Død, apataisk og gledesløs

[Gondor]

Jeg sluttet med alle medisiner forrige mandag og nå har jeg blitt den jeg egentlig er.  Og det er ikke mye å rope hurra for. Nå ser jeg sannheten ved den jeg er. Det indre livet jeg trodde var mitt er bare en illusjon. Jeg er et grått og tungt menneske. Da jeg stod på medisiner hadde jeg ikke tålmodighet til å se på tv. Nå ser jeg mye på tv. Det er et substitutt for liv.

Det verste er at jeg er så energiløs. Jeg eier ikke krefter. Umiddelbart etter at jeg sluttet med medisiner begynte jeg å rydde, kaste og vaske. En grundig dyprengjøring av leiligheten. Nå har det stoppet opp. Med den største kraftanstrengelse klarte jeg å vaske over en hylle i går. Det var forferdelig slitsomt. Det er tungt å løfte armene. Tungt å slepe kroppen rundt.

Jeg vet ikke hva jeg forventet meg egentlig. Jeg ønsket vel egentlig bare å bli meg selv. Finne ekte indre styrke, føle det ekte livet vibrere inni meg, få masse energi. Og så opplever jeg det motsatte. Men det er vel bedre tross alt å leve som det menneske man er enn som et kjemisk konstrukt.

Sannheten svir.

 

 

[AnonymBruker]

29 minutter siden, Gondor skrev:

Jeg sluttet med alle medisiner forrige mandag og nå har jeg blitt den jeg egentlig er.  Og det er ikke mye å rope hurra for. Nå ser jeg sannheten ved den jeg er. Det indre livet jeg trodde var mitt er bare en illusjon. Jeg er et grått og tungt menneske. Da jeg stod på medisiner hadde jeg ikke tålmodighet til å se på tv. Nå ser jeg mye på tv. Det er et substitutt for liv.

Det verste er at jeg er så energiløs. Jeg eier ikke krefter. Umiddelbart etter at jeg sluttet med medisiner begynte jeg å rydde, kaste og vaske. En grundig dyprengjøring av leiligheten. Nå har det stoppet opp. Med den største kraftanstrengelse klarte jeg å vaske over en hylle i går. Det var forferdelig slitsomt. Det er tungt å løfte armene. Tungt å slepe kroppen rundt.

Jeg vet ikke hva jeg forventet meg egentlig. Jeg ønsket vel egentlig bare å bli meg selv. Finne ekte indre styrke, føle det ekte livet vibrere inni meg, få masse energi. Og så opplever jeg det motsatte. Men det er vel bedre tross alt å leve som det menneske man er enn som et kjemisk konstrukt.

Sannheten svir.

 

 

Du er sikkert tilbake på alle meds innen to uker til er gått.

Anonymkode: aa892...1c0

[stjernestøv]

1 time siden, Gondor skrev:

Jeg sluttet med alle medisiner forrige mandag og nå har jeg blitt den jeg egentlig er.  Og det er ikke mye å rope hurra for. Nå ser jeg sannheten ved den jeg er. Det indre livet jeg trodde var mitt er bare en illusjon. Jeg er et grått og tungt menneske. Da jeg stod på medisiner hadde jeg ikke tålmodighet til å se på tv. Nå ser jeg mye på tv. Det er et substitutt for liv.

Det verste er at jeg er så energiløs. Jeg eier ikke krefter. Umiddelbart etter at jeg sluttet med medisiner begynte jeg å rydde, kaste og vaske. En grundig dyprengjøring av leiligheten. Nå har det stoppet opp. Med den største kraftanstrengelse klarte jeg å vaske over en hylle i går. Det var forferdelig slitsomt. Det er tungt å løfte armene. Tungt å slepe kroppen rundt.

Jeg vet ikke hva jeg forventet meg egentlig. Jeg ønsket vel egentlig bare å bli meg selv. Finne ekte indre styrke, føle det ekte livet vibrere inni meg, få masse energi. Og så opplever jeg det motsatte. Men det er vel bedre tross alt å leve som det menneske man er enn som et kjemisk konstrukt.

Sannheten svir.

 

 

Takk for at du ga en lyd, lurte på hvordan det gikk med deg. Kjemisk konstrukt, den var ny. ER du glad du sluttet med medisiner?

