Relasjonsgruppe terapi under graviditet

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg har vært fullt og delvis sykmeldt 2 år med plager som depresjon og angst. Fikk en utredning for ADD og startet med medisin for dette, som ganske fort gjort ting litt bedre, selv om jeg fortsatte å kombinere AAP og delvis jobb for å "jobbe" meg tilbake til hverdagen, da jeg fortsatt sliter med noe angst sosialt og depresjon. Går fast til psykolog, som ikke alltid gjør ting så mye bedre, i starten følte jeg meg nesten dårligere av å gå der. Har slitt med å få psykologen til å forstå meg helt. Psykolgen er nyutdannet og jeg var en av de første pasientene, så merker godt forskjell på livserfaring og slikt.

Jeg er 2 barns mor og gift, Så det har vært viktigere for meg å ha overskudd å fungere sammen med familien.

I 1,5 år sto jeg på venteliste for å bli med på gruppe behandlingsterapi, og var veldig klar for dette i januar i år. Da fikk jeg desverre ikke plass, men sammen med medisinering for plagene jeg har hatt med ADD fikk jeg mer motivasjon og begynte lese meg opp på egenhånd for å finne ut av ting ved meg selv. Dette hadde veldig god effekt, og etter en stund klarte jeg å jobbe flere timer i uken, bare det å møte opp på jobb hverdag var et stort pluss.

Men iløpet av sommerferien ble jeg gravid, og måtte slutte tvert med Adhd medisinering, og ting begynt å bli litt vansklig igjen. Nå har jeg fått plass på gruppeterapi "relasjons gruppe" og min psykolog vil jeg skal gå der. Jeg har nå vært på denne to ganger, og føler meg litt skeptisk.

Er det anbefalt å gå i slik gruppe når man er gravid?
Nå er jeg 15 uker på vei, og jeg kjenner det er en stor belastning å sitte i disse gruppetimene. Stolene er veldig ubehagelige og fysisk form er veldig opp og ned enda med kvalme og svimmelhet. Jeg får mindre timer til å gå på jobb, og er nesten fraværende der igjen. Samtidig har jeg begynt å kjenne depresjonen bli sterkere igjen, det er tungt å sitte å høre på/snakke med andre som sliter. Jeg blir lei meg på deres vegne og jeg føler at jeg selv blir mer dårlig av dette. Jeg vil ikke falle sammen i sofaen og miste motet eller humøret mitt. Kjenner jeg er så bekymret pågrunn av fremgangen jeg har hatt, at det nå settes tilbake igjen og jeg er redd for at dette ikke er bra for barnet mitt.
 

Jeg klarer ikke se for meg hvordan det vil bli fremmover, jeg blir jo bare mer gravid og vil ha utfordring må å klare til fysiske øvelsene i timen med mindfulness.
Psykologen vil at jeg skal gå der, men jeg lurer på om dette er forsvarlig?

Anonymkode: b44f1...fcd

[cilie]

Kan du ikke bare slutte? Og si det du sier her til psykologen?

[AnonymBruker]

2 timer siden, cilie skrev:

Kan du ikke bare slutte? Og si det du sier her til psykologen?

Ts her  

Jo hadde det vært så enkelt så hadde jeg gjort det. Men med tanke på at NAV er i bilde og denne gruppeterapien er endel av min nye arbeidsplan, så må jeg ha godkjenning av psykologen for å kunne slutte. 

Derfor jeg lurte litt på om det var noe jeg kunne gå videre med, om det mulig fantes noe informasjon om slike grupper under graviditet.

Anonymkode: b44f1...fcd

[cilie]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her  

Jo hadde det vært så enkelt så hadde jeg gjort det. Men med tanke på at NAV er i bilde og denne gruppeterapien er endel av min nye arbeidsplan, så må jeg ha godkjenning av psykologen for å kunne slutte. 

Derfor jeg lurte litt på om det var noe jeg kunne gå videre med, om det mulig fantes noe informasjon om slike grupper under graviditet.

Anonymkode: b44f1...fcd

Ok - håper noen kan svare deg på det. 

Jeg synes uansett du bør ta opp problemstillingen med psykologen din. Kanskje samtaler med henne kan erstatte gruppetimene når du likevel opplever de som meningsløse.