NHD-er jeg dum eller syk?

[aa-k-j]

Har i det siste vært "flink" i å glemme medisiner, men noen ganger lurer jeg på om jeg i det hele tatt vet mitt eget beste. Er flink i å gi råd til andre, men i perioder klarer jeg ikke se løsninger til meg selv selv om de er rett foran nesa på meg. Kan begynne på en medisin, men når jeg kommer i en god periode mener jeg at jeg ikke trenger medisiner og slutter da med de. Dumt? Ja vil påstå det, men ofte ser jeg det dessverre ikke selv. Har noen ganger i dårlige perioder hatt tanker om å gjøre ting som i verste fall kan sette andre i fare, men har ikke satt andre i fare ennå. Forsøker å distrahere meg etter råd fra lege, men kommer fort tilbake. Men har faktisk reddet noen. Oppdaget en gang en som lå å sov i et smug i minusgrader. Så han ikke, men hørte snorkingen. Fikk tak i hjelp til han. Liker å hjelpe andre, men ikke flink til å hjelpe meg selv. 

I gode perioder tenker jeg at jeg burde vært på tvang når jeg blir så dårlig, mens i dårlige perioder er jeg glad for at tvang visstnok er utelukket på meg. Fastlegen er visst imot tvang. Om det gjelder meg eller generelt vet jeg ikke. 

Har brukerstyrt seng på DPS, men orker ikke tanken på det nå. Skal til fastlegen i uka som kommer, men er usikker om jeg ska si så mye til han. Har tatt ut mye av en medisin jeg hadde og har til å ta overdose på noe han vet, men hva hvis han vil jeg skal levere de inn og jeg ikke vil? Kan han få noen til å ta de fra meg? Vær så snill ingen moralpreken. Jeg vet jeg egentlig burde vite bedre, noe jeg ikke gjør. Psyken blir bare verre og verre og tåler veldig lite for tida. Tenkte å skrive ned hvordan det er nå og ta med til legen så han kan lese, men er samtidig redd for hva han vil si når han får vite hvordan det ligger an. Kan han ombestemme seg om å mene jeg bør være på tvang? Kan en fastlege bestemme om noen skal være på tvang? En blir blir vel ikke satt på tvang om en er dum så håper nesten jeg er dum. Brødteit som jeg kaller det.

Håper noen kan kommer med innspill. Gjerne egne erfaringer. 

[aa-k-j]

Fastlegen min ville forøvrig søke meg inn på Modum bad, men ville ikke. Er så sykt langt unna og er nok de som trenger det mer enn meg. 

[AnonymBruker]

Lege/psykiater kan tvangsinnlegge deg om du er til fare for deg selv eller andre. For meg høres det ut som om du egentlig vil leve, men at du er redd for å ikke bli tatt på alvor. Jeg synes du skal være helt ærlig og ta med det skrivet...

Men frivillig innleggelse er det beste for alle parter...

Anonymkode: c89c4...b3e

[aa-k-j]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Lege/psykiater kan tvangsinnlegge deg om du er til fare for deg selv eller andre. For meg høres det ut som om du egentlig vil leve, men at du er redd for å ikke bli tatt på alvor. Jeg synes du skal være helt ærlig og ta med det skrivet...

Men frivillig innleggelse er det beste for alle parter...

Anonymkode: c89c4...b3e

Leve? Har ingen grunn egentlig til å leve, men håper i det lengste å finne en grunn. Jeg kan få hjelp om jeg er til fare for andre, men ikke om jeg kun er til fare for meg selv. Var innlagt frivillig for jeg var suicidal, men fokuset deres var kun om jeg var til fare for andre. Det gjorde det bare enda verre for følte jeg ikke var verdt noe. Så for meg var det tvang samme hvor mye frivillig de kaller det.

[aa-k-j]

Lever vel egentlig av gammel vane.

