Ekspertsvar Vil jeg bli fri fra angsten?

[AnonymBruker]

Jeg har så inmarri angst  Jeg er redd ALLTID, aldri fred å få. Dag og natt. Jeg spiser sunt, trener, studerer, er sosial, gjør ditt og datt, men er like redd. Ofte vet jeg ikke hva jeg er redd for. Ellers er jeg redd for å dø. Skulle gjerne fått det autonome nervesystemet til å GÅ Å LEGGE SEG. LA meg være i fred. Det er tortur. Ingenting hjelper. Hva søren kan jeg gjøre for å bli normal, og ikke lide? Vet ikke hva jeg kan gjøre. Trene hjelper der og da. Pusteøvelser hjelper ikke (økt fokus på puls og hjerte, og redd for å dø), gode sosiale relasjoner er ikke nok distraksjon, og det er ikke noe annet heller. Noen som har hatt ille angst og blitt kvitt det? Jeg gjør hva som helst :,( Det ødelegger alt. Positive ting i hverdagen er jo positivt, men jeg klarer ikke kjenne det, fordi jeg samtidig hele tiden er livredd, og da blir alt annet svakt i forhold  

Anonymkode: 974a6...4e2

[AnonymBruker]

Angst er veldig vanskelig å bli kvittt.

Anonymkode: 1e7bf...b8d

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Angst er veldig vanskelig å bli kvittt.

Anonymkode: 1e7bf...b8d

Flott med noen oppmuntrende ord... ...

Anonymkode: 974a6...4e2

[ISW]

Med sånne symptomer ville i alle fall jeg brukt en betablokker (Pranolol passer vel best til formålet) - når plagene er hjertebank, høy puls, generelt følelsen av at det sympatiske nervesystemet ikke går og legger seg.

Det kan gjøre underverk i mange tilfeller. Symptomer som hjertebank/høy puls, svetting, skjelving, osv. vil nærmest elimineres.

Når det er gjort, så ville jeg vurdert å snu ditt syn på døden, gjennom en aksept for at vi alle kan dø på et uforutsigbart tidspunkt. Det er en del av det å være menneske. Du har sikkert mange grunner for at det ville passe dårlig å dø nå. Det har de fleste av oss. Men likevel må vi komme til erkjennelsen om at døden er uforutsigbar.

Det starter med å se foredraget av Ingvard Wilhelmsen som ligger øverst på forumet her, under "verdt å lese".

 

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Flott med noen oppmuntrende ord... ...

Anonymkode: 974a6...4e2

Folk på dette forumet tåler ikke at man er ærlig.

Anonymkode: e871b...7cb

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Folk på dette forumet tåler ikke at man er ærlig.

Anonymkode: e871b...7cb

Enkelte i forumet her forstår ikke sarkasme

Anonymkode: 974a6...4e2

[AnonymBruker]

1 time siden, issomethingwrong skrev:

Med sånne symptomer ville i alle fall jeg brukt en betablokker (Pranolol passer vel best til formålet) - når plagene er hjertebank, høy puls, generelt følelsen av at det sympatiske nervesystemet ikke går og legger seg.

Det kan gjøre underverk i mange tilfeller. Symptomer som hjertebank/høy puls, svetting, skjelving, osv. vil nærmest elimineres.

Når det er gjort, så ville jeg vurdert å snu ditt syn på døden, gjennom en aksept for at vi alle kan dø på et uforutsigbart tidspunkt. Det er en del av det å være menneske. Du har sikkert mange grunner for at det ville passe dårlig å dø nå. Det har de fleste av oss. Men likevel må vi komme til erkjennelsen om at døden er uforutsigbar.

Det starter med å se foredraget av Ingvard Wilhelmsen som ligger øverst på forumet her, under "verdt å lese".

 

Ja, kanskje det er verdt et forsøk. Takk for tipset  

Anonymkode: 974a6...4e2

[ISW]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, kanskje det er verdt et forsøk. Takk for tipset  

Anonymkode: 974a6...4e2

Det ga meg et nytt liv når jeg hadde samme plager som deg.

[Kalevaala]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Folk på dette forumet tåler ikke at man er ærlig.

