On the edge NHD please

[AnonymBruker]

Jeg er så lei av å være syk. Jeg takler det ikke lenger, og nå står jeg på kanten av stupet. Jeg har ikke vært deprimert på lenge, men i går smalt det kraftig. Har gått i 9-10 uker og vært ganske høyt oppe. Men nå kræsja det totalt. Jeg orker ikke mer av denne sykdommen. Jeg klarer ikke leve med det lenger. Har sagt det til psyk.sykepleier i kommunen. At jeg ikke takler å være syk lenger. Hva skal jeg gjøre???

Anonymkode: 6c726...869

[tilstede]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er så lei av å være syk. Jeg takler det ikke lenger, og nå står jeg på kanten av stupet. Jeg har ikke vært deprimert på lenge, men i går smalt det kraftig. Har gått i 9-10 uker og vært ganske høyt oppe. Men nå kræsja det totalt. Jeg orker ikke mer av denne sykdommen. Jeg klarer ikke leve med det lenger. Har sagt det til psyk.sykepleier i kommunen. At jeg ikke takler å være syk lenger. Hva skal jeg gjøre???

Anonymkode: 6c726...869

Hvordan er det med medisineringen din? Er det noe du kan gjøre der for å få det bedre ? Det høres ut som om du er bipolar, og det er jo en rekke medisiner en kan prøve ut i samråd med lege i hvert fall. Skjønner at det ikke er godt å ha det slik.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, tilstede skrev:

Hvordan er det med medisineringen din? Er det noe du kan gjøre der for å få det bedre ? Det høres ut som om du er bipolar, og det er jo en rekke medisiner en kan prøve ut i samråd med lege i hvert fall. Skjønner at det ikke er godt å ha det slik.

Jeg bruker lithium, og det er snakk om at den skal økes. Men vet ingenting enda. Jeg vet ikke hva jeg kan gjøre, er så vanvittig selvdestruktiv på dette stadiet...mister alt mot og vilje til noen ting....

Anonymkode: 6c726...869

[tilstede]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg bruker lithium, og det er snakk om at den skal økes. Men vet ingenting enda. Jeg vet ikke hva jeg kan gjøre, er så vanvittig selvdestruktiv på dette stadiet...mister alt mot og vilje til noen ting....

Anonymkode: 6c726...869

Jeg synes du bør forsøke å få direkte kontakt med legen din når du har det slik som du har det nå, slik at det blir litt fortgang i ting. At det snakkes om at det skal økes er ikke godt nok, det må handling til. Og kanskje er det andre medisiner en kan legge til litiumen en periode også til du kommer deg litt mer på bena igjen. Husk at Man faller ofte dypt når en har vært høyt oppe lenge, men da er det bare en vei opp igjen, selv om det kan ta litt tid. Og jeg forstår at det føles uutholdelig ut akkurat nå.

Har du noen venner som kan være der litt for deg akkurat nå? Noen du kan lene deg litt på? Prøv å være snill med deg selv. Forestill deg hvordan det ville vært om det hadde vært en venn av deg som hadde det så vanskelig som du hadde det nå. Hva ville du sagt og gjort for vedkommende? Det er akkurat nå du trenger deg selv og din egen egenomsorg, selv om det er nå det er som vanskeligst. Når jeg er som lengst nede føler jeg at jeg ikke er verd mye, men jeg er jo det, og det er du også. Du trenger deg selv og din egen styrke for å bli bedre igjen. Og du vil bli bedre igjen denne gangen også.

Men jeg ville prøvd å få kontakt med legen min så fort som bare mulig, hastetime.

 

[AnonymBruker]

37 minutter siden, tilstede skrev:

Jeg synes du bør forsøke å få direkte kontakt med legen din når du har det slik som du har det nå, slik at det blir litt fortgang i ting. At det snakkes om at det skal økes er ikke godt nok, det må handling til. Og kanskje er det andre medisiner en kan legge til litiumen en periode også til du kommer deg litt mer på bena igjen. Husk at Man faller ofte dypt når en har vært høyt oppe lenge, men da er det bare en vei opp igjen, selv om det kan ta litt tid. Og jeg forstår at det føles uutholdelig ut akkurat nå.

