Astma og panikk

[AnonymBruker]

Jeg fikk et akutt, alvorlig astmaanfall og måtte på legevakten i går kveld. Til tross for at jeg har hatt astma i mange år, har jeg aldri vært nødt til å oppsøke legevakt, og det var en ganske skremmende opplevelse. Det er jo først og fremst fordi jeg faktisk ikke får puste skikkelig. Men det var også fordi behandlingen med maske gjorde at jeg fikk litt panikk også. Har aldri likt å ha noe så tett foran ansiktet, og så kommer et lite flashback fra en voldtekt flere år tilbake. Dette er ikke noe som  plager meg lenger, men i noen situasjoner, som hos legen hvor jeg fratas kontrollen over min egen kropp i hjelpeløse situasjoner, så kan det plage meg der og da. Jeg er flink til å konsentrere meg om å puste rolig og konsentrere meg om  hvordan jeg kommer gjennom det på best mulig måte. Dette er ikke noe problem ved mildere astmaanfall jeg kan stoppe med medisin hjemme. 

Jeg kunne dra hjem etter et par timer og la meg til å sove. I dag tidlig, da jeg var i ferd med å våkne, kastet jeg meg frem og tilbake i sengen med panikkfølelse over å ikke kunne puste. Da jeg våknet skikkelig, føltes det greit og jeg var rolig igjen. 

Det mest skremmende er selve anfallet med pustebesvær, men den panikken som oppsto både samtidig og i dag tidlig var ikke god den heller. Jeg bor alene og har ingen å snakke med dette om, og det merker jeg er kjipt nå. Det går nok bra med meg altså, men litt satt ut og selvfølgelig sliten etter anfallet. Har bare behov for å lufte meg litt og lurer på hvordan jeg skal forholde meg til tilsvarende anfall i framtida hvis det skulle skje. 

Anonymkode: 3a0db...d78

[aa-k-j]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg fikk et akutt, alvorlig astmaanfall og måtte på legevakten i går kveld. Til tross for at jeg har hatt astma i mange år, har jeg aldri vært nødt til å oppsøke legevakt, og det var en ganske skremmende opplevelse. Det er jo først og fremst fordi jeg faktisk ikke får puste skikkelig. Men det var også fordi behandlingen med maske gjorde at jeg fikk litt panikk også. Har aldri likt å ha noe så tett foran ansiktet, og så kommer et lite flashback fra en voldtekt flere år tilbake. Dette er ikke noe som  plager meg lenger, men i noen situasjoner, som hos legen hvor jeg fratas kontrollen over min egen kropp i hjelpeløse situasjoner, så kan det plage meg der og da. Jeg er flink til å konsentrere meg om å puste rolig og konsentrere meg om  hvordan jeg kommer gjennom det på best mulig måte. Dette er ikke noe problem ved mildere astmaanfall jeg kan stoppe med medisin hjemme. 

Jeg kunne dra hjem etter et par timer og la meg til å sove. I dag tidlig, da jeg var i ferd med å våkne, kastet jeg meg frem og tilbake i sengen med panikkfølelse over å ikke kunne puste. Da jeg våknet skikkelig, føltes det greit og jeg var rolig igjen. 

Det mest skremmende er selve anfallet med pustebesvær, men den panikken som oppsto både samtidig og i dag tidlig var ikke god den heller. Jeg bor alene og har ingen å snakke med dette om, og det merker jeg er kjipt nå. Det går nok bra med meg altså, men litt satt ut og selvfølgelig sliten etter anfallet. Har bare behov for å lufte meg litt og lurer på hvordan jeg skal forholde meg til tilsvarende anfall i framtida hvis det skulle skje. 

Anonymkode: 3a0db...d78

Hvis du tenker på situasjon som med panikkanfall pga maska så kan du be om å få styre den selv da får du litt følelse av kontroll. Hold den gjerne noen få cm fra ansiktet så den ikke er tett på deg, men slik at du samtidig får pustehjelp. Håper dette hjalp deg litt iallfall  men synes du var flink tross anfallet