Ekspertsvar Er tanker om selvskading og selvmord utagering?

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er slik jeg også har oppfattet utagering,  og det er noe jeg ikke kjenner meg igjen i.

Ut i fra den definisjonen synes jeg det er merkelig at selvskading kommer inn under utagering uansett. At det kan være det i de fleste tilfeller kan jeg ikke si noe om, men det finnes unntak også her.

Anonymkode: eef2c...3a3

Kan du ikke bare slå deg til ro med at du er et av de unntakene da, og finne et eget ord for deg selv? Det er jo ingen andre enn deg som merker noe til handlingen din uansett, så det burde ikke spille noen rolle hvordan andre og særlig ikke anonyme brukere på nett definerer den?

NHD er fagperson og svarer som det, men hva vi andre mener burde du ikke bry deg noe om. 

Anonymkode: 8b062...e14

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Selvskading KAN være utagering i visse situasjoner.

Eksempel: En har en meningsmotsetning/uenighet/krangel med partneren. En får det ikke helt som en vil, løper ut/på badet eller lignende og skader seg demonstrativt. Det vil jeg kalle utagering.

Dette er imidlertid ikke den typiske formen for selvskading. Nok et eksempel på at det oftest finnes noen unntak fra hovedregelen.

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Selvskading KAN være utagering i visse situasjoner.

Eksempel: En har en meningsmotsetning/uenighet/krangel med partneren. En får det ikke helt som en vil, løper ut/på badet eller lignende og skader seg demonstrativt. Det vil jeg kalle utagering.

Dette er imidlertid ikke den typiske formen for selvskading. Nok et eksempel på at det oftest finnes noen unntak fra hovedregelen.

Så hovedregelen er at selvskading IKKE er utagering? Da håper jeg at TS tar til seg det. 

Anonymkode: 8b062...e14

[AnonymBruker]

19 timer siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Nei, definitivt ikke.

Jeg opplevde det selv på legevakten.  Min datter var sammen med meg og vi hadde sittet lenge og ventet. Jeg sa at jeg ikke klarte å sitte der og vi var på vei hjem.  Jeg ba min datter vente et øyeblikk da vi kom til resepsjonen og gikk dit og gråt sårt over ikke å få hjelp.  Jeg fikk komme med en gang til lege som sa i samtalen at jeg hadde vært utagerende og defor blitt tatt inn med en gang.  Jeg forsto ikke hva han mente og ikke min datter heller.  Kort sagt så oppdaget jeg i ettertid at dette var pga. den såre gråten.  Jeg har vært utagerende og var på det tidspunktet meget følsom overfor alt som kunne oppfattes negativt.  Hvorfor skjer det så utrolig mange feil hele tiden rundt syke mennesker?  Helsesystemet i Norge har store feil og det er vanskelig å vite hvordan det skal rettes opp, men helsepersonell kunne f.eks. begynt å lytte til pasientene alle mann, noe jeg har opplevd stor mangel på.  Jeg presiserer at jeg har møtt mange hyggelige mennesker.

Anonymkode: f6df6...2eb

[AnonymBruker]

8 timer siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Selvskading KAN være utagering i visse situasjoner.

Eksempel: En har en meningsmotsetning/uenighet/krangel med partneren. En får det ikke helt som en vil, løper ut/på badet eller lignende og skader seg demonstrativt. Det vil jeg kalle utagering.

Dette er imidlertid ikke den typiske formen for selvskading. Nok et eksempel på at det oftest finnes noen unntak fra hovedregelen.

Takk. Det betyr utrolig mye for meg å få dette bekreftet.

Jeg håper jeg klarer å holde meg unna nå. Jeg har klart det lenge. Men livet er vanskelig.

Anonymkode: eef2c...3a3

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk. Det betyr utrolig mye for meg å få dette bekreftet.

Jeg håper jeg klarer å holde meg unna nå. Jeg har klart det lenge. Men livet er vanskelig.

Anonymkode: eef2c...3a3

Har du lyst til å fortelle oss andre hvordan det hjelper deg å få dette bekreftet? 

