Ekspertsvar NHD Borderline og/eller Bipolar 2

[emilie321]

Hei 

Fikk i min ungdom diagnosen Borderline. Så ble det snakk om manisk-depressiv.  Vet ikke om endelig diagnose ble stilt. Har også hatt mange episoder med grensepsykoser og noen episoder med paranoid psykose  ( en alvorlig og langvarig) Det har også vært snakk om PTSD.

Har gått på en mengde forskjellige medisiner med god effekt , bla litium. Problemet med de fleste var at jeg fikk så store bivirkninger  (med litium fikk jeg skikkelig diare) Bivirkningene overskygget virkningen. Fungerer nogenlunde med 20 mg Brintellix,  15 mg Abilify  og enda bedre da jeg fikk 100 mg Quetiapin. 

I min ungdom fikk jeg høre at man var sykdom sentrert hvis man var opptatt av å vite hvilken diagnose man hadde. Turte derfor ikke å spørre.

Mener selv at det kan være greit å vite diagnosen da jeg ser på den som et verktøy til å få det bedre.

Er det mulig å ha både Borderline og Bipolar 2? Og hva med PTSD? 

Har flyttet mye de 10 siste årene og journaler har blitt borte. Kan jeg kontakte sykehuset for å få greie på endelig diagnose eller bør jeg kontakte psykiater som har behandlet meg i mange år? Det står ingenting hos fastlegen.

Hvilke rettigheter har jeg?

Er meget takknemlig for svar

[Gjest Kanuttius]

Jeg ville absolutt tatt kontakt og bedt om å få hvite hvilken diagnose de la til grunn eller mistenkte du hadde. 3

[Janus30]

4 timer siden, emilie321 skrev:

Hei 

Fikk i min ungdom diagnosen Borderline. Så ble det snakk om manisk-depressiv.  Vet ikke om endelig diagnose ble stilt. Har også hatt mange episoder med grensepsykoser og noen episoder med paranoid psykose  ( en alvorlig og langvarig) Det har også vært snakk om PTSD.

Har gått på en mengde forskjellige medisiner med god effekt , bla litium. Problemet med de fleste var at jeg fikk så store bivirkninger  (med litium fikk jeg skikkelig diare) Bivirkningene overskygget virkningen. Fungerer nogenlunde med 20 mg Brintellix,  15 mg Abilify  og enda bedre da jeg fikk 100 mg Quetiapin. 

I min ungdom fikk jeg høre at man var sykdom sentrert hvis man var opptatt av å vite hvilken diagnose man hadde. Turte derfor ikke å spørre.

Mener selv at det kan være greit å vite diagnosen da jeg ser på den som et verktøy til å få det bedre.

Er det mulig å ha både Borderline og Bipolar 2? Og hva med PTSD? 

Har flyttet mye de 10 siste årene og journaler har blitt borte. Kan jeg kontakte sykehuset for å få greie på endelig diagnose eller bør jeg kontakte psykiater som har behandlet meg i mange år? Det står ingenting hos fastlegen.

Hvilke rettigheter har jeg?

Er meget takknemlig for svar

Mange med BP har noen trekk/symptomer som tilhører EUPF, men ikke mange nok til å kunne få diagnosen. For en spesialist bør det være ganske enkelt å skille mellom Borderline pf og bipolar lidelse. 

Anbefaler en titt på denne: https://www.google.no/url?sa=t&source=web&rct=j&url=http://www.oslo-universitetssykehus.no/omoss_/avdelinger_/personlighetspsykiatri-nasjonal-kompetansetjeneste_/kurs-og-undervisning_/PublishingImages/Sider/undervisningsmateriell/UPF%2520vs%2520BP%25202%2520OUS.pdf&ved=0ahUKEwjc067a2I7PAhXBkiwKHek7DfcQFggfMAI&usg=AFQjCNGLp68I-AQHbApD9DAmXJRdlFNElw&sig2=y3J05w-I_1NZAOQGjFim9w

[emilie321]

17 minutter siden, BamseLiten skrev:

Jeg ville absolutt tatt kontakt og bedt om å få hvite hvilken diagnose de la til grunn eller mistenkte du hadde. 3

Takk for svar

Ja, jeg kommer til å gjøre det. Kanskje det enkleste er å skrive til min "gamle" behandler. Hvor nå han er i verden

[AnonymBruker]

Bipolar lidelse gir gjerne svigninger i stemningsleiet som varer i uker og måneder. Svigningene er mellom depresjon og (hypo)mani.

EUPF gir mye raskere svigninger som varer noen timer eller noen få dager. Det kan veksle mellom angst og sinne eller glede og sorg. Det er på en måte av en litt annen karakter, selv om man ofte får angst og depresjon av å ha birderline også. Men man har ni kriterier, der man må ha fem av dem for å ha diagnosen. De finner du under wikipedia sin norske omtale av borderline personlighetsfirstyrrelse. Bl. a er mange borderlinere redde for å bli forlatt, har sterkt vekslende følelser, suicidalitet, selsvskading, tomhetsfølelse, vansker med identiteten (å kjenne hvem man er) og kanskje paranoide tanker eller dissosiasjon i enkelte tilfeller. 

