Ekspertsvar Fysisk kontakt i en psykolog-pasient-relasjon

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg er nysgjerrig på hvordan reglene er når det gjelder fysisk kontakt mellom psykolog og pasient. Ser andre har spurt tidligere, og blir hamret ned med kommentarer om at all fysisk kontakt er fy, fy, og helt uaktuelt. - Men hvordan er reglene? Jeg har ikke opplevd noe ubehagelig eller noe sånt, det er ikke derfor jeg spør. - Men om man har opplevd noe helt grusomt, eller er på randen av å ta livet sitt, og er helt i oppløsning, er det ULOVLIG at psykologen gir et klapp på skulderen? Eller et klem på hånden i et sekund, for å vise sin støtte? Jeg forstår godt at all seksuell kontakt, eller det å sitte å hulke i armkroken til psykologen er langt over streken, selvfølgelig. - Men et kjapt klapp på skulderen, er det så galt, da?

Anonymkode: 68d85...43a

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Et klapp på skulderen er absolutt tillatt. Jeg håndhilser også på alle pasienter første gang jeg treffer dem.

Jeg hadde en gang en pasient som var så traumatisert at vi måtte trene på to typer fysisk kontakt:

Håndhilsing. Hun syntes det var helt pyton når hun kom i situasjoner hvor håndhilsing var uunngåelig.

BT-måling. Hun trengte å gå til fastlegen sin, men turte ikke. Vi trente på BT-måling, og at jeg jeg fikk ta pulsen i håndleddet.

[ISW]

7 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

BT-måling. Hun trengte å gå til fastlegen sin, men turte ikke. Vi trente på BT-måling og at jeg jeg fikk ta pulsen i håndleddet.

Kan tenke meg at blodtrykket var høyt da :-)

[AnonymBruker]

1 minutt siden, issomethingwrong skrev:

Kan tenke meg at blodtrykket var høyt da :-)

Hehe

Anonymkode: 68d85...43a

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Et klapp på skulderen er absolutt tillatt. Jeg håndhilser også på alle pasienter første gang jeg treffer dem.

Jeg hadde en gang en pasient som har så traumatisert at vi måtte trene på to typer fysisk kontakt:

Håndhilsing. Hun syntes det var helt pyton når hun kom i situasjoner hvor håndhilsing var uunngåelig.

BT-måling. Hun trengte å gå til fastlegen sin, men turte ikke. Vi trente på BT-måling og at jeg jeg fikk ta pulsen i håndleddet.

Ok, greit å vite. Ikke så lett å finne spesifikke regler når det gjelder dette temaet. 

Anonymkode: 68d85...43a

[stjernestøv]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ok, greit å vite. Ikke så lett å finne spesifikke regler når det gjelder dette temaet. 

Anonymkode: 68d85...43a

Jeg har fått både klemmer og klapp på skulderen av behandlere men ikke av alle. Noen tar avstand fra dette virker det som.

[AnonymBruker]

Vet ikke om det er andre regler for psykiatriske sykepleiere , men jeg ble holdt i hånden når jeg følte verden nærsagt gikk under for meg. 

Det sa mer enn tusen ord akkurat der og da. 

Anonymkode: 56906...6cf

[AnonymBruker]

Jeg begynte å gråte til legen en gang. Han som utløste noe som jeg reagerte på der og da. Han ba om unnskylding. Da jeg reiste meg for å gå, rakk han frem hånden å jeg tok han i hånden. Dro han inntil meg for en klem og takket han. Neste legetime var alt glemt. Da var det en ny ting vi fokuserte på.

Anonymkode: c021e...2b1

[lottalotta]

1 time siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Et klapp på skulderen er absolutt tillatt. Jeg håndhilser også på alle pasienter første gang jeg treffer dem.

Jeg hadde en gang en pasient som har så traumatisert at vi måtte trene på to typer fysisk kontakt:

Håndhilsing. Hun syntes det var helt pyton når hun kom i situasjoner hvor håndhilsing var uunngåelig.

BT-måling. Hun trengte å gå til fastlegen sin, men turte ikke. Vi trente på BT-måling og at jeg jeg fikk ta pulsen i håndleddet.

Klarte du å få henne til å gå til lege for BT-måling og håndhilse til slutt?

[cilie]

Psykologen ga meg en skikkelig klem siste timen. Helt greit det.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

57 minutter siden, lottalotta skrev:

Klarte du å få henne til å gå til lege for BT-måling og håndhilse til slutt?

Ja, hun klarte å gå til fastlegen sin, og de fikk en god relasjon. Ja, nå kan hun håndhilse på folk uten å kjenne svært ubehag.

[lottalotta]

1 time siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Ja, hun klarte å gå til fastlegen sin, og de fikk en god relasjon. Ja, nå kan hun håndhilse på folk uten å kjenne svært ubehag.

Det var godt å høre  Hvordan klarer du å få folk til å snu om på sånne problemer?

Det må jo mer til enn å si at dette klarer du. Er det å øv på ting man frykter?

[AnonymBruker]

3 timer siden, issomethingwrong skrev:

Kan tenke meg at blodtrykket var høyt da :-)

isw  nhd

Anonymkode: c0fa2...630

[ISW]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

isw  nhd

Anonymkode: c0fa2...630

edit: never mind

Endret 12. september 2016 av issomethingwrong

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

24 minutter siden, lottalotta skrev:

Det var godt å høre  Hvordan klarer du å få folk til å snu om på sånne problemer?

Det må jo mer til enn å si at dette klarer du. Er det å øv på ting man frykter?

Først snakker en mye om utfordringen. Deretter trener en gradvis. Eksempel med håndhilsing: Jeg forteller at jeg kommer til å strekke ut hånden, men så være helt passiv. Så kan hun prøve et håndtrykk helt i sitt eget tempo. Jeg vil uansett ikke "klemme til" eller ta hånden hennes. Hun kan trekke seg når hun vil. Slik går en gradvis frem til vi avtaler at de neste timene starter vi med håndhilsing.

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Først snakker en mye om utfordringen. Deretter trener en gradvis. Eksempel med håndhilsing: Jeg forteller at jeg kommer til å strekke ut hånden, men så være helt passiv. Så kan hun prøve et håndtrykk helt i sitt eget tempo. Jeg vil uansett ikke "klemme til" eller ta hånden hennes. Hun kan trekke seg når hun vil. Slik går en gradvis frem til vi avtaler at de neste timene starter vi med håndhilsing.

Jeg har skrekk for blodprøver. Det kommer jeg aldri til å klare uten skrekk,tårer og sinne. Har prøvd å sett på tv program. fulgt med ei der som skulle igjennom tanketerapi for å klare blodprøve. Jeg ble fysisk dårlig da hun besvimte av at de tok blodprøve. Taktikken var at hun skulle bli sint like før blodprøven. knyte sammen hånda og si hun var sint. Det fungerte for henne. Jeg blir kvalm av tanken.

Anonymkode: c021e...2b1

[lottalotta]

28 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Først snakker en mye om utfordringen. Deretter trener en gradvis. Eksempel med håndhilsing: Jeg forteller at jeg kommer til å strekke ut hånden, men så være helt passiv. Så kan hun prøve et håndtrykk helt i sitt eget tempo. Jeg vil uansett ikke "klemme til" eller ta hånden hennes. Hun kan trekke seg når hun vil. Slik går en gradvis frem til vi avtaler at de neste timene starter vi med håndhilsing.

Må ha utrolig til tillitsevner dere psykiatere. Jeg er imponert over at dere klarer å hjelpe redselsfulle mennesker på "føttene" igjen. Håper jeg aldri har bruk for en time til dere. Men man vet aldri hva man opplever her i livet. Hurra for at dere finnes for dem som trenger hjelp.

[Gjest franklyscarlet]

30 minutter siden, lottalotta skrev:

Må ha utrolig til tillitsevner dere psykiatere. Jeg er imponert over at dere klarer å hjelpe redselsfulle mennesker på "føttene" igjen. Håper jeg aldri har bruk for en time til dere. Men man vet aldri hva man opplever her i livet. Hurra for at dere finnes for dem som trenger hjelp.

Enig  

[Gjest Kanuttius]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har skrekk for blodprøver. Det kommer jeg aldri til å klare uten skrekk,tårer og sinne. Har prøvd å sett på tv program. fulgt med ei der som skulle igjennom tanketerapi for å klare blodprøve. Jeg ble fysisk dårlig da hun besvimte av at de tok blodprøve. Taktikken var at hun skulle bli sint like før blodprøven. knyte sammen hånda og si hun var sint. Det fungerte for henne. Jeg blir kvalm av tanken.

Anonymkode: c021e...2b1

Sinne hjelper ikke meg og har aldri gjort noe godt for meg i slike situasjoner. Jeg vil tro du må finne din følelse, dine tanker ol som kan hjelpe deg å ta en blodprøve uten å helt av sted. Det som har hjulpet meg er:

1. Snakke om det i terapitimer 2. Finne en sympatisk lege sekretær eller laborant (en som viser ro og omsorg, en uten sterk synlig vilje, hør gjerne rundt med andre om hvem som er "flink")   3. Gjøre klare avtaler om hvordan blodprøven skal tas, hva trenger jeg å bli møtt på ol 4. Øv øv øv og for all del,-snakk med legesekretæren  (evt laborant)

I dag kan jeg ta blodprøver men jeg går alltid gjennom "reglene" på forhånd og er det en, for meg, ny person som skal ta prøven sier jeg og ifra hva som blir konsekvensene for meg hvis reglene ikke følges. Jeg gir personen også ett valg om å trekke seg og finn en bedre egnet laborant, ikke alle takler å ha såpass mye press på seg. 

Nå er jeg 40, har øvd meg i 25 år, og for ett år siden begynte jeg å øve meg på å sette bedøvelse hos tannlegen...skrekken for nåler ol fikk jeg som 3 åring. 

[AnonymBruker]

Psykiateren min tok meg i hånden og ga meg en klem en gang jeg var skikkelig deprimert. Jeg var den gang også tvangsinnlagt, men psykiateren på avdelingen var med i timen for å lære mer om meg. Jeg glemmer aldri hvor godt det føltes den klemmen. En helt vanlig klem. Det har hverken skjedd før eller siden annet enn håndtrykk og klapp på skulderen. :-) Har også opplevd at personale på psyk avd har holdt rundt meg og trøsta meg. Ser ikke noe galt med det :-)

Anonymkode: ba73a...436