Frustrert

[Trine]

7 minutter siden, stjernestøv skrev:

Det er veldig viktig at din stemme blir hørt, det gjelder jo deg. Du må jo bare si sannheten når du ikke takler det, du er ikke vrang du er deg. 

Ja du må ihvertfall være åpen med din behandler. 

Jeg er åpen med behandleren min, men jeg føler at folk tror jeg overdriver og dramatiserer noe voldsomt. Så vet jeg jo ikke hvordan den nye behandleren er. Jeg er ikke veldig vant med å bli hørt i noen sammenheng egentlig. Jeg liksom bare er, men har ikke stemmerett. Men jeg må ihvertfall si sannheten, men om de velger å tro på meg er heller usikkert.

[XbellaX]

Et øyeblikk siden, Trine skrev:

Da er nok garantert NAV lei av meg. 

De jobber med mennesker som deg hver eneste dag, de har valgt å gjøre det av fri vilje. 

 

Et øyeblikk siden, Trine skrev:

Jeg har prøvd å si ifra før, men da har ingen hørt på meg. Jeg er ikke i stand til å sette grenser for meg selv for jeg vil ikke virke vrang og folk ser på sånne som meg som vrange dersom jeg sier ting som de er.

Da er det på tide å begynne øve på å øve seg på å sette grenser. Og om noen opplever deg som vrang, jeg kan ikke helt skjønne hvorfor de skulle gjøre det men noen mennesker er nå engang bare slik, vel da gjør da det ingenting. 

 

Et øyeblikk siden, Trine skrev:

Jeg tør ikke tro at noen som helst kommer til å stille opp for meg når jeg virkelig trenger det. Saksbehandleren fra NAV har ikke sagt et pip til meg etter at hun pratet med psykiateren så så mye blir jeg involvert i mitt eget liv.

Du trenger det da virkelig nå, og de er der, din fastlege kan du få time hos når du føler behovet, og DPS har ikke kastet deg ut. 

Ang saksbehandleren på NAV så synes jeg at om du føler du ikke blir involvert så kan du jo be om et møte selv? Notere litt punkter du trenger opprydning i og svar på, og så høre med henne under 4 øyne hva hun tenker.

[stjernestøv]

4 minutter siden, Trine skrev:

Jeg er åpen med behandleren min, men jeg føler at folk tror jeg overdriver og dramatiserer noe voldsomt. Så vet jeg jo ikke hvordan den nye behandleren er. Jeg er ikke veldig vant med å bli hørt i noen sammenheng egentlig. Jeg liksom bare er, men har ikke stemmerett. Men jeg må ihvertfall si sannheten, men om de velger å tro på meg er heller usikkert.

Det høres jo ikke greit ut  Det er viktig å bli hørt! Ja si sannheten.

[Solemnity]

Jeg har ikke så mye klokt å si, bortsett fra at jeg føler med deg. NAV er utrolig slitsomt å forholde seg til. Den gang jeg måtte hadde jeg sultet i hjel om det ikke var for at andre kunne kommunisere for meg.

[Trine]

9 minutter siden, XbellaX skrev:

De jobber med mennesker som deg hver eneste dag, de har valgt å gjøre det av fri vilje.

Men det betyr ikke at de ikke blir lei av oss.

9 minutter siden, XbellaX skrev:

Da er det på tide å begynne øve på å øve seg på å sette grenser. Og om noen opplever deg som vrang, jeg kan ikke helt skjønne hvorfor de skulle gjøre det men noen mennesker er nå engang bare slik, vel da gjør da det ingenting.

Ja, det er jo lettere sagt enn gjort når man hele livet har fått høre at man er vrang.

11 minutter siden, XbellaX skrev:

Du trenger det da virkelig nå, og de er der, din fastlege kan du få time hos når du føler behovet, og DPS har ikke kastet deg ut. 

Ang saksbehandleren på NAV så synes jeg at om du føler du ikke blir involvert så kan du jo be om et møte selv? Notere litt punkter du trenger opprydning i og svar på, og så høre med henne under 4 øyne hva hun tenker.

Joda, jeg har time hos fastlegen ca en gang i mnd. Men det spørs hvor lenge de gidder når ingenting hjelper. Da er jeg til slutt bare et håpløst tilfelle som får klare meg selv.

Jeg orker ikke noe møte med saksbehandleren. Det er der den apatien kommer inn i bildet. Noen ganger er det lettere å tenke at det kan være samme faen, jeg får bare holde ut til kråkebolla dør, så kan jeg dø jeg også.

[Trine]

11 minutter siden, stjernestøv skrev:

Det høres jo ikke greit ut  Det er viktig å bli hørt! Ja si sannheten.

Ja, jeg må jo det, selv om jeg ikke tror det hjelper stort.

[Trine]

4 minutter siden, Solemnity skrev:

Jeg har ikke så mye klokt å si, bortsett fra at jeg føler med deg. NAV er utrolig slitsomt å forholde seg til. Den gang jeg måtte hadde jeg sultet i hjel om det ikke var for at andre kunne kommunisere for meg.

