Jeg lurer

[Gondor]

Blir man utenom det normale selvsentrert når man er psykisk syk, eller er det sykdommen som gjør at man er fengslet inni seg selv og aldri får en pause fra det brysomme indre livet? Altså er det egoet som livnærer seg på psykisk sykdom eller er det den psykiske sykdommen som dominerer egoet? Hva er det egentlig medisiner gjør? Bryter ned egoet eller sykdommen? Mange har lurt og lurer på dette. Har noen et svar som kan opplyse en forvirret sjel? Eller kanskje det ikke er sjelen som er forvirret? Kanskje det er sinnet som er forvirret? Ja nå har jeg skjønt det! Jeg er en sinnsforvirret sjel!

[AnonymBruker]

Psykofarmaka er egentlig veldig enkle saker, det er ikke sånn at de angriper en bestemt sykdom. De påvirker signaliseringen i hjernen (kjemisk/elektrisk) (hjerneaktivitet = signalisering), som forandrer hvordan den fungerer. Forandringene skjer på flere områder, og så må en bare avgjøre om fordelene er større enn ulempene. Og med "ulempe" snakker jeg ikke bare om bivirkninger, f.eks. kan man føle seg mer "flat" på antidepressiva. Man blir ikke kvitt psykiske lidelser med medisiner, men det kan gjøre forbedringer.

Anonymkode: ba7ad...718

[Gjest Kanuttius]

Psykisk sykdom gjør at jeg må sette mitt ego først. Det er ikke ett valg jeg tar men noe sykdommen tvinger meg til. Det er ikke stort anderledes enn mange fysiske sykdommer egentlig, de tvinger oss også til å gjøre ting vi ikke nødvendigvis vil. På en måte er vi ego ja men jeg hadde glatt valgt å sette mitt ego lengre bak i køa om jeg kunne. På gode dager kan jeg ta bevisste valg om å glede andre ol. 

[AnonymBruker]

Min psykdom gjør at jeg ikke tenker på meg selv i det hele tatt. Jeg vil bort fra meg selv. Egentlig vil jeg dø fra meg selv. Men jeg blir ekstremt lite selvopptatt.

Anonymkode: 6f913...3af

[Fionys]

Merker at jeg blir mer selvsentrert når jeg går til behandling hver uke for da jobber jeg med meg selv hele tiden. De gangene jeg har hatt fri fra behandlingen i noen uker så klarer jeg å slippe fokuset å tenke på andre ting.