponere deg for denne mannen gjennom terapi. Det som da kan fungere er enten metakognitiv terapi (hvor du forandrer betydningen av dine egne tanker) eller medikamentell behandling.

Selvsagt forutsatt at jeg har rett i at dette er tvang.

[AnonymBruker]

Ts her. Ja, jeg har skrevet om dette mange ganger før. Jeg føler det hjelper innimellom og lese deres fornuftige svar og prøve å få det inn i hodet mitt. 

Som sagt i hodet innlegget, jeg får hjelp. Jeg går til psykolog en gang i uken. Samtidig går jeg på medisiner, pga graviditeten er det kun en salgs medisin jeg kan gå på, og det er Zoloft, da det er den "mildeste" medisinen for gravide. Tidligere har jeg brukt Efexor og Cipralex, det hjalp i begynnelsen med effekten dabbet av til slutt.

Tvangstanker høres rimelig ut, men i følge psykologen min er det en generalisert angstlidelse jeg har (det er flere ting jeg har vært unormalt bekymret og redd for tidligere). Så det kan godt hende jeg har begge deler. 

Etter at jeg ble gravid ble alt mye verre og angsten begynte å føles mer reel enn det den har gjort for ett år siden for eksempel. 

Ja, han lot meg være i fred. Men det er 5 gangen vi ble enige om å ikke ha kontakt. De andre gangene skrev han til meg likevel, først nå når jeg har vært streng ble det stille, men det gjenstår bare å se hvor lenge det varer. Det pleier å gå 6-7 måneder mellom hver kontakt så jeg er grådig spent. Samtidig så håper jeg at jeg aldri hører i fra han. Det gjør at jeg kommer ikke over det som har skjedd, og det har jeg sagt til han også. Han forstod og beklaget seg.

All den reaksjonen hans tyder jo på at han takler dette som en normal mann og ikke en psykopat fra en annen verden. Jeg er bare redd han kan bli den psykopaten en dag og vil da gå etter meg pga følelsene hans for meg (dersom han har noen, det vet jeg jo ikke). 

Og ja, dere har rett, jeg bør slutte å tenke så mye på det at jeg er spesiel for han fremdeles, det er bare følelsene jeg har om hele situasjonen, det behøver absolutt ikke være slik. På en måte så er jeg litt besatt av tankene og frykten rundt dette, men jeg håper det kommer lysere tider hvor jeg kan se på den frykten som noe så fjernt som frykten med å kjøre bil. Ingenting er sikkert og mye kan skje.

takk igjen for svar her inne. Jeg fortsetter å gå til psykolog og håpe på bedring en dag. Foreløpig har det bare blitt verre. Men det må jo bare blir sånn før det blir bedre. Jeg forstår innerst inne at det er unormalt å være så redd så mange år etter, uten trusler eller lignende, men jeg er redd som om han har truet meg eller prøvd å oppsøke meg, eller at han kommer til å gjøre det. Men det er vel kanskje ikke normalt å begynne å true noen 5 år etter helt uten grunn?

Anonymkode: 0dbb7...76c

[AnonymBruker]

"Men det er vel kanskje ikke normalt å begynne å true noen 5 år etter helt uten grunn?"

Nå spør du om det samme nok en gang  

Anonymkode: cf87b...b2d

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

"Men det er vel kanskje ikke normalt å begynne å true noen 5 år etter helt uten grunn?"

Nå spør du om det samme nok en gang  

Anonymkode: cf87b...b2d

Jeg bare tenker hvis han klikker så kan jo han i teorien begynne. Slik som mannen de har skrevet om i VG. 6 år etterpå tok han kontakt på nytt, ble avvist og drepte damen.

Anonymkode: 0dbb7...76c

[ISW]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg bare tenker hvis han klikker så kan jo han i teorien begynne. Slik som mannen de har skrevet om i VG. 6 år etterpå tok han kontakt på nytt, ble avvist og drepte damen.

Anonymkode: 0dbb7...76c

Akkurat der ligger tvangstanken din.

Du MÅ slutte å spørre om bekreftelser og "hva hvis?" - det er dette som vedlikeholder angsten din og tankene.

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg bare tenker hvis han klikker så kan jo han i teorien begynne. Slik som mannen de har skrevet om i VG. 6 år etterpå tok han kontakt på nytt, ble avvist og drepte damen.

Anonymkode: 0dbb7...76c

Hvor stor tror du sjansen er for at det samme skal skje akkurat deg med tanke på hvor mange slike ekser det finnes her i landet? 

Din historie er dessverre ikke unik. Du kan ta det helt med ro!

Anonymkode: cf87b...b2d