[AnonymBruker]

1 time siden, aa-k-j skrev:

Har i det siste vært "flink" i å glemme medisiner, men noen ganger lurer jeg på om jeg i det hele tatt vet mitt eget beste. Er flink i å gi råd til andre, men i perioder klarer jeg ikke se løsninger til meg selv selv om de er rett foran nesa på meg. Kan begynne på en medisin, men når jeg kommer i en god periode mener jeg at jeg ikke trenger medisiner og slutter da med de. Dumt? Ja vil påstå det, men ofte ser jeg det dessverre ikke selv. Har noen ganger i dårlige perioder hatt tanker om å gjøre ting som i verste fall kan sette andre i fare, men har ikke satt andre i fare ennå. Forsøker å distrahere meg etter råd fra lege, men kommer fort tilbake. Men har faktisk reddet noen. Oppdaget en gang en som lå å sov i et smug i minusgrader. Så han ikke, men hørte snorkingen. Fikk tak i hjelp til han. Liker å hjelpe andre, men ikke flink til å hjelpe meg selv. 

I gode perioder tenker jeg at jeg burde vært på tvang når jeg blir så dårlig, mens i dårlige perioder er jeg glad for at tvang visstnok er utelukket på meg. Fastlegen er visst imot tvang. Om det gjelder meg eller generelt vet jeg ikke. 

Har brukerstyrt seng på DPS, men orker ikke tanken på det nå. Skal til fastlegen i uka som kommer, men er usikker om jeg ska si så mye til han. Har tatt ut mye av en medisin jeg hadde og har til å ta overdose på noe han vet, men hva hvis han vil jeg skal levere de inn og jeg ikke vil? Kan han få noen til å ta de fra meg? Vær så snill ingen moralpreken. Jeg vet jeg egentlig burde vite bedre, noe jeg ikke gjør. Psyken blir bare verre og verre og tåler veldig lite for tida. Tenkte å skrive ned hvordan det er nå og ta med til legen så han kan lese, men er samtidig redd for hva han vil si når han får vite hvordan det ligger an. Kan han ombestemme seg om å mene jeg bør være på tvang? Kan en fastlege bestemme om noen skal være på tvang? En blir blir vel ikke satt på tvang om en er dum så håper nesten jeg er dum. Brødteit som jeg kaller det.

Håper noen kan kommer med innspill. Gjerne egne erfaringer. 

Jeg tror at du gjerne vil ha mer omsorg enn du får. Jeg tror ikke du har problemer med å ta medisinene, men at du håper at andre skal overta ansvaret. Jeg tror ikke det vil være til hjelp for deg å fortsette på denne måten.

Anonymkode: 46a13...3e6

[aa-k-j]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror at du gjerne vil ha mer omsorg enn du får. Jeg tror ikke du har problemer med å ta medisinene, men at du håper at andre skal overta ansvaret. Jeg tror ikke det vil være til hjelp for deg å fortsette på denne måten.

Anonymkode: 46a13...3e6

[aa-k-j]

Skjedde en feil her tydeligvis.

Mer omsorg? Nei det kan ikke stemme når jeg bare vil hjem ved innleggelser. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, aa-k-j skrev:

Skjedde en feil her tydeligvis.

Mer omsorg? Nei det kan ikke stemme når jeg bare vil hjem ved innleggelser. 

 

 

Anonymkode: c89c4...b3e

[aa-k-j]

Nei får slutte å be om hjelp. Blir bare tolket til noe det ikke er. Så går det bare fortsette den veien det går. 

[stjernestøv]

56 minutter siden, aa-k-j skrev:

Leve? Har ingen grunn egentlig til å leve, men håper i det lengste å finne en grunn. Jeg kan få hjelp om jeg er til fare for andre, men ikke om jeg kun er til fare for meg selv. Var innlagt frivillig for jeg var suicidal, men fokuset deres var kun om jeg var til fare for andre. Det gjorde det bare enda verre for følte jeg ikke var verdt noe. Så for meg var det tvang samme hvor mye frivillig de kaller det.

Dette er rart! At de ikke tar deg på alvor mener jeg. Jeg ble en gang suicidal når jeg var innlagt, da fulgte de med meg og jeg hadde følge ut. Ville bare dø, tror det var fordi de kuttet vival tvert. 

[aa-k-j]

1 minutt siden, stjernestøv skrev:

Dette er rart! At de ikke tar deg på alvor mener jeg. Jeg ble en gang suicidal når jeg var innlagt, da fulgte de med meg og jeg hadde følge ut. Ville bare dø, tror det var fordi de kuttet vival tvert. 