Har du noen venner som kan være der litt for deg akkurat nå? Noen du kan lene deg litt på? Prøv å være snill med deg selv. Forestill deg hvordan det ville vært om det hadde vært en venn av deg som hadde det så vanskelig som du hadde det nå. Hva ville du sagt og gjort for vedkommende? Det er akkurat nå du trenger deg selv og din egen egenomsorg, selv om det er nå det er som vanskeligst. Når jeg er som lengst nede føler jeg at jeg ikke er verd mye, men jeg er jo det, og det er du også. Du trenger deg selv og din egen styrke for å bli bedre igjen. Og du vil bli bedre igjen denne gangen også.

Men jeg ville prøvd å få kontakt med legen min så fort som bare mulig, hastetime.

 

Det er bare det at jeg da er redd for at jeg blir tvangsinnlagt...og det vil jeg ikke. Jeg har venner ja, men tror jeg helst vil være alene. Har sittet 3 timer ved sjøen nå. Og jeg orker ikke tanken på å reise hjem. Jeg står på kanten av stupet, og vil egentlig ikke leve med dette lenger. Det har blitt tatt blodprøver av lithiumen så det er vel på gang noe. 

Anonymkode: 6c726...869

[tilstede]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er bare det at jeg da er redd for at jeg blir tvangsinnlagt...og det vil jeg ikke. Jeg har venner ja, men tror jeg helst vil være alene. Har sittet 3 timer ved sjøen nå. Og jeg orker ikke tanken på å reise hjem. Jeg står på kanten av stupet, og vil egentlig ikke leve med dette lenger. Det har blitt tatt blodprøver av lithiumen så det er vel på gang noe. 

Anonymkode: 6c726...869

Har du en historie med å bli lagt inn på tvang eller er det bare en redsel du har for å bli hvis du forteller hvor ille det står til? Jeg vet ikke mye om deg, så jeg vet ikke hva som er det beste for deg akkurat nå, annet enn at når en er på det dypeste eller står på kanten av stupet så er det ikke så lurt å bli stående der alene. Enten det er venner eller lege som kan være der for deg. Hva tror du selv hadde vært det beste for deg akkurat nå?

[AnonymBruker]

19 minutter siden, tilstede skrev:

Har du en historie med å bli lagt inn på tvang eller er det bare en redsel du har for å bli hvis du forteller hvor ille det står til? Jeg vet ikke mye om deg, så jeg vet ikke hva som er det beste for deg akkurat nå, annet enn at når en er på det dypeste eller står på kanten av stupet så er det ikke så lurt å bli stående der alene. Enten det er venner eller lege som kan være der for deg. Hva tror du selv hadde vært det beste for deg akkurat nå?

Som regel så blir jeg tvangsinnlagt ja. Og det vil jeg jo ikke, så da lar jeg være å snakke med helsevesenet. For ja det er helt grusomt å være der jeg er nå. Og jeg har som regel en plan for hvordan jeg skal klare å ta livet mitt uten at noen finner meg. Når jeg er som værst nede. Og jeg har flere forsøk bak meg. Ikke veldig mange forsøk, men noen. Jeg har ikke gjort noe enda...men jeg har venta på at det skulle skje noe. Jeg vet bare ikke hva. I denne hypomane fasen har jeg gjort så mange dumme ting jeg angrer på. I tillegg til alt anna jeg har å stri med. Jeg vet bare ikke min arme råd, og nå prøver jeg noe annet enn å gjøre meg selv noe. Jeg prøver hardt, men det er så vidt det holder. Jeg drukner i selvbebreidelser og dårlig samvittighet. Stemmer som forteller meg hva jeg skal gjøre, jeg hører folk komme å hente meg, kjenner at de tar på meg. Jeg er overbevist om at det beste for meg og alle rundt meg er at jeg dør. 