Anonymkode: 8b062...e14

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har du lyst til å fortelle oss andre hvordan det hjelper deg å få dette bekreftet? 

Anonymkode: 8b062...e14

Etter responsen i tråden er jeg usikker på om noen vil forstå. Men jeg prøver.

Det er flere grunner. Den ene er at mange misforstår hvorfor enkelte skader seg. Flesteparten tror det er utagering, impuls, oppmerksomhetsbehov, manglende refleksjon osv. Det trenger det slettes ikke å være. 

Det trenger ikke å være en bedre mestringsmåte enn utagering, men det er noe annet, selv om det også kan være begge deler.

Jeg har også mange andre grunner som jeg ikke klarer å forklare her. Jeg tror flesteparten ikke vil føle seg vel med å bli puttet i en bås de føler blir helt feil. Etter det jeg har oppfattet som utagering og det jeg nå har lest som definerer ordet, så er beskrivelsen nettopp det jeg ikke gjør. 

Anonymkode: eef2c...3a3

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så hovedregelen er at selvskading IKKE er utagering? Da håper jeg at TS tar til seg det. 

Anonymkode: 8b062...e14

Noe av problemet er at folk bruker disse begrepene ulikt. Det er ganske stor forskjell på hvordan NHD beskriver utagering i denne tråden og det som gjøres her: http://www.webpsykologen.no/artikler/utagering-selvskading/

Anonymkode: 726da...75b

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Noe av problemet er at folk bruker disse begrepene ulikt. Det er ganske stor forskjell på hvordan NHD beskriver utagering i denne tråden og det som gjøres her: http://www.webpsykologen.no/artikler/utagering-selvskading/

Anonymkode: 726da...75b

Jeg skumleste artikkelen. Fant bl.a dette: 

 

Når følelser ikke uttrykkes på en adekvat måte, gjerne i språk og samtale med andre, kan det altså hende vi håndterer indre konflikter og relasjonelle uoverensstemmelser ved å «handle følelser». Det kan foregå helt åpenbart og direkte gjennom impulsiv atferd, selvskading, fiendtlighet, aggresjon og lignende, eller det kan foregå mer subtilt, for eksempel at man kutter kontakten med andre eller flytter på grunn av en konflikt eller skuffelse. I terapi og selvutvikling er det avgjørende å kartlegge hva som ligger bak handlingsforsvaret og gradvis tilstrebe mer kontroll og refleksjonsevne også i pressede situasjoner.

Anonymkode: 8b062...e14

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skumleste artikkelen. Fant bl.a dette: 

 

Når følelser ikke uttrykkes på en adekvat måte, gjerne i språk og samtale med andre, kan det altså hende vi håndterer indre konflikter og relasjonelle uoverensstemmelser ved å «handle følelser». Det kan foregå helt åpenbart og direkte gjennom impulsiv atferd, selvskading, fiendtlighet, aggresjon og lignende, eller det kan foregå mer subtilt, for eksempel at man kutter kontakten med andre eller flytter på grunn av en konflikt eller skuffelse. I terapi og selvutvikling er det avgjørende å kartlegge hva som ligger bak handlingsforsvaret og gradvis tilstrebe mer kontroll og refleksjonsevne også i pressede situasjoner.

Anonymkode: 8b062...e14

" Dessverre er det ikke alltid slik at vi makter å ta inn over oss alle følelser og impulser, og i slike situasjoner får vi hjelp av de psykiske forsvarsmekanismene slik at det psykiske ubehaget holdes på en viss avstand. Grovt sett kan vi si at de følelsene og de indre konfliktene vi ikke håndterer ”psykologisk” gjennom ettertanke og refleksjon, ofte ender i symptomer av en eller annen karakter. I psykisk helsevern møter man mange pasienter som handler sine følelser. Noen drikker alkohol, noen ruser seg på andre stoffer, noen jobber døgnet rundt for å rømme fra sine indre konflikter, noe overspiser (spiser opp følelser eller unngår å føle ved hjelp av frotsing), noe skader seg selv og noen henfaller til vold og skader andre. De som skader seg selv, ofte ved å kutte seg intensjonelt, kan sjelden redegjøre for hvilken indre smerte de forsøker å unngå. Ofte snakker de om et stort trykk som bare må finne en utvei, og selvskading gir dermed en form for ”psykisk ventilering”. Ofte er psykisk smerte vanskelig å håndtere. Det krever stor emosjonell intelligens, toleranseevne, erkjennelsesevne og innsikt i seg selv og sitt følelsesliv, og i fravær av styrke til å møte de indre emosjonelle konfliktene, finner de likevel sitt utløp i en konkret handling. "

