Frustrert

[emilie321]

Vondt å lese om hvordan du sliter . Vil bare si at det er mulig å bli bedre, få et godt liv. Har selv vært der i flere år,  men en dag løsnet det litt. Så litt til.  Plutselig begynte jeg å smile på ordentlig. Har fortsatt nedturer,  men de er ikke så dype som før. Livet kan bli verdt å leve for deg også en dag. Ikke gi opp.     Ønsker deg alt godt

 

[Trine]

5 timer siden, emilie321 skrev:

Vondt å lese om hvordan du sliter . Vil bare si at det er mulig å bli bedre, få et godt liv. Har selv vært der i flere år,  men en dag løsnet det litt. Så litt til.  Plutselig begynte jeg å smile på ordentlig. Har fortsatt nedturer,  men de er ikke så dype som før. Livet kan bli verdt å leve for deg også en dag. Ikke gi opp.     Ønsker deg alt godt

 

Tusen takk Håper du har rett. Godt å høre at det går riktig vei for noen ihvertfall.

[AnonymBruker]

Den 9. september 2016 at 21.19, Trine skrev:

Takk. Noen ganger føler jeg det beste hadde vært å bare selge alt jeg eier og har og bo i en hule til det ikke var mer penger igjen. Håper noen kan kommunisere for meg også. Jeg klarte å skrive et brav som jeg ga til saksbehandleren i NAV, hun takket for at jeg hadde forklart hvordan jeg hadde det, men det virker som det er glemt nå, Jeg tror de forventer en viss progresjon og at det er en selvfølge at medisiner skal fungere og løse alle problemer.

Hvordan ville det gå hvis nav anser bedring som usannsynlig og anbefaler uføre?

Anonymkode: 33c26...457

[Trine]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan ville det gå hvis nav anser bedring som usannsynlig og anbefaler uføre?

Anonymkode: 33c26...457

Hva tenker du på med hvordan det ville gå?

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Trine skrev:

Hva tenker du på med hvordan det ville gå?

Ville du fungert bedre da?

Anonymkode: 33c26...457

[Trine]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ville du fungert bedre da?

Anonymkode: 33c26...457

Ja, det ville jeg, eller funksjonsnivået vil jo være det samme, men jeg ville hatt et problem mindre. Men jeg tror ikke det er et tema uansett. De kommer nok ikke til å anbefale ufør.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Trine skrev:

Ja, det ville jeg, eller funksjonsnivået vil jo være det samme, men jeg ville hatt et problem mindre. Men jeg tror ikke det er et tema uansett. De kommer nok ikke til å anbefale ufør.

Det kommer vel an på hvordan arbeidsutprøvingen går.

Anonymkode: 33c26...457

[Trine]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kommer vel an på hvordan arbeidsutprøvingen går.

Anonymkode: 33c26...457

Ja, det gjør kanskje det.

[Gjest Kanuttius]

Vi kverner på samme måten Trine. Jeg trykker meg ned, skaper store bekymringer og klarer ikke ta en dag av gangen. Det er nesten skummelt å lese her, samme tanker som jeg hadde når jeg var på aap og de samme tankene er her nå og fordi jeg er sykemeldt og vet jeg ikke skal tilbake på jobb (arbeidsmiljøet er ikke bra for min psyke). Jeg har ikke fått diagnose av psykolog enda men fastlegevikaren mener det er GAD og sosial angst. Fra før har jeg fått diagnoser som depresjon (har hatt det flere ganger), angst, fibromyalgi (pga alle smertene men jeg tror de er angst) og paranoid (den gjelder ikke lengre da). 

Jeg kan ikke gi deg noen gode råd, hadde jeg hatt noen burde jeg fulgt de selv og det klarer jeg jo ikke. Uansett, det jeg ville si er at jeg håper det ordner seg med hund. Jeg har to stk og det er gull å ha de i livet. Hvilken rase er det du skal ha? Jeg har en vanlig rase (en sindig gjeterhund) og en sjelden norsk jakthundrase som er en skikkelig klovn (full av fjas og rariteter).

[Trine]

10 timer siden, BamseLiten skrev:

Vi kverner på samme måten Trine. Jeg trykker meg ned, skaper store bekymringer og klarer ikke ta en dag av gangen. Det er nesten skummelt å lese her, samme tanker som jeg hadde når jeg var på aap og de samme tankene er her nå og fordi jeg er sykemeldt og vet jeg ikke skal tilbake på jobb (arbeidsmiljøet er ikke bra for min psyke). Jeg har ikke fått diagnose av psykolog enda men fastlegevikaren mener det er GAD og sosial angst. Fra før har jeg fått diagnoser som depresjon (har hatt det flere ganger), angst, fibromyalgi (pga alle smertene men jeg tror de er angst) og paranoid (den gjelder ikke lengre da). 

Jeg kan ikke gi deg noen gode råd, hadde jeg hatt noen burde jeg fulgt de selv og det klarer jeg jo ikke. Uansett, det jeg ville si er at jeg håper det ordner seg med hund. Jeg har to stk og det er gull å ha de i livet. Hvilken rase er det du skal ha? Jeg har en vanlig rase (en sindig gjeterhund) og en sjelden norsk jakthundrase som er en skikkelig klovn (full av fjas og rariteter).

Jeg har allerede diagnosene adhd og dystymi, men psykiateren mener jeg også har angst selv om jeg selv alltid har ment at jeg ikke har det. I det siste har jeg tenkt at jeg kanskje har angst selv om eksponeringsterapi bare gjorde vondt værre. Jeg har tenkt på GAD. Er litt usikker på sosial angst, jeg er mer sosialt klønete. Men jeg får ofte en ekkel følelse inni meg som nok kan være angst, men jeg finner liksom ikke alltid noen sammenheng mellom situasjon og følelse, det bare kommer helt plutselig. Så sliter jeg jo med muskelsmerter og det kan jo komme av angst. Så kanskje jeg har angst uten at det er for én spesiell ting og at det mest er kroppslige symptomer.

Tusen takk. Jeg håper også det ordner seg. Jeg hadde jo to, men så døde den yngste da han var 1 år gammel. Det er klart at en hund er bedre enn ingen hund, men jeg vil gjerne ha to. Du som har to forstår det sikkert Jeg tror jeg får holde meg til å skrive at jeg skal ha en reingjeter. Det er en sjelden rase og jeg kan nok lett bli gjenkjent av folk nå. Hehe, nå virker jeg nesten paranoid jeg også. Det er en nordisk spisshund som brukes til gjeting. Det er samme rase som jeg har fra før. Veldig artige og hyggelige hunder. Men det er store individuelle forskjeller. Han som døde var en skikkelig klovn, mens han jeg har er litt mer skeptisk. Men begge hadde hver sine områder hvor de var "tøffe" og litt feige.

[Gjest Kanuttius]

Gad er jo slik at den følelsen/smerten/svetten osv osv flyter rundt og skaper angst symptomer på steder du ikke ante fantes og det med steder du ikke er redd for. Feks blir jeg veldig irritert på jobb, da har jeg sekunder på meg på å komme meg bort fra situasjonen. Det kan ta to timer før jeg er tilbake...jeg jobber I bhg, lett å se at gad ikke funker I min jobb. Les litt rundt på nettet om GAD så finner du mange måter å beskrive det på og mange flere symptomer enn du hadde  trodd.

Forøvrig: Å ja,  jeg har Google hund og jo de der hundene er nydelige. Jeg hat møtt to stk på frislepp og eieren kunne vert deg Trine men jeg antar du ikke har barn så da skrinlegger jeg tanken om at vi bor I samme Sør. Ang hunden du venter på, sett nav på vent hvis det kolliderer med valp. Du kan vel kanskje få hjelp av en nabo eller noe som kan se til valpen litt mens du er på tiltak. Bor du sørpå kan jeg hjelpe med pass 😊 Pia min elsker valper. Kira er den strenge som vil at alle valper skal lære seg folkeskikk  😂 men hun er knallgod på lek da.

[Trine]

4 timer siden, BamseLiten skrev:

Gad er jo slik at den følelsen/smerten/svetten osv osv flyter rundt og skaper angst symptomer på steder du ikke ante fantes og det med steder du ikke er redd for. Feks blir jeg veldig irritert på jobb, da har jeg sekunder på meg på å komme meg bort fra situasjonen. Det kan ta to timer før jeg er tilbake...jeg jobber I bhg, lett å se at gad ikke funker I min jobb. Les litt rundt på nettet om GAD så finner du mange måter å beskrive det på og mange flere symptomer enn du hadde  trodd.

Forøvrig: Å ja,  jeg har Google hund og jo de der hundene er nydelige. Jeg hat møtt to stk på frislepp og eieren kunne vert deg Trine men jeg antar du ikke har barn så da skrinlegger jeg tanken om at vi bor I samme Sør. Ang hunden du venter på, sett nav på vent hvis det kolliderer med valp. Du kan vel kanskje få hjelp av en nabo eller noe som kan se til valpen litt mens du er på tiltak. Bor du sørpå kan jeg hjelpe med pass 😊 Pia min elsker valper. Kira er den strenge som vil at alle valper skal lære seg folkeskikk  😂 men hun er knallgod på lek da.

Får du ikke kjeft når du stikker av på jobben? Det har vært mange ganger jeg kunne tenkt meg å stikke av, men jeg tør ikke. Jeg skal til psykiateren etterpå, jeg kan ta det opp med henne da. Syns det er litt vanskelig for mange symptomer går igjen både i adhd, depresjon og angst, så det er vanskelig å vite hva som er hva.

Jeg har ikke den finske eller svenske typen, men den som alle syns har så rart navn De er normalt korthåra. Han som døde var det, men han jeg fortsatt har er mer langhåret. Hehe, jeg bor ikke i sør, eller det kommer vel an på hva man definerer som sør da. Bor på østlandet. Ikke har jeg barn heller nei, det har du helt rett i Så det var nok ikke meg du så. Kan man bare sette nav på vent? Hihi, naboen min er over 90 år. De er veldig glad i hunder, men nå har jeg sett dem lite så jeg tror de er veldig dårlige nå. Men nav kan jo ikke sette meg i 100% jobb med engang. Kan de det? De skal jo teste ut hva jeg kan fungere med. Jeg fungerer ikke til noe om jeg skal jobbe 100%, da kommer jeg til å stupe. Men det er dette som er litt fortvilende, jeg får ikke vite noe sånt. Ikke når, ikke hvor, ikke hvor mye. Ååå, jeg burde jo nesten bodd sørpå da Min kan være litt voldsom med valper. Han vil leke med dem, men forstår ikke at de veier ganske mye mindre enn han, så han har en evne til å løpe dem ned litt Men han er ganske snill, kan lett knurre om han syns valpen blir for innpåsliten, men han er ikke aggressiv. Han andre jeg hadde var en skikkelig smisker, så han klarte å sjarmere seg innpå til tross for at storebror så godt han kunne prøvde å fortelle at han ville ligge i fred Det er spennende å se hunders samspill syns jeg.

[Gjest Liten40]

59 minutter siden, Trine skrev:

Får du ikke kjeft når du stikker av på jobben? Det har vært mange ganger jeg kunne tenkt meg å stikke av, men jeg tør ikke. Jeg skal til psykiateren etterpå, jeg kan ta det opp med henne da. Syns det er litt vanskelig for mange symptomer går igjen både i adhd, depresjon og angst, så det er vanskelig å vite hva som er hva.

 

Det er vel veldig vanlig at man har tilleggsdiagnoser/plager med adhd. Depresjoner og angst, autistiske trekk. Ingen går fra å være 100% sykmeldt til å jobbe 100% hvis de ikke vil det veldig gjerne selv. De kan virke vanskelige å ha med å gjøre nav, men litt skjønner de. Hvis du vil ha en gradert uførepensjon må du selv ytre ønske om dette, men jeg tror de vil teste ut om du kan jobbe 10% eller 50% først. Jeg har fått det mye bedre med uføre, men jobber så mye jeg kan og jeg tror alle som kan jobbe noe har godt av å jobbe litt (trenger ikke være mer enn et par timer i uka). Nå har jeg jo også en psykoselidelse, og har vært i behandling/attføring/tidsbegrensa etc i nesten tjue år- så jeg var godt utprøvd. Men jeg anbefaler deg å gå inn i opplegget og være tydelig med å si fra når noe er for mye. De tvinger deg ikke, du må si fra. Gjør ikke noe om du gråter (jeg gråter veldig lett, er ikke uvanlig med adhd) da skjønner de at det er alvor.

[Gjest Kanuttius]

Jeg går ikke fra jobb men om jeg skulle vert på jobb måtte jeg hatt en slik ordning. Iom det ikke går er det uaktuelt å redusere sykemeldingen noe.

Når nav setter i gang tiltak her i byen bruker de ofte først en attføringsbedrift for å få en liten peiling på hvor mye du klarer og hvilke utfordringer du har. De ansatte var glad I kaffe og snakket mye med oss om livet og ingenting. De får fort inntrykk av om du er syk og vil jobbe, syk men klarer ikke, lat og gidder ikke. De er fantastisk flinke på å ta vare på og tilrettelegge, 0 problem der. Jeg hadde med meg hund og to barn en uke fordi det var vinterferie og jeg fikk ikke dagene til å gå opp. De løse det greitt. Sett deg opp på ny hund, du får det til. Blir det ett problem sier du hva hundene betyr for deg og en verdig hverdag. Som for meg, jeg har ikke noe sosialt liv men jeg har hunder som tar meg ut. De er og en god buffer når man har sosial angst.

[Trine]

Den 13.9.2016 at 9.56, Liten40 skrev:

Det er vel veldig vanlig at man har tilleggsdiagnoser/plager med adhd. Depresjoner og angst, autistiske trekk. Ingen går fra å være 100% sykmeldt til å jobbe 100% hvis de ikke vil det veldig gjerne selv. De kan virke vanskelige å ha med å gjøre nav, men litt skjønner de. Hvis du vil ha en gradert uførepensjon må du selv ytre ønske om dette, men jeg tror de vil teste ut om du kan jobbe 10% eller 50% først. Jeg har fått det mye bedre med uføre, men jobber så mye jeg kan og jeg tror alle som kan jobbe noe har godt av å jobbe litt (trenger ikke være mer enn et par timer i uka). Nå har jeg jo også en psykoselidelse, og har vært i behandling/attføring/tidsbegrensa etc i nesten tjue år- så jeg var godt utprøvd. Men jeg anbefaler deg å gå inn i opplegget og være tydelig med å si fra når noe er for mye. De tvinger deg ikke, du må si fra. Gjør ikke noe om du gråter (jeg gråter veldig lett, er ikke uvanlig med adhd) da skjønner de at det er alvor.

Ja, det er veldig vanlig, spesielt når man har ubehandlet adhd. Hvordan skal man klare å få en jobb hvor man bare jobber litt og trenger masse tilrettelegging og i tillegg ikke klarer å yte maks de timene man jobber, det lurer jeg endel på. Jeg snakket med psykiateren og hun sa jeg måtte være ærlig og tydelig, ikke presse meg selv slik som jeg pleier å gjøre. Men jeg vet ikke om det vil hjelpe å si ifra. Jeg gråter veldig sjeldent så folk ser det. Det kommer ut når jeg er alene. Og tidligere erfaringer sier at man må gråte for å bli trodd. Skal få ny behandler nå, det er litt stress, men jeg har fått hilse på henne og hun kan være med i møte med NAV. Kanskje det vil hjelpe. Jeg har jo problemer med bena mine i tillegg og jeg sliter veldig med å finne noe jeg kunne drive med som ikke belaster bena. Jeg klarer jo ikke sitte stille og konsentrere meg. Da flyr bare tankene rundt og jeg blir ekstremt sliten, i tillegg til at jeg blir forbanna på meg selv fordi jeg ikke klarer å ha fokus på det jeg driver med. Er lettere med praktiske ting, men det går jo ikke når jeg får så vondt.

[Trine]

Den 13.9.2016 at 12.45, BamseLiten skrev:

Jeg går ikke fra jobb men om jeg skulle vert på jobb måtte jeg hatt en slik ordning. Iom det ikke går er det uaktuelt å redusere sykemeldingen noe.

Når nav setter i gang tiltak her i byen bruker de ofte først en attføringsbedrift for å få en liten peiling på hvor mye du klarer og hvilke utfordringer du har. De ansatte var glad I kaffe og snakket mye med oss om livet og ingenting. De får fort inntrykk av om du er syk og vil jobbe, syk men klarer ikke, lat og gidder ikke. De er fantastisk flinke på å ta vare på og tilrettelegge, 0 problem der. Jeg hadde med meg hund og to barn en uke fordi det var vinterferie og jeg fikk ikke dagene til å gå opp. De løse det greitt. Sett deg opp på ny hund, du får det til. Blir det ett problem sier du hva hundene betyr for deg og en verdig hverdag. Som for meg, jeg har ikke noe sosialt liv men jeg har hunder som tar meg ut. De er og en god buffer når man har sosial angst.

Det er en sånn atføringsbedrift her også, men jeg vet ikke om jeg skal dit eller ut i en vanlig bedrift. Psykiateren ville at jeg skulle ha en hund til. Hun forstår at det er hunder som holder meg oppe. Men samtidig er jeg jo redd for at det jeg blir satt til å gjøre er så belastende for bena at jeg ikke orker så mye annet. Sliter jo allerede med å gå i butikken eller stå og lage middag. Jeg får prøve å ikke tenke så mye på det, bare se hva som skjer, selv om jeg syns det er fryktelig vanskelig.

[slabbedask]

14 minutter siden, Trine skrev:

Ja, det er veldig vanlig, spesielt når man har ubehandlet adhd. Hvordan skal man klare å få en jobb hvor man bare jobber litt og trenger masse tilrettelegging og i tillegg ikke klarer å yte maks de timene man jobber, det lurer jeg endel på. Jeg snakket med psykiateren og hun sa jeg måtte være ærlig og tydelig, ikke presse meg selv slik som jeg pleier å gjøre. Men jeg vet ikke om det vil hjelpe å si ifra. 

Vel, det hjelper garantert ikke å ikke si i fra. Vær ærlig å si det akkurat som det er. Skal ikke være nødvendig å grine. Hvis NAV ikke hører, ta det opp med psykiateren eller fastlegen.

Lykke til.

[Trine]

7 minutter siden, slabbedask skrev:

Vel, det hjelper garantert ikke å ikke si i fra. Vær ærlig å si det akkurat som det er. Skal ikke være nødvendig å grine. Hvis NAV ikke hører, ta det opp med psykiateren eller fastlegen.

Lykke til.

Nei, det er sant. Jeg skal være ærlig.

Takk.