Gondor Skrevet 8. september 2016 Skrevet 8. september 2016 Ja jeg er heldig. Riktig nok vet jeg aldri hvilken form jeg våkner opp til, verken fysisk eller psykisk, men jeg er i hvert fall ikke dypt deprimert. Jeg unngår å gå turer der jeg tror jeg treffer noen jeg kjenner, men jeg har ikke angst. Jeg har svidd av noen titalls tusenlapper opp igjennom, men jeg har ikke milliongjeld. Jeg har mislykkes totalt i arbeidslivet, men jeg holder igang skrivingen min. Å se tilbake på livet mitt gjør meg veldig, veldig trist, men det finnes sikkert de som har tristere historier enn det jeg har. Men til tross for dette er jeg lei meg. Jeg er lei meg fordi det har gått sånn som det har gått. Jeg er lei meg for at den ene muligheten etter den andre har glippet gjennom fingrene mine. Jeg er lei meg fordi jeg har hatt sex med så mange. Jeg er lei meg fordi følelsene mine oppgjennom stort sett har vært vonde. Nå står jeg på medisiner og har det forholdsvis greit. Men sykdommen ligger der og brenner under teppe av medisiner. Noen korte perioder er jeg fri. Som regel er jeg bastet og bundet av mitt eget sinn. Men hva hvis det var krig? Da hadde jeg sannsynligvis hatt andre ting å tenke på enn frykten for å gå tom for medisiner. Jeg hadde konsentrert meg om noe annet enn meg selv. Kanskje jeg hadde stått der med et gevær og forsvart mine kjære? Hva med de som fødes og vokser opp i flykningeleire? Nei, jeg har det meget godt. Jeg kan tillate meg selv å være syk. 1 Siter
AnonymBruker Skrevet 8. september 2016 Skrevet 8. september 2016 Det går veldig opp og ned med deg Anonymkode: 406d5...89a 0 Siter
Gondor Skrevet 8. september 2016 Forfatter Skrevet 8. september 2016 8 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det går veldig opp og ned med deg Anonymkode: 406d5...89a Tuller du med meg? 0 Siter
Gondor Skrevet 8. september 2016 Forfatter Skrevet 8. september 2016 Legger meg. Føler meg som en idiot. 0 Siter
Nicklusheletida Skrevet 8. september 2016 Skrevet 8. september 2016 40 minutter siden, Gondor skrev: Ja jeg er heldig. Riktig nok vet jeg aldri hvilken form jeg våkner opp til, verken fysisk eller psykisk, men jeg er i hvert fall ikke dypt deprimert. Jeg unngår å gå turer der jeg tror jeg treffer noen jeg kjenner, men jeg har ikke angst. Jeg har svidd av noen titalls tusenlapper opp igjennom, men jeg har ikke milliongjeld. Jeg har mislykkes totalt i arbeidslivet, men jeg holder igang skrivingen min. Å se tilbake på livet mitt gjør meg veldig, veldig trist, men det finnes sikkert de som har tristere historier enn det jeg har. Men til tross for dette er jeg lei meg. Jeg er lei meg fordi det har gått sånn som det har gått. Jeg er lei meg for at den ene muligheten etter den andre har glippet gjennom fingrene mine. Jeg er lei meg fordi jeg har hatt sex med så mange. Jeg er lei meg fordi følelsene mine oppgjennom stort sett har vært vonde. Nå står jeg på medisiner og har det forholdsvis greit. Men sykdommen ligger der og brenner under teppe av medisiner. Noen korte perioder er jeg fri. Som regel er jeg bastet og bundet av mitt eget sinn. Men hva hvis det var krig? Da hadde jeg sannsynligvis hatt andre ting å tenke på enn frykten for å gå tom for medisiner. Jeg hadde konsentrert meg om noe annet enn meg selv. Kanskje jeg hadde stått der med et gevær og forsvart mine kjære? Hva med de som fødes og vokser opp i flykningeleire? Nei, jeg har det meget godt. Jeg kan tillate meg selv å være syk. Jeg synes dette var et reflektert innlegg. Psykdommen din gjør at du har mange utfordringer i livet, men du hsr likevel evnen til å se at du er heldig i forhold til mange andre. Det er fint at du har den evnen. Det er nok av de som bare fokuserer på det negative. 2 Siter
Kanonføde Skrevet 8. september 2016 Skrevet 8. september 2016 Har det noen betydning hva man sier? Altså, ting er som de er helt uavhengig av hva man sier? Alle med normal IQ i Norge skjønner at det er ille å vokse opp i flyktningeleir. 0 Siter
Kalevaala Skrevet 9. september 2016 Skrevet 9. september 2016 Det var veldig fint tenkt og skrevet. <3 0 Siter
Kalevaala Skrevet 9. september 2016 Skrevet 9. september 2016 9 timer siden, Kanonføde skrev: Har det noen betydning hva man sier? Altså, ting er som de er helt uavhengig av hva man sier? Alle med normal IQ i Norge skjønner at det er ille å vokse opp i flyktningeleir. Jeg har selv daglig nytte av å se perspektiver i livet, og liker å bli minnet om det. Tror mange har det slik, og trenger slike påminnelser. 0 Siter
stjernestøv Skrevet 9. september 2016 Skrevet 9. september 2016 Veldig fornuftige ord mener jeg Vi har det godt i forhold til mange andre... 0 Siter
Kanonføde Skrevet 9. september 2016 Skrevet 9. september 2016 3 hours ago, Kalevaala said: Jeg har selv daglig nytte av å se perspektiver i livet, og liker å bli minnet om det. Tror mange har det slik, og trenger slike påminnelser. Kanskje det. Selv har jeg ingen nytte av å sammenligne meg med andre. De fleste forsørger seg selv. Best å bare overse det. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.