Anonymkode: 726da...75b

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

" Dessverre er det ikke alltid slik at vi makter å ta inn over oss alle følelser og impulser, og i slike situasjoner får vi hjelp av de psykiske forsvarsmekanismene slik at det psykiske ubehaget holdes på en viss avstand. Grovt sett kan vi si at de følelsene og de indre konfliktene vi ikke håndterer ”psykologisk” gjennom ettertanke og refleksjon, ofte ender i symptomer av en eller annen karakter. I psykisk helsevern møter man mange pasienter som handler sine følelser. Noen drikker alkohol, noen ruser seg på andre stoffer, noen jobber døgnet rundt for å rømme fra sine indre konflikter, noe overspiser (spiser opp følelser eller unngår å føle ved hjelp av frotsing), noe skader seg selv og noen henfaller til vold og skader andre. De som skader seg selv, ofte ved å kutte seg intensjonelt, kan sjelden redegjøre for hvilken indre smerte de forsøker å unngå. Ofte snakker de om et stort trykk som bare må finne en utvei, og selvskading gir dermed en form for ”psykisk ventilering”. Ofte er psykisk smerte vanskelig å håndtere. Det krever stor emosjonell intelligens, toleranseevne, erkjennelsesevne og innsikt i seg selv og sitt følelsesliv, og i fravær av styrke til å møte de indre emosjonelle konfliktene, finner de likevel sitt utløp i en konkret handling. "

Anonymkode: 726da...75b

Mener du å si at de lærde strides i forhold til bruken av begrepet?

Anonymkode: 8b062...e14

[AnonymBruker]

Jeg oppfatter denne tråden som at utagering blir sett veldig ned på. Og det er trist. Den som utagerer har det ofte veldig vondt. 

Anonymkode: 8b062...e14

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg oppfatter denne tråden som at utagering blir sett veldig ned på. Og det er trist. Den som utagerer har det ofte veldig vondt. 

Anonymkode: 8b062...e14

Både de som utagering og de som skader seg kan ha det veldig vondt. Men jeg tror heller ikke de som utagerer vil havne i båsen selvskadere hvis de ikke også er det. Det er få mennesker som aldri  i sitt liv har utagert.

Anonymkode: eef2c...3a3

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

http://kokelur.blogspot.no/2012/11/kule-ord-ii-pave.html

 

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Både de som utagering og de som skader seg kan ha det veldig vondt. Men jeg tror heller ikke de som utagerer vil havne i båsen selvskadere hvis de ikke også er det. Det er få mennesker som aldri  i sitt liv har utagert.

Anonymkode: eef2c...3a3

Ok. Men nå har en fått oppklart at selvskading ikke er utagering, men at det KAN være det, særlig når det gjøres demonstrativt (eller i trass?).

Jeg oppfatter det du gjør som en moden handling siden du gjør det i skjul og ikke kommuniserer følelsene dine, mens utagering er en umoden handling fordi en kommuniserer følelsene sine. Korrekt? 

Hva om en skriver inn her for å lette på trykket i tillegg til at en selvskader, hva kalles det? Innagering? 

Anonymkode: 8b062...e14

[AnonymBruker]

34 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

http://kokelur.blogspot.no/2012/11/kule-ord-ii-pave.html

 

?