Jeg må gå i støttesamtaler hos psykepleier i kommunen fordi jeg ikke har støtte fra andre rundt meg og fordi jeg trenger å prate med noen mener de. Er redd for å be om hjelp for jeg er redd for å bli avvist og isolerer meg mye pga tidligere mobbing. De vil jeg skal bli tryggere på å be om hjelp, men frykten blir bare opprettholdt av folk som kommer med idiotiske utsagn om at jeg vil ha mer omsorg og mindre ansvar, jeg må tenke meg om og at det går over. Har hatt alt ansvaret hele tiden og psykepleieren mener jeg påtar meg for mye. Jeg mistet en nær venn i selvmord og jeg føler meg ansvarlig for det. Har fått høre jeg ikke er det, men klarer ikke la være. Er suicidal nå, men prøver å stenge det ute. Prøver å lage meg middag. Og takk for at du ikke kom med noen moralpreken til meg. Godt du iallfall ble tatt på alvor 

[XbellaX]

3 timer siden, aa-k-j skrev:

Har i det siste vært "flink" i å glemme medisiner, men noen ganger lurer jeg på om jeg i det hele tatt vet mitt eget beste. Er flink i å gi råd til andre, men i perioder klarer jeg ikke se løsninger til meg selv selv om de er rett foran nesa på meg. Kan begynne på en medisin, men når jeg kommer i en god periode mener jeg at jeg ikke trenger medisiner og slutter da med de. Dumt? Ja vil påstå det, men ofte ser jeg det dessverre ikke selv. Har noen ganger i dårlige perioder hatt tanker om å gjøre ting som i verste fall kan sette andre i fare, men har ikke satt andre i fare ennå. Forsøker å distrahere meg etter råd fra lege, men kommer fort tilbake. Men har faktisk reddet noen. Oppdaget en gang en som lå å sov i et smug i minusgrader. Så han ikke, men hørte snorkingen. Fikk tak i hjelp til han. Liker å hjelpe andre, men ikke flink til å hjelpe meg selv. 

I gode perioder tenker jeg at jeg burde vært på tvang når jeg blir så dårlig, mens i dårlige perioder er jeg glad for at tvang visstnok er utelukket på meg. Fastlegen er visst imot tvang. Om det gjelder meg eller generelt vet jeg ikke. 

Har brukerstyrt seng på DPS, men orker ikke tanken på det nå. Skal til fastlegen i uka som kommer, men er usikker om jeg ska si så mye til han. Har tatt ut mye av en medisin jeg hadde og har til å ta overdose på noe han vet, men hva hvis han vil jeg skal levere de inn og jeg ikke vil? Kan han få noen til å ta de fra meg? Vær så snill ingen moralpreken. Jeg vet jeg egentlig burde vite bedre, noe jeg ikke gjør. Psyken blir bare verre og verre og tåler veldig lite for tida. Tenkte å skrive ned hvordan det er nå og ta med til legen så han kan lese, men er samtidig redd for hva han vil si når han får vite hvordan det ligger an. Kan han ombestemme seg om å mene jeg bør være på tvang? Kan en fastlege bestemme om noen skal være på tvang? En blir blir vel ikke satt på tvang om en er dum så håper nesten jeg er dum. Brødteit som jeg kaller det.

Håper noen kan kommer med innspill. Gjerne egne erfaringer. 

 

Dette handler ikke om "dumhet". Du fremstår ustabil og ambivalent, noe som kan være ganske store hindre på veien for en mer strukturert og "sunn" hverdag. Jeg tror du vet godt hva som skal til og hva som skal gjøres, men hodet og tankene dine krøller med deg og det destruktive får boltre seg. Jeg vet ikke hva slags oppfølging du får annet enn brukerstyrt seng, har du regelmessige samtaler med noen?

[aa-k-j]

3 minutter siden, XbellaX skrev:

 

Dette handler ikke om "dumhet". Du fremstår ustabil og ambivalent, noe som kan være ganske store hindre på veien for en mer strukturert og "sunn" hverdag. Jeg tror du vet godt hva som skal til og hva som skal gjøres, men hodet og tankene dine krøller med deg og det destruktive får boltre seg. Jeg vet ikke hva slags oppfølging du får annet enn brukerstyrt seng, har du regelmessige samtaler med noen?

Meget mulig du har litt rett i det du skriver. Har støttesamtaler med psyk sