Ekspertsvar Kan psykologen ta fra meg sertifikatet pga dette?

[florista]

Hei igjen NHD og andre. 

Dagene er svært tøffe. Jeg tar altfor mange vivaler, og blander med pinex forte og paralgin forte. Ikke i overdose-mengder, men i mengder jeg vet at jeg egentlig ikke skal ta. Et eksempel er i går, hvor inntaket kanskje var rundt 7-8 vivaler i løpet av dagen, kanskje 4 pinex forte og noen paracetter. Jeg har noen kvelder/netter tatt en ekstra imovane og, da jeg sliter med innsovning. 

Nå skal jeg til psykologen i morgen. Jeg merker jeg er veldig redd for at denne personen skal ta fra meg sertifikatet. Jeg er veldig villig til å jobbe med dette. Det er et tydelig skille på når jeg "trenger" dette og tyr til det, og det er når jeg er hjemme. Jeg har inntrykk av at folk bruker vival for å tørre ting. Jeg bruker det for å få fri i hodet mitt og minske redselen som er hjemme. Er jeg opptatt med noe, som hun sosiale delen av meg tar seg av, så har jeg ingen behov for noen av delene. 

Innleggelse er tenkt om en stund, men det er spørsmål om denne skal forskyves frem. Men mine tanker er at det er jo hjemme jeg har problemer. På DPS føler jeg meg tryggere. Mindre behov for dette, fordi trygge folk som passer på. 

Jeg kjenner meg sliten og oppgitt over meg selv. Sint på meg selv. 

Kan psykologen ta fra meg sertifikatet på dette? Selv om jeg er villig til å jobbe med det? Eller kan jeg få hjelp til å takle dette, uten at de gjør noe med det? 

Mvh

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Om du har latt bilen stå i denne tiden, kan ikke noen ta fra deg førerkortet. På den annen side kan du ikke fortsette med dette overforbruket om du skal beholde kortet.

Så det avhenger av hva du gjør fremover. Vivalbruken må i hvert fall ikke overstige døgndoser på 15 mg, og da kan du ikke bruke P-forte i tillegg.

[florista]

Jeg har latt bilen stå i denne tiden. Men jeg har ikke hatt en god dag så langt, og skal til behandler i morgen og kjører alltid bil dit. Hvor lang tid tar det før medisiner går ut av kroppen? 

Jeg er veldig villig til å få hjelp med dette, men er redd det vil erstattes med noe annet. Jeg har brukt maten lenge. Ikke spist. Nå er jeg i intensiv behandling for dette. Jeg har og brukt alvorlig selvskading, med mulig døden som utfall, pga alvorligheten. Så nå griper jeg tydeligvis etter dette. Vær så snill, ikke si at det "bare" er å bestemme seg. 

Jeg prøver med hele meg. 

Utfordringen: Jeg kjenner meg ikke trygg hjemme. Jeg tåler ikke meg selv. Jeg er for redd. Og jeg tåler ikke "dødtid". Er jeg i aktivitet med noen trygge en hel dag på et trygt sted behøver jeg ingen medinser. Men jeg kan ikke være i aktivitet 24/7. Hvor skal jeg gå videre? 

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg sier ikke at det "bare" er å bestemme seg. Men reglene for medisiner og bilkjøring er slik de er og tar lite eller ingen hensyn til hvor vanskelig det er å klare seg med "lovlig" mengde medikamenter.

[florista]

Den ser jeg absolutt. Med "bare å bestemme seg" mente jeg mer selvskading generelt. "Vil man nok klarer man" - holdning. 

Videre råd: Hvordan konkret bygge opp trygghet hjemme på dette stedet hvor jeg bor? Hvordan bygge opp trygghet andre steder enn DPS hvor det er trygge mennesker, som har tatt LANG tid å bli trygge på? (Det skal sies at jeg bor på samme sted som overgriper, men i større avstand enn når jeg var liten. Samme kommune. Men har en mann å ta hensyn til og jeg vet ikke om det vil hjelpe å flytte. Det er ikk e"bare" å flytte.