Sånn sett burde en profesjonell psykiater eller psykolog kunne skulle på dette. Det beste er å bli utredet på en avdeling for personlighetspsykiatri, men mange angdre kan også en del om personlighetsforstyrrelser. Men dessverre er det også mange som ikke kan noe særlig om det og som til og med ikke regner det som en sykdom, noe det helt klart er. 

Man kan ha begge deler, noe som gjør utredningen mer komplisert. Men de fleste med personlighetsforstyrrelser har også andre psykiatriske diagnoser i kjølvannet.

Anonymkode: 8ed53...892

[emilie321]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bipolar lidelse gir gjerne svigninger i stemningsleiet som varer i uker og måneder. Svigningene er mellom depresjon og (hypo)mani.

EUPF gir mye raskere svigninger som varer noen timer eller noen få dager. Det kan veksle mellom angst og sinne eller glede og sorg. Det er på en måte av en litt annen karakter, selv om man ofte får angst og depresjon av å ha birderline også. Men man har ni kriterier, der man må ha fem av dem for å ha diagnosen. De finner du under wikipedia sin norske omtale av borderline personlighetsfirstyrrelse. Bl. a er mange borderlinere redde for å bli forlatt, har sterkt vekslende følelser, suicidalitet, selsvskading, tomhetsfølelse, vansker med identiteten (å kjenne hvem man er) og kanskje paranoide tanker eller dissosiasjon i enkelte tilfeller. 

Sånn sett burde en profesjonell psykiater eller psykolog kunne skulle på dette. Det beste er å bli utredet på en avdeling for personlighetspsykiatri, men mange angdre kan også en del om personlighetsforstyrrelser. Men dessverre er det også mange som ikke kan noe særlig om det og som til og med ikke regner det som en sykdom, noe det helt klart er. 

Man kan ha begge deler, noe som gjør utredningen mer komplisert. Men de fleste med personlighetsforstyrrelser har også andre psykiatriske diagnoser i kjølvannet.

Anonymkode: 8ed53...892

Takk for utfyllende svar

Har lest meg opp på mye, men blir egentlig ikke klokere. Jeg oppfyller nemlig kriteriene for begge diagnosene pluss at jeg får psykoser. Greier å holde meg nogenlunde stabil med medisiner, men kutter jeg ut medisinene så blir jeg rimelig fort veldig syk. 

Som du skriver så kan jeg jo ha begge diagnosene. Har en Borderline effekt av medisiner? 

Har jobbet hardt for å bli mer stabil og må leve et litt kjedelig liv for å greie det. Ønsker å bli enda bedre, fungere litt mer normalt. Har lyst til å leve et mer aktivt liv, men slik som nå går ikke det. Allikevel er jeg nok 100 ganger bedre enn på det dårligste. Har ikke lyst til å slå meg til ro med det. 

[AnonymBruker]

3 timer siden, emilie321 skrev:

Takk for utfyllende svar

Har lest meg opp på mye, men blir egentlig ikke klokere. Jeg oppfyller nemlig kriteriene for begge diagnosene pluss at jeg får psykoser. Greier å holde meg nogenlunde stabil med medisiner, men kutter jeg ut medisinene så blir jeg rimelig fort veldig syk. 

Som du skriver så kan jeg jo ha begge diagnosene. Har en Borderline effekt av medisiner? 

Har jobbet hardt for å bli mer stabil og må leve et litt kjedelig liv for å greie det. Ønsker å bli enda bedre, fungere litt mer normalt. Har lyst til å leve et mer aktivt liv, men slik som nå går ikke det. Allikevel er jeg nok 100 ganger bedre enn på det dårligste. Har ikke lyst til å slå meg til ro med det. 

Jeg har både bordeline og tilbakevendende depressiv lidelse og angst. Jeg har ikke hatt effekt av medisiner, selv om depresjoner i teorien burde kunne bli bedre av medikamenter. Det samme kan en bipolar lidelse. Så det er vanskelig, da depresjonene og angsten trekker meg ned store deler av tiden. Man kan ikke medisinere bort en personlighetsforstyrrelse i seg selv, for personlighetstrekkene er der uansett. Mange kan likevel ha nytte av medisiner for angsten, depresjonene og i ditt tilfelle, psykosen, som kommer enten i tillegg eller i kjølvannet av personlighetsforstyrrelsen.

Den eneste måten å blir bedre av en personlighetsforstyrrelse på er langvarig terapi, der man blir bevisst på hvilke problematiske personlighetstrekk man sliter med (dette kan være veldig ulikt fra person til person), og så jobber man med å endre disse. Det finnes spesialiserte programmer spesielt for borderline og til dels unnvikende personlighetsforstyrrelse, som mentaliseringsbasert behandling eller dialektisk atferdsterapi. Jeg har god erfaring med det første. Jeg ble ikke bra, dessverre, men fikk et bedre liv med lidelsen og ble bevisst en del ting. En del privatpraktiserende psykologer og psykiatere tar også inn pasienter med personlighetsforstyrrelser. 

Det viktige er å oppsøke et sted der de har kompetanse på personlighetsforstyrrelser, så man kan få et sikkert svar på om man har det eller ikke. Det er underdiagnostisert. For min del tok det lang tid å få rett diagnose, og det fikk store negative konsekvenser i livet. Hvis medisiner og annen terapi ikke har fungert noe særlig, og man har problemer i relasjoner, kan det være en pekepinn.

Anonymkode: 8ed53...892

[emilie321]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har både bordeline og tilbakevendende depressiv lidelse og angst. Jeg har ikke hatt effekt av medisiner, selv om depresjoner i teorien burde kunne bli bedre av medikamenter. Det samme kan en bipolar lidelse. Så det er vanskelig, da depresjonene og angsten trekker meg ned store deler av tiden. Man kan ikke medisinere bort en personlighetsforstyrrelse i seg selv, for personlighetstrekkene er der uansett. Mange kan likevel ha nytte av medisiner for angsten, depresjonene og i ditt tilfelle, psykosen, som kommer enten i tillegg eller i kjølvannet av personlighetsforstyrrelsen.

Den eneste måten å blir bedre av en personlighetsforstyrrelse på er langvarig terapi, der man blir bevisst på hvilke problematiske personlighetstrekk man sliter med (dette kan være veldig ulikt fra person til person), og så jobber man med å endre disse. Det finnes spesialiserte programmer spesielt for borderline og til dels unnvikende personlighetsforstyrrelse, som mentaliseringsbasert behandling eller dialektisk atferdsterapi. Jeg har god erfaring med det første. Jeg ble ikke bra, dessverre, men fikk et bedre liv med lidelsen og ble bevisst en del ting. En del privatpraktiserende psykologer og psykiatere tar også inn pasienter med personlighetsforstyrrelser. 

Det viktige er å oppsøke et sted der de har kompetanse på personlighetsforstyrrelser, så man kan få et sikkert svar på om man har det eller ikke. Det er underdiagnostisert. For min del tok det lang tid å få rett diagnose, og det fikk store negative konsekvenser i livet. Hvis medisiner og annen terapi ikke har fungert noe særlig, og man har problemer i relasjoner, kan det være en pekepinn.

Anonymkode: 8ed53...892

Hei og takk for svar

Har begynt å prøve og få tak i en psykiater med driftsavtale,  men det er ikke lett. Over 1 års ventetid for noen og andre har inntaksstopp. Har noen igjen på lista.  Imens så prøver jeg å lese og lære her på DOL.  Synes NHD og endel andre har mange gode svar.

Takk for at du delte

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er fullt mulig å ha både borderline og BP (både 1 og 2). Det er faktisk ikke så sjelden. En kan samtidig også ha PTSD.

Ved PTSD må det ha vært en katastrofal hendelse. Den vet en vanligvis om.

Jeg synes det er en selvfølge at en ønsker å vite hvilken diagnose en har.

Du har som alle andre rett på utredning/diagnostikk og behandling for de aktuelle diagnoser i tråd med (inter)nasjonale behandlingsretningslinjer.

[emilie321]

1 time siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Det er fullt mulig å ha både borderline og BP (både 1 og 2). Det er faktisk ikke så sjelden. En kan samtidig også ha PTSD.

Ved PTSD må det ha vært en katastrofal hendelse. Den vet en vanligvis om.

Jeg synes det er en selvfølge at en ønsker å vite hvilken diagnose en har.

Du har som alle andre rett på utredning/diagnostikk og behandling for de aktuelle diagnoser i tråd med (inter)nasjonale behandlingsretningslinjer.

Tusen takk for svar

Ang  PTSD så kommer den av seksuelt misbruk, fysisk og psykisk mishandling i mange, mange år.  Nå skjønner jeg at det ikke var min skyld at jeg ble seksuelt misbrukt selv om følelsene ikke alltid henger med. Verre er det med den psykiske mishandlingen, der føler jeg fortsatt at det er meg det er noe galt med. 

For mange år siden fikk jeg mye hjelp, men var rett og slett for syk til å nyttegjøre meg hjelpen 100%.  Tror nå at jeg har "brukt" opp hjelpetilbudet , føler også at jeg ikke fortjener det.  

Skal ta tak i dette nå. Ønsker å få det enda bedre og det skal jeg greie. Takk igjen