Anonymkode: 6c726...869

[tilstede]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som regel så blir jeg tvangsinnlagt ja. Og det vil jeg jo ikke, så da lar jeg være å snakke med helsevesenet. For ja det er helt grusomt å være der jeg er nå. Og jeg har som regel en plan for hvordan jeg skal klare å ta livet mitt uten at noen finner meg. Når jeg er som værst nede. Og jeg har flere forsøk bak meg. Ikke veldig mange forsøk, men noen. Jeg har ikke gjort noe enda...men jeg har venta på at det skulle skje noe. Jeg vet bare ikke hva. I denne hypomane fasen har jeg gjort så mange dumme ting jeg angrer på. I tillegg til alt anna jeg har å stri med. Jeg vet bare ikke min arme råd, og nå prøver jeg noe annet enn å gjøre meg selv noe. Jeg prøver hardt, men det er så vidt det holder. Jeg drukner i selvbebreidelser og dårlig samvittighet. Stemmer som forteller meg hva jeg skal gjøre, jeg hører folk komme å hente meg, kjenner at de tar på meg. Jeg er overbevist om at det beste for meg og alle rundt meg er at jeg dør. 

Anonymkode: 6c726...869

Jeg skulle ønske jeg kunne si noe som kunne få deg til å føle deg bedre. Når du er i den hypomane fasen er det psykdommen som regjerer, og da er det ikke rart at du både sier og gjør rare og kanskje dumme ting. Jeg skulle ønske du fant en måte å ikke være så streng med deg selv på. Jeg tror de som er rundt deg også bedre enn du tror forstår du er hypoman og at det er psykdommen som "snakker". At du ikke er helt deg selv. Jeg er overbevis om at det beste for de som er rundt deg er at du finner en måte å holde deg i live på. 

Det er mange som har slitt med voldsomme svingninger som har etter hvert, med hjelp fra lege og medisiner, funnet en bedre balanse i livet. Men det kan ta tid å finne den. Jeg håper du kan finne styrke til å gi livet den tiden. Jeg føler med deg og tenker på deg i dag.

 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, tilstede skrev:

Jeg skulle ønske jeg kunne si noe som kunne få deg til å føle deg bedre. Når du er i den hypomane fasen er det psykdommen som regjerer, og da er det ikke rart at du både sier og gjør rare og kanskje dumme ting. Jeg skulle ønske du fant en måte å ikke være så streng med deg selv på. Jeg tror de som er rundt deg også bedre enn du tror forstår du er hypoman og at det er psykdommen som "snakker". At du ikke er helt deg selv. Jeg er overbevis om at det beste for de som er rundt deg er at du finner en måte å holde deg i live på. 

Det er mange som har slitt med voldsomme svingninger som har etter hvert, med hjelp fra lege og medisiner, funnet en bedre balanse i livet. Men det kan ta tid å finne den. Jeg håper du kan finne styrke til å gi livet den tiden. Jeg føler med deg og tenker på deg i dag.

 

Jeg er litt skremt, for jeg har ikke vært suicidal på over ett år bortsett fra en gang. Nå er jeg nær kjenner jeg. Jeg håper bare det ikke bikker over. 

Takk for omtanken  det varmer! 

Jeg tror problemet ligger i at jeg ikke aksepterer psykdommen. Jeg vet ikke hvorfor. Jeg vil bare ikke være syk. Jeg takler ikke flere nedturer. En gang var jeg tvangsinnlagt i 4 mnd! Og når jeg er innlagt er det som regel ikke bare snakk om noen dager. Det varer flere uker. Jeg håper legen min får svaret på lithium-speilet snart. 

Jeg skal prøve å legge meg i senga en stund tror jeg. 

Anonymkode: 6c726...869

[tilstede]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er litt skremt, for jeg har ikke vært suicidal på over ett år bortsett fra en gang. Nå er jeg nær kjenner jeg. Jeg håper bare det ikke bikker over. 

Takk for omtanken  det varmer! 

Jeg tror problemet ligger i at jeg ikke aksepterer psykdommen. Jeg vet ikke hvorfor. Jeg vil bare ikke være syk. Jeg takler ikke flere nedturer. En gang var jeg tvangsinnlagt i 4 mnd! Og når jeg er innlagt er det som regel ikke bare snakk om noen dager. Det varer flere uker. Jeg håper legen min får svaret på lithium-speilet snart. 

Jeg skal prøve å legge meg i senga en stund tror jeg. 

Anonymkode: 6c726...869

Ja legg deg og hvil litt du. Man blir sliten av slike psykiske belastninger.

Klem

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, tilstede skrev:

Ja legg deg og hvil litt du. Man blir sliten av slike psykiske belastninger.

Klem

Takk ... *klem*

Anonymkode: 6c726...869