Gå til innhold

Heldiggrisen meg.


Anbefalte innlegg

Skrevet

Ja jeg er heldig. Riktig nok vet jeg aldri hvilken form jeg våkner opp til, verken fysisk eller psykisk, men jeg er i hvert fall ikke dypt deprimert. Jeg unngår å gå turer der jeg tror jeg treffer noen jeg kjenner, men jeg har ikke angst. Jeg har svidd av noen titalls tusenlapper opp igjennom, men jeg har ikke milliongjeld. Jeg har mislykkes totalt i arbeidslivet, men jeg holder igang skrivingen min. Å se tilbake på livet mitt gjør meg veldig, veldig trist, men det finnes sikkert de som har tristere historier enn det jeg har.

Men til tross for dette er jeg lei meg. Jeg er lei meg fordi det har gått sånn som det har gått. Jeg er lei meg for at den ene muligheten etter den andre har glippet gjennom fingrene mine. Jeg er lei meg fordi jeg har hatt sex med så mange. Jeg er lei meg fordi følelsene mine oppgjennom stort sett har vært vonde.

Nå står jeg på medisiner og har det forholdsvis greit. Men sykdommen ligger der og brenner under teppe av medisiner. Noen korte perioder er jeg fri. Som regel er jeg bastet og bundet av mitt eget sinn.

Men hva hvis det var krig? Da hadde jeg sannsynligvis hatt andre ting å tenke på enn frykten for å gå tom for medisiner. Jeg hadde konsentrert meg om noe annet enn meg selv. Kanskje jeg hadde stått der med et gevær og forsvart mine kjære?

Hva med de som fødes og vokser opp i flykningeleire? Nei, jeg har det meget godt. Jeg kan tillate meg selv å være syk.

Skrevet

Det går veldig opp og ned med deg :) 

Anonymkode: 406d5...89a

Skrevet
8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det går veldig opp og ned med deg :) 

Anonymkode: 406d5...89a

Tuller du med meg?

Nicklusheletida
Skrevet
40 minutter siden, Gondor skrev:

Ja jeg er heldig. Riktig nok vet jeg aldri hvilken form jeg våkner opp til, verken fysisk eller psykisk, men jeg er i hvert fall ikke dypt deprimert. Jeg unngår å gå turer der jeg tror jeg treffer noen jeg kjenner, men jeg har ikke angst. Jeg har svidd av noen titalls tusenlapper opp igjennom, men jeg har ikke milliongjeld. Jeg har mislykkes totalt i arbeidslivet, men jeg holder igang skrivingen min. Å se tilbake på livet mitt gjør meg veldig, veldig trist, men det finnes sikkert de som har tristere historier enn det jeg har.

Men til tross for dette er jeg lei meg. Jeg er lei meg fordi det har gått sånn som det har gått. Jeg er lei meg for at den ene muligheten etter den andre har glippet gjennom fingrene mine. Jeg er lei meg fordi jeg har hatt sex med så mange. Jeg er lei meg fordi følelsene mine oppgjennom stort sett har vært vonde.

Nå står jeg på medisiner og har det forholdsvis greit. Men sykdommen ligger der og brenner under teppe av medisiner. Noen korte perioder er jeg fri. Som regel er jeg bastet og bundet av mitt eget sinn.

Men hva hvis det var krig? Da hadde jeg sannsynligvis hatt andre ting å tenke på enn frykten for å gå tom for medisiner. Jeg hadde konsentrert meg om noe annet enn meg selv. Kanskje jeg hadde stått der med et gevær og forsvart mine kjære?

Hva med de som fødes og vokser opp i flykningeleire? Nei, jeg har det meget godt. Jeg kan tillate meg selv å være syk.

Jeg synes dette var et reflektert innlegg. Psykdommen din gjør at du har mange utfordringer i livet, men du hsr likevel evnen til å se at du er heldig i forhold til mange andre.

Det er fint at du har den evnen.  Det er nok av de som bare fokuserer på det negative.

Skrevet

Har det noen betydning hva man sier? Altså, ting er som de er helt uavhengig av hva man sier? Alle med normal IQ i Norge skjønner at det er ille å vokse opp i flyktningeleir.

Skrevet
9 timer siden, Kanonføde skrev:

Har det noen betydning hva man sier? Altså, ting er som de er helt uavhengig av hva man sier? Alle med normal IQ i Norge skjønner at det er ille å vokse opp i flyktningeleir.

Jeg har selv daglig nytte av å se perspektiver i livet, og liker å bli minnet om det. 
Tror mange har det slik, og trenger slike påminnelser. 

Skrevet

Veldig fornuftige ord mener jeg :) Vi har det godt i forhold til mange andre...

Skrevet
3 hours ago, Kalevaala said:

Jeg har selv daglig nytte av å se perspektiver i livet, og liker å bli minnet om det. 
Tror mange har det slik, og trenger slike påminnelser. 

Kanskje det. Selv har jeg ingen nytte av å sammenligne meg med andre. De fleste forsørger seg selv. Best å bare overse det.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...