Anonymkode: e871b...7cb

Folk flest foretrekker støtte og gode nyheter. Det er nok ikke spesielt for dette forumet.

[AnonymBruker]

5 minutes ago, Kalevaala said:

Folk flest foretrekker støtte og gode nyheter. Det er nok ikke spesielt for dette forumet.

Skal man være ærlig, eller bare jatte med?

Anonymkode: cfffc...fb4

[ISW]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skal man være ærlig, eller bare jatte med?

Anonymkode: cfffc...fb4

Man kan være ærlig. Men det ærlige svaret er at angst kan behandles og at mange blir friske, selv om man selv kan ha dårlig erfaring.

 

[AnonymBruker]

I dag løp jeg 2 mil. Da forsvant angsten. Har ikke hatt angst i ettermiddag eller kveld. Antagelig fordi kroppen er så sliten at alarmberedskapen ble slått av. Deilig  
7-8 km hjelper ikke, men 2 mil gjorde susen. I dag. 

Anonymkode: 974a6...4e2

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Angst har nesten alltid to komponenter: En somatisk som hjertebank, skjelving, spenninger, svetting - kort sagt autonom aktivering. Om denne er meget fremtredende, kan en, som ISW skriver, ha nytte av betablokker eller som AB skriver i forrige innlegg, hard fysisk trening.

Den andre delen en den psykiske. Tankene om at noe negativt vil skje i fremtiden. Min erfaring gjennom over 30 år i psykiatrien er at dette kun kan kureres ved å velge helt å endre tankemønster. Det første er å akseptere at en er dødelig, og at døden ikke kan verken avskaffes eller planlegges. Det er 99,9% utenfor vår egen kontroll.

Det er noen få ting vi kan gjøre for å redusere sannsynlighet for rask og plutselig død og som også med en viss sannsynlighet utsetter alvorlig sykdom og død. Vi kan la være å røyke, vi kan spise sunt, vi kan holde oss rimelig normalvektige, vi kan mosjonere regelmessig, vi kan være svært forsiktige med rusmidler, og vi kan overholde trafikkreglene. I tillegg kan vi prøve så godt vi kan å være snille og vennlige til personer vi omgås. Dette som står i dette avsnittet betyr litt, men ikke mer.

I hovedsak er vi underlagt flaks eller uflaks.

Så blir spørsmålet hvordan vi skal forholde oss til dette. Skal vi bruke den tiden vi har til å grue oss eller forberede oss på det vonde som KAN komme? Eller skal vi leve livet så lykkelig vi kan og ta "katastrofen" når den kommer? Egentlig koker det hele ned til dette.

Etter min mening er dette den eneste veien ut av angsten. "Gi f.., kos deg. Det som skjer det skjer, og det kan du verken forhindre eller gjøre noe med".

Husk dessuten: Om du klarer å forlegne livet ditt med to år, så er det alltid på slutten av livet. Det er år 91 og 92 du får ekstra om du ellers skulle blitt 90. Du får aldri år 41 og 42 om igjen :-(

http://www.aftenposten.no/amagasinet/Hypokonderlegen-Slik-far-du-kontroll-i-livet-603821b.html

Om du ikke abonnerer på Aftenposten, bør du likevel kjøpe artikkelen i lenken over.

God aften :-)

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Angst har nesten alltid to komponenter: En somatisk som hjertebank, skjelving, spenninger, svetting - kort sagt autonom aktivering. Om denne er meget fremtredende, kan en, som ISW skriver, ha nytte av betablokker eller som AB skriver i forrige innlegg, hard fysisk trening.

Hva hvis man får stikk motsatte symponer: langsom puls, svimmelet, slapphet, frysninger, ørhet, da vil vel betablokker kun gjøre ting verre?

Anonymkode: e871b...7cb

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Angst har nesten alltid to komponenter: En somatisk som hjertebank, skjelving, spenninger, svetting - kort sagt autonom aktivering. Om denne er meget fremtredende, kan en, som ISW skriver, ha nytte av betablokker eller som AB skriver i forrige innlegg, hard fysisk trening.

Den andre delen en den psykiske. Tankene om at noe negativt vil skje i fremtiden. Min erfaring gjennom over 30 år i psykiatrien er at dette kun kan kureres ved å velge helt å endre tankemønster. Det første er å akseptere at en er dødelig, og at døden ikke kan verken avskaffes eller planlegges. Det er 99,9% utenfor vår egen kontroll.

Det er noen få ting vi kan gjøre for å redusere sannsynlighet for rask og plutselig død og som også med en viss sannsynlighet utsetter alvorlig sykdom og død. Vi kan la være å røyke, vi kan spise sunt, vi kan holde oss rimelig normalvektige, vi kan mosjonere regelmessig, vi kan være svært forsiktige med rusmidler, og vi kan overholde trafikkreglene. I tillegg kan vi prøve så godt vi kan å være snille og vennlige til personer vi omgås. Dette som står i dette avsnittet betyr litt, men ikke mer.

I hovedsak er vi underlagt flaks eller uflaks.

Så blir spørsmålet hvordan vi skal forholde oss til dette. Skal vi bruke den tiden vi har til å grue oss eller forberede oss på det vonde som KAN komme? Eller skal vi leve livet så lykkelig vi kan og ta "katastrofen" når den kommer? Egentlig koker det hele ned til dette.

Etter min mening er dette den eneste veien ut av angsten. "Gi f.., kos deg. Det som skjer det skjer, og det kan du verken forhindre eller gjøre noe med".

Husk dessuten: Om du klarer å forlegne livet ditt med to år, så er det alltid på slutten av livet. Det er år 91 og 92 du får ekstra om du ellers skulle blitt 90. Du får aldri år 41 og 42 om igjen :-(

http://www.aftenposten.no/amagasinet/Hypokonderlegen-Slik-far-du-kontroll-i-livet-603821b.html

Om du ikke abonnerer på Aftenposten, bør du likevel kjøpe artikkelen i lenken over.

God aften :-)

Ja, jeg ser det at å endre tankemønster er avgjørende. Det som oppleves som veldig frustrerende er at angsten ikke gir seg (det somatiske), selv om det psykiske er ok. Sliter i bant med uheldige tankemønstre og bekymringer, men det er det somatiske som er hovedutfordringen. Den kroppslige uroen og smerten som ikke forsvinner. Smerten er verst, så kommer hjertebanken. Selv om jeg tenker på andre ting, så er det der. Jeg har ikke isolert meg i heimen, og har relativt full timeplan uke etter uke. Jeg eksponerer meg for det som stresser meg ekstra, men merker ingen bedring. Lurer på hvorfor. Kan "kjemien" spille en rolle her? 

Anonymkode: 974a6...4e2

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg ser det at å endre tankemønster er avgjørende. Det som oppleves som veldig frustrerende er at angsten ikke gir seg (det somatiske), selv om det psykiske er ok. Sliter i bant med uheldige tankemønstre og bekymringer, men det er det somatiske som er hovedutfordringen. Den kroppslige uroen og smerten som ikke forsvinner. Smerten er verst, så kommer hjertebanken. Selv om jeg tenker på andre ting, så er det der. Jeg har ikke isolert meg i heimen, og har relativt full timeplan uke etter uke. Jeg eksponerer meg for det som stresser meg ekstra, men merker ingen bedring. Lurer på hvorfor. Kan "kjemien" spille en rolle her? 

Anonymkode: 974a6...4e2

Ser at det kanskje er lett å tro at jeg er hypokonder. Jeg tror ikke jeg er det. Det er bare "anfallsvis" at jeg tror jeg holder på å dø, og er redd for det. For det meste er angsten mer generell, uten at jeg nødvendigvis tenker masse negative tanker. For meg er angst mest som en forferdelig følelse, litt som sjokket etter at noe forferdelig har skjedd, eller at noen har sparket meg i mellomgulvet. Eller som at sjelen er skadet, på en måte. -Men deilig med litt fri fra dette i kveld. Sobril fungerer veeeldig godt, men det tar jeg sjelden. 

Anonymkode: 974a6...4e2

[Annkarin]

Jeg klarer ikke bli normalvektig på litium så må kutte ut den for å leve lengre

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Høyst sannsynlig lever du lengre og ikke minst mye bedre med litium enn uten.