Ekspertsvar NHD - overføring til DPS

[aa-k-j]

Når en er frivillig innlagt på akuttpost (lukket) og man skal bli overført til DPS må posten da be om samtykke fra pasienten eller kan de gjøre det uten samtykke siden innleggelsen allerede er frivillig?  

[Tandorini]

En må alltid samtykke når det er frivillig. Men om du motsetter deg overføring til DPS så kanskje du må dra hjem, hvis de ikke lenger ser behovet for at du er på en lukket akuttpost.

Da jeg var veldig dårlig i fjor var jeg to uker på akuttpost. Der forsøkte de å motivere meg til å gå med på et behandlingsopphold på DPS. Jeg ønsket ikke det, jeg forestilte meg at DPS ville være som et slags psykiatrisk sykehjem og ville heller hjem. Jeg mente at dersom jeg var frisk nok til DPS, var jeg frisk nok til å dra hjem. De søkte opphold for meg uten mitt samtykke (de hadde ikke spurt meg ennå), men alt de kunne gjøre var å forsøke å motivere meg, samt at de søkte opphold ved to ulike DPS så jeg kunne velge.

Etter noen dager fikk de overtalt meg, og det er jeg glad for nå. For jeg hadde stor nytte av oppholdet.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

En kan selvsagt nekte å la se overføre og heller skrive seg ut. Men en kan ikke tviholde på akuttplassen. Akuttplassene må gis de som til enhver tid er dårligst.

Det blir akkurat som overføring fra intensivavdeling til vanlig sengepost på somatisk.

[aa-k-j]

Men kan det gjøres uten samtykke fra pasienten? Kan jo oppleves som tvang om de gjør det. Når de bare sier at en blir overført til DPS uten å gi pasienten mulighet til å uttale seg. Blir ikke det litt feil? 

Endret 9. september 2016 av aa-k-j

[aa-k-j]

22 minutter siden, Tandorini skrev:

En må alltid samtykke når det er frivillig. Men om du motsetter deg overføring til DPS så kanskje du må dra hjem, hvis de ikke lenger ser behovet for at du er på en lukket akuttpost.

Da jeg var veldig dårlig i fjor var jeg to uker på akuttpost. Der forsøkte de å motivere meg til å gå med på et behandlingsopphold på DPS. Jeg ønsket ikke det, jeg forestilte meg at DPS ville være som et slags psykiatrisk sykehjem og ville heller hjem. Jeg mente at dersom jeg var frisk nok til DPS, var jeg frisk nok til å dra hjem. De søkte opphold for meg uten mitt samtykke (de hadde ikke spurt meg ennå), men alt de kunne gjøre var å forsøke å motivere meg, samt at de søkte opphold ved to ulike DPS så jeg kunne velge.

Etter noen dager fikk de overtalt meg, og det er jeg glad for nå. For jeg hadde stor nytte av oppholdet.

Jeg fikk ikke mulighet engang til å uttale meg om det. De bare overførte meg så hele oppholde på DPS var bortkastet fordi jeg følte jeg ble tvunget dit så var like ustabil da jeg ble utskrevet som da jeg ble innlagt. Måtte ha ny innleggelse (brukerstyrt) etterpå som jeg fikk bestemme selv for å bli stabil igjen. De mente forøvrig jeg var for ustabil til å bli utskrevet fra akuttposten. 

Endret 9. september 2016 av aa-k-j

[AnonymBruker]

14 minutter siden, aa-k-j skrev:

Men kan det gjøres uten samtykke fra pasienten? Kan jo oppleves som tvang om de gjør det. Når de bare sier at en blir overført til DPS uten å gi pasienten mulighet til å uttale seg. Blir ikke det litt feil? 

Nei, pasienten kan ikke avgjøre slikt.

Anonymkode: 6a072...6c5

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Selv om pasientene selvsagt ikke fritt kan velge hvilken seng de skal ligge i på sykehuset, hører det med til respektfull behandling at en snakker sammen og utveksler meninger. Vanligvis kommer en da til en forståelse med hverandre :-)

[aa-k-j]

2 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Selv om pasientene selvsagt ikke fritt kan velge hvilken seng de skal ligge i på sykehuset, hører det med til respektfull behandling at en snakker sammen og utveksler meninger. Vanligvis kommer en da til en forståelse med hverandre :-)

Ja å snakke sammen er jo det beste. Første gang jeg var innlagt ble jeg innlagt på tvang og senere overført frivillig.  Følte meg mer respektert da en da jeg var innlagt frivillig. Verste jeg vet er når det blir tatt beslutninger på mine vegner uten at jeg selv blir inkludert. Hadde jo samtykket om de hadde spurt, men når jeg ikke blir spurt engang så oppleves det som tvang. Men skal informere om det til de om jeg blir innlagt igjen slik at de er klar over det. Bedre å si ifra en gang for mye