Takk. Noen ganger føler jeg det beste hadde vært å bare selge alt jeg eier og har og bo i en hule til det ikke var mer penger igjen. Håper noen kan kommunisere for meg også. Jeg klarte å skrive et brav som jeg ga til saksbehandleren i NAV, hun takket for at jeg hadde forklart hvordan jeg hadde det, men det virker som det er glemt nå, Jeg tror de forventer en viss progresjon og at det er en selvfølge at medisiner skal fungere og løse alle problemer.

[stjernestøv]

4 minutter siden, Trine skrev:

Ja, jeg må jo det, selv om jeg ikke tror det hjelper stort.

Da er det ikke deg det er noe galt med,men de som skal hjelpe deg. 

[Trine]

2 minutter siden, stjernestøv skrev:

Da er det ikke deg det er noe galt med,men de som skal hjelpe deg. 

Hehe, det kan man jo kanskje si, men det er meg det er noe galt med, det er jeg som ikke fungerer som man skal.

[slabbedask]

21 minutter siden, Trine skrev:

Takk. Noen ganger føler jeg det beste hadde vært å bare selge alt jeg eier og har og bo i en hule til det ikke var mer penger igjen. Håper noen kan kommunisere for meg også. Jeg klarte å skrive et brav som jeg ga til saksbehandleren i NAV, hun takket for at jeg hadde forklart hvordan jeg hadde det, men det virker som det er glemt nå, Jeg tror de forventer en viss progresjon og at det er en selvfølge at medisiner skal fungere og løse alle problemer.

Husk på at AAP-tiden er begrenset, så de syntes vel det er på tide å gå videre nå før det blir "for sent".

[slabbedask]

45 minutter siden, Trine skrev:

Saksbehandleren fra NAV har ikke sagt et pip til meg etter at hun pratet med psykiateren så så mye blir jeg involvert i mitt eget liv.

Høres ut som standard NAV opplegg... 

Endret 9. september 2016 av slabbedask

[Trine]

2 minutter siden, slabbedask skrev:

Husk på at AAP-tiden er begrenset, så de syntes vel det er på tide å gå videre nå før det blir "for sent".

Ja, noe sånt. Er fortsatt 2 år igjen da, men de syns vel vi har dårlig tid.

[slabbedask]

2 minutter siden, Trine skrev:

Ja, noe sånt. Er fortsatt 2 år igjen da, men de syns vel vi har dårlig tid.

Med det tempoet ting skjer i NAV er det faktisk ikke så veldig god tid.  (Nå er det mulig å få forlenget AAP med ett år av gangen, da).

Endret 9. september 2016 av slabbedask

[Trine]

3 minutter siden, slabbedask skrev:

Høres ut som standard NAV opplegg... 

Ja, det er veldig viktig at vi kommer med alt nytt i saken, men selv trenger de ikke si noe som helst.

[Trine]

2 minutter siden, slabbedask skrev:

Med det tempoet ting skjer i NAV er det faktisk ikke så veldig god tid.  (Nå er det mulig å få forlenget AAP med ett år av gangen, da).

Hmm, det er kanskje ikke det. Trodde at når de først hadde bestemt seg så bare kastet de deg ut i et eller annet de syns måtte passe.

[slabbedask]

Et øyeblikk siden, Trine skrev:

Hmm, det er kanskje ikke det. Trodde at når de først hadde bestemt seg så bare kastet de deg ut i et eller annet de syns måtte passe.

Fullt så ille er det nok ille. Min er erfaring er at de faktisk tar hensyn til utredningsrapporter og legeerklæringer. Hovedproblemet med NAV er at ting går så utrolig sakte, og at det er helt umulig å få klare svar på noe som helst.

[Trine]

2 minutter siden, slabbedask skrev:

Fullt så ille er det nok ille. Min er erfaring er at de faktisk tar hensyn til utredningsrapporter og legeerklæringer. Hovedproblemet med NAV er at ting går så utrolig sakte, og at det er helt umulig å få klare svar på noe som helst.

Ok. Ja, klare svar har jeg forstått at man kan se langt etter.

[XbellaX]

12 timer siden, Trine skrev:

Ja, det er jo lettere sagt enn gjort når man hele livet har fått høre at man er vrang.

Ja det er det, definitivt, men da har dere i det minste terapi-mat utover høsten :-) . Å jobbe litt med hodet og tankene dine tror jeg du kan ha noe igjen for. 

 

Sitat

Joda, jeg har time hos fastlegen ca en gang i mnd. Men det spørs hvor lenge de gidder når ingenting hjelper. Da er jeg til slutt bare et håpløst tilfelle som får klare meg selv.

Kan du forsøke å si til deg selv at du skal ta èn dag av gangen når du har det slik, ikke mer. Ikke tenk på hva hvis og dersom, tenk at i dag er det lørdag og så holder det. Ja det er tungt å gå slik du gjør, på samme tid synes jeg du bruker hodet ditt til å trykke deg selv enda lenger ned. Du svartmaler absolutt alt og det synes jeg er trasig når du alt har det ganske tungt.