Anonymkode: 8b062...e14

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ok. Men nå har en fått oppklart at selvskading ikke er utagering, men at det KAN være det, særlig når det gjøres demonstrativt (eller i trass?).

Jeg oppfatter det du gjør som en moden handling siden du gjør det i skjul og ikke kommuniserer følelsene dine, mens utagering er en umoden handling fordi en kommuniserer følelsene sine. Korrekt? 

Hva om en skriver inn her for å lette på trykket i tillegg til at en selvskader, hva kalles det? Innagering? 

Anonymkode: 8b062...e14

Jeg oppfatter det ikke slik. Det å kommunisere følelsene er ikke galt. Det er måten vi gjør det på som avgjør om det er bra eller ikke.

Det er langt fra en moden handling jeg har brukt, men for meg har det vært bedre enn om det skulle gå ut over andre.

Selv om jeg fikk svar på det jeg har følt og ment er korrekt, så er det ingen som skriver at det er en bedre mestringsmåte. Arr må jeg leve med resten av livet. 

Mange vil mene at mye er utagering av det man skriver. Men folk velger om de vil lese, i forskjell til om noen utagering i RL.

Jeg er litt usikker på hva du vil frem til. 

 

Anonymkode: eef2c...3a3

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

?

Anonymkode: 8b062...e14

Jeg vil tro at et ord kan bli brukt og kanskje også misbrukt til mer enn det opprinnelig betyr. Slik som i linken at pave blir brukt som skrytepave osv.

Anonymkode: eef2c...3a3

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

I stedet for å diskutere ord, definisjoner og Pavens skjegg, tror jeg det er mer konstruktivt å diskutere selve innholdet i problemet.

Noen har opplevd så mange vanskelige hendelser og ofte også hatt så dårlige rollemodeller i stressmestring at de tyr til uheldige, skadelige eller destruktive handlinger når livet blir for vanskelig.

Enkelt sagt blir oppgavene i terapi både å heve terskelen for hva en mestrer av stress, klare å utsette destruktive handlinger og erstatte destruktiv adferd med mindre destruktiv adferd. Gradvis arbeider en seg da i retning av modnere reaksjoner på stress.

Verken jeg eller så mange andre er i stand til å definere sikkert hva som er en normal, moden og frisk reaksjon på store livspåkjenninger og hva som er like over grensen mot det syke/umodne.

Å tenke skumle tanker, gå for seg selv for å strigråte, skyte seg i håndleddet med gummistrikk, slå hardt på noe som tåler det eller løpe intervall i bratte bakker er etter min mening det som ligger innenfor sunn og konstruktiv stressmestring. Jeg velger å reservere ordet utagering til handlinger som er destruktive.

[AnonymBruker]

51 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

I stedet for å diskutere ord, definisjoner og Pavens skjegg, tror jeg det er mer konstruktivt å diskutere selve innholdet i problemet.

Noen har opplevd så mange vanskelige hendelser og ofte også hatt så dårlige rollemodeller i stressmestring at de tyr til uheldige, skadelige eller destruktive handlinger når livet blir for vanskelig.

Enkelt sagt blir oppgavene i terapi både å heve terskelen for hva en mestrer av stress, klare å utsette destruktive handlinger og erstatte destruktiv adferd med mindre destruktiv adferd. Gradvis arbeider en seg da i retning av modnere reaksjoner på stress.

Verken jeg eller så mange andre er i stand til å definere sikkert hva som er en normal, moden og frisk reaksjon på store livspåkjenninger og hva som er like over grensen mot det syke/umodne.

Å tenke skumle tanker, gå for seg selv for å strigråte, skyte seg i håndleddet med gummistrikk, slå hardt på noe som tåler det eller løpe intervall i bratte bakker er etter min mening det som ligger innenfor sunn og konstruktiv stressmestring. Jeg velger å reservere ordet utagering til handlinger som er destruktive.

I det innlegget som heter : Nok er nok! Det er vel en form for utagering er det ikke ?

Det er jeg selv som skrev det og jeg var sint og sliten. Kalles det utagering ?

Anonymkode: 5f9b1...125