[XbellaX]

1 time siden, Gondor skrev:

Jeg sluttet med alle medisiner forrige mandag og nå har jeg blitt den jeg egentlig er.  Og det er ikke mye å rope hurra for. Nå ser jeg sannheten ved den jeg er. Det indre livet jeg trodde var mitt er bare en illusjon. Jeg er et grått og tungt menneske. Da jeg stod på medisiner hadde jeg ikke tålmodighet til å se på tv. Nå ser jeg mye på tv. Det er et substitutt for liv.

Det verste er at jeg er så energiløs. Jeg eier ikke krefter. Umiddelbart etter at jeg sluttet med medisiner begynte jeg å rydde, kaste og vaske. En grundig dyprengjøring av leiligheten. Nå har det stoppet opp. Med den største kraftanstrengelse klarte jeg å vaske over en hylle i går. Det var forferdelig slitsomt. Det er tungt å løfte armene. Tungt å slepe kroppen rundt.

Jeg vet ikke hva jeg forventet meg egentlig. Jeg ønsket vel egentlig bare å bli meg selv. Finne ekte indre styrke, føle det ekte livet vibrere inni meg, få masse energi. Og så opplever jeg det motsatte. Men det er vel bedre tross alt å leve som det menneske man er enn som et kjemisk konstrukt.

Sannheten svir.

 

 

 

Vi mennesker går på trynet både titt og ofte, det hører med til det å være menneske. Har du en opptrappingsplan? Trapper du gradvis opp nå kan det være det ikke trenger å gå lang tid før du får det ørlite grann bedre. 

[Gjest Gargamel]

Det hjelper ikke så mye å være naturlig,  hvis du er naturlig død, apatisk og gledesløs.

Jeg foreslår at du heller tenker på hvordan du skal leve livet ditt, og tar i bruk alle virkemidler som folkeskikk og norsk lov tillater for å oppnå det, inkludert medisiner.  Det er tydelig at medisinene fungerer supert når du blir så dårlig uten dem.

 

[Gjest Kanuttius]

35 minutter siden, Gargamel skrev:

Det hjelper ikke så mye å være naturlig,  hvis du er naturlig død, apatisk og gledesløs.

Jeg foreslår at du heller tenker på hvordan du skal leve livet ditt, og tar i bruk alle virkemidler som folkeskikk og norsk lov tillater for å oppnå det, inkludert medisiner.  Det er tydelig at medisinene fungerer supert når du blir så dårlig uten dem.

 

Så enig. Bruk det du kan så lenge kroppen tåler det. Lev nå.

[Gondor]

Har jeg nå fått bevis på at jeg er et mislykket menneske? Jeg er ikke blant de levende. Har jeg ingen verdi som den jeg er nå? Men jeg tror ikke det er sånn. Nå er jeg barbert inn til benet og jeg oppdager hvor lite jeg er. Kanskje jeg finner en spire av ekte liv inne i meg selv et sted? Kanskje jeg finner humor der inne et sted? Kanskje jeg skal ta meg sammen og komme meg ut i naturen i morgen? Kanskje det er håp?

[ISW]

2 minutter siden, Gondor skrev:

Har jeg nå fått bevis på at jeg er et mislykket menneske? Jeg er ikke blant de levende. Har jeg ingen verdi som den jeg er nå? Men jeg tror ikke det er sånn. Nå er jeg barbert inn til benet og jeg oppdager hvor lite jeg er. Kanskje jeg finner en spire av ekte liv inne i meg selv et sted? Kanskje jeg finner humor der inne et sted? Kanskje jeg skal ta meg sammen og komme meg ut i naturen i morgen? Kanskje det er håp?

Du har fått et bevis på at det er dumt å slutte med medisiner uten å snakke med legen.

Hvorfor tar du fra deg selv muligheten til å få hjelp til å leve et bedre liv?

[AnonymBruker]

18 minutes ago, issomethingwrong said:

Hvorfor tar du fra deg selv muligheten til å få hjelp til å leve et bedre liv?

Kanskje medisiner ikke er så flott som du og Nils tror?

Anonymkode: 76229...d40

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje medisiner ikke er så flott som du og Nils tror?

Anonymkode: 76229...d40

Det her er jo et veldig godt eksempel på at medisiner nettopp er det.

Anonymkode: 05b6b...34b

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Det her er jo et veldig godt eksempel på at medisiner nettopp er det.

Anonymkode: 05b6b...34b

Hvorfor det? Hvis en person har prøvd medisiner 100 ganger, men fortsatt ikke vet hva som er best?

Anonymkode: 76229...d40