 

Sitat

Jeg orker ikke noe møte med saksbehandleren. Det er der den apatien kommer inn i bildet. Noen ganger er det lettere å tenke at det kan være samme faen, jeg får bare holde ut til kråkebolla dør, så kan jeg dø jeg også.

Om du ikke orker møte så kan du skrive en melding på nav.no stile den til navnet og kontoret din saksbehandler hører til og så blir den oversendt henne etterhvert. Jeg synes du gir nav unødvendig mye tyn i denne tråden. Tvert i mot synes jeg nav har opptrådt varsomt i forhold til deg, de har hverken pushet eller presset, de venter og ser det ann, enn så lenge. Jeg har forståelse for at å gå å ikke vite noe som helst er svært tungt, og om du ikke orker å ringe eller treffe henne så setter du deg ned og skriver. Skriv ned punktvis det du lurer på da er det større sjanse for at du får svar på alt. Trist å se at du strever med å holde hodet over vannet, kanskje den nye behandleren kan hjelpe deg litt med situasjonen din, jeg håper virkelig det for medisinutredning er ikke det eneste du trenger.

Endret 10. september 2016 av XbellaX

[Trine]

6 minutter siden, XbellaX skrev:

Ja det er det, definitivt, men da har dere ei det minste terapi-mat utover høsten :-) . Å jobbe litt med hodet og tankene dine tror jeg du kan ha noe igjen for. 

Ja, det har vi da. Jeg føler egentlig at for hver gang jeg prøver å jobbe med tankene, prøver å tenke positivt så ender det med et helvetes slag i tryne. Men at jeg burde, på en eller annen måte, jobbe med hue det er jeg enig i. Men jeg vet ikke hvordan jeg skal gjøre det uten å ende med enda større skuffelse. Nå f.eks. så har jeg et håp om at den nye behandleren kanskje kan hjelpe meg mer. Jeg kommer til å bli skuffa, men jeg har jo fortsatt det der forbanna dritt-håpet.

10 minutter siden, XbellaX skrev:

Kan du forsøke å si til deg selv at du skal ta èn dag av gangen når du har det slik, ikke mer. Ikke tenk på hva hvis og dersom, tenk at i dag er det lørdag og så holder det. Ja det er tungt å gå slik du gjør, på samme tid synes jeg du bruker hodet ditt til å trykke deg selv enda lenger ned. Du svartmaler absolutt alt og det synes jeg er trasig når du alt har det ganske tungt.

Jeg prøver, men jeg er ikke noe god på å ta en dag av gangen. Jeg føler jeg ikke har kontroll. Jeg trenger forutsigbarhet.

15 minutter siden, XbellaX skrev:

Om du ikke orker møte så kan du skrive en melding på nav.no stile den til navnet og kontoret din saksbehandler hører til og så blir den oversendt henne etterhvert. Jeg synes du gir nav unødvendig mye tyn i denne tråden. Tvert i mot synes jeg nav har opptrådt varsomt i forhold til deg, de har hverken pushet eller presset, de venter og ser det ann, enn så lenge. Jeg har forståelse for at å gå å ikke vite noe som helst er svært tungt, og om du ikke orker å ringe eller treffe henne så setter du deg ned og skriver. Skriv ned punktvis det du lurer på da er det større sjanse for at du får svar på alt du lurer på. Trist å se at du strever med å holde hodet over vannet, kanskje den nye behandleren kan hjelpe deg litt med situasjonen din, jeg håper virkelig det for medisinutredning er ikke det eneste du trenger.

Jeg har skrevet sånne meldinger før. Men sist ga jeg litt opp. Jeg får ikke sende mail for det er visst ikke sikkert nok. Det burde jo være mitt problem og ikke dems. Men på disse medlingene så kan man nesten ikke skrive noenting så jeg slet med å få informert om alt jeg skulle informere om og måtte utelate endel for å få plass. Da følte jeg at jeg ikke fikk forklart godt nok og det likte jeg ikke. Så er det ikke noe vits i å ringe for jeg får ikke med meg hva som blir sagt. Men jeg skal snakke med psykiateren når jeg skal dit til uka og spørre hva de snakket om. Syns det går altfor lenge mellom timene jeg. Det er vanskelig å holde ut i mellomtiden. På 3 mnd har vi hatt 4 samtaler, i tillegg til en med foreldrene mine, men den hjalp ikke meg noe som helst.

Så har jeg vondt i alle muskler nå. Det er slitsomt og jeg får det ikke bort. Får vondt i hodet av det også. Så har jeg ofte en sånn ekkel følelse inni meg at jeg begynner å lure på om jeg kanskje har angst, slik som de påstår. Eller er det medisinene som gjør det? Og har jeg egentlig nok nytte av medisinene til at det er forsvarlig å ta dem? Men det er skummelt å gå uten medisiner for da har man ikke håpet om den smygende effekten. Men om to mnd skal jeg til nevropsykolog og det ser jeg faktisk frem til.

[stjernestøv]

13 timer siden, Trine skrev:

Hehe, det kan man jo kanskje si, men det er meg det er noe galt med, det er jeg som ikke fungerer som man skal.

Ja sånn sett er det jo noe galt med oss alle som sliter