AnonymBruker Skrevet 9. september 2016 Skrevet 9. september 2016 Hvis jeg sier til psykologen at pappa misbrukte meg seksuelt da jeg var barn, i så beruset tilstand (alkohol og piller) at jeg ikke vet om han husker det engang, hva skjer da? Jeg tror pappa husker det, egentlig, for alt endret seg etterpå. Jeg tror aldri han ville gjort det hvis han var "seg selv", men at han når dette skjedde var sterkt beruset, dopet, eller evt. psykotisk. Jeg tror pappa sliter med sterk skyldfølelse, og sinne mot seg selv på grunn av dette. At han enten vet at han forgrep seg på meg, eller at han frykter at han gjorde det. Jeg har aldri sagt noe til noen, da jeg både synes synd på pappa, og samtidig er redd for han. Selvfølgelig redd for at han ville benektet det hele. Egentlig er det uaktuelt for meg å ta opp dette med faren min, men jeg lurer på om jeg skal tørre å si det til psykologen. For min egen del. Men jeg vet ikke om jeg tør. Jeg har holdt dette hemmelig i over 20 år, og prøvd å fortrenge det. Psykologen aner nok hva som har skjedd. Han kommer med visse hint som tilsier det, selv om jeg ikke har sagt noe. -Men jeg er redd for at psykologen skal konfrontere pappa, politiet, eller noen. Er han pliktig til det? Jeg er redd for oppstyr, og jeg vil ikke at noen skal vite noe. Jeg tror ikke jeg tåler det, og muligens kommer til å ta livet mitt hvis jeg opplever at dette "kommer ut av kontroll". Huff, jeg aner ikke hvordan jeg skal klare å få sagt dette til psykologen uten å klikke og rasere hele kontoret hans - eller løpe ut derfra. - Eller bør jeg bare la være å si noe i det hele tatt? Kanskje det er det lureste? Jeg har slitt med angst og depresjoner siden jeg var barn, bla. pga dette. I tillegg har jeg alltid slitt mye med skam, selvmordstanker, selvskading og destruktiv seksuell atferd og fantasier. Mulig at jeg må tørre å "lette på lokket" for å få det litt bedre. Jeg har alltid hatt kontakt med faren min, og han har ikke gjort meg noe siden jeg var barn. -Men han vil at vi skal ha et godt forhold, men jeg synes forholdet vårt er rart og falskt, og skulle ønske vi ikke trengte ha kontakt. Hjelp ... Anonymkode: 4243b...498 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 9. september 2016 Skrevet 9. september 2016 Det eneste som vil skje er positivt for deg: Det blir lettere for psykolog å gi deg hjelp for det du sliter med. Psykologen verken vil eller kan kontakte noen utenforstående uten etter inngående drøfting med og samtykke fra deg. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.