Hvordan får enkelte mennesker til å leve?

[AnonymBruker]

Jeg er frisk.  Familien min er frisk. Barnet mitt er friskt og jeg har verdens beste mann, jobb og muligheter ligger i kø for oss. Jeg burde være glad for alt dette, og det er jeg jo, men jeg tør ikke slippe gleden løs, slik som andre mennesker gjør. Jeg tør på en måte ikke ha det fint for tenk hvis noe skjer med meg eller familien min. Og at den gleden blir plutselig revet bort i fra meg. 

Jeg vet jo at vi alle lever i glasshus hvor vi har ingen garantier for dagen i morgen, det er det som er så vanskelig, å glede seg over noe som kanskje kan forsvinne i morgen? Noen som har eller har hatt det slik og har noen råd? Hvordan klarer dere å LEVE?

Anonymkode: 31eaf...8f7

[Pallida]

Det er riktig at vi ikke vet hva fremtiden bringer, og godt er vel det. Man kan heller ikke ta sorger på forskudd. Gjøre det du kan for å påvirke framtiden (helse, økonomi, sikkerhet etc), uten å overdrive, og ellers prøve å nyte alt det gode du har, er vel det beste. 

Dersom det er dypere årsaker til at du ikke våger å slippe gleden løs, er det nok andre grep som må tas.  

Endret 20. september 2016 av Mari-
Trykket send for tidlig

[Trine]

Hvis alt i livet ditt er bra, hvorfor da kaste det bort på frykten for å miste det? Uten sammenligning forøvrig, men da jeg kjøpte min første hund gikk jeg hele det første året og tenkte på at han en dag skulle dø fra meg. På et tidspunkt ga jeg meg selv en smekk i bakhodet. Hva faen skal jeg med en hund om jeg hele hundens liv skal gå og grue meg til dagen han dør? Så sluttet jeg å tenke på det og gledet meg heller over den hyggelige tiden vi hadde sammen. Så klart var det et helvete da han døde, men jeg kan ihvertfall sitte igjen og si at det ikke var noe jeg burde ha gjort anderledes. Han hadde et godt liv pga meg og han ga meg noe å holde meg på bena for. Du kan stille deg selv det samme spørsmålet. Hva faen skal du med mann, barn, jobb o.s.v. om du skal gå hele livet og være redd for å miste det?

[ISW]

Før eller siden er det med 100% sikkerhet ett eller annet som går til helvete. Det er brutalt og skjer ofte uventet, og det er veldig vondt.

Men hvorfor skal vi ikke glede oss over livet frem til så skjer? Det blir jo som å tenke at det ikke er noe vits i å dra på ferie for man skal jo hjem igjen. At det ikke er vits å dra på konsert fordi den tar slutt og man må dra. Osv. osv.

Jeg er i en positiv situasjon i livet som inneholder en relativt høy risiko for å ende vondt for meg. Jeg har reflektert litt over det, og jeg velger å glede meg over å ha det bra nå og ikke tenke så mye på hva som kan gå galt. Det meste av slike ting ligger utenfor vår kontroll uansett, og det man ikke kan gjøre noe med, har det lite for seg å bekymre seg over. Det eneste det fører til, er å ødelegge i en periode hvor man ellers har det fint.

Nyt livet ditt med god samvittighet og ha aksept for at gale ting skjer, men det gir absolutt ingen oppside å ta sorgene på forskudd. 

[AnonymBruker]

Ts her. Det er logisk det dere skriver. Men i hodet mitt er det vist krasj av følelser. Jeg er redd noen vil meg vondt, familien min eller barnet mitt. Jeg har aldri opplevd lignende i virkeligheten men har ALLTID vært redd for å bli kidnappet og ikke kunne gi beskjed til familien min at jeg trenger hjelp. Kanskje jeg har gått gjennom noe lignende forrige livet mitt eller noe. For hvor skal dette ellers kommer fra. Største frykten altså. Kidnapping, tortur eller sexslave. Familien min savner meg og jeg savner dem men kan ikke si fra hvor jeg er og hva jeg går gjennom. 

Hvor kan dette komme fra? Sånt skjer jo på film og jeg føler meg ganske truffet hvis jeg ser en film hvor det er vondtekt, kidnapping, vold eller lignende. Av og til har jeg dårlige dager hvor jeg kan begynne å grine av å se slikt eller lese om slikt. Hjelp?

Anonymkode: 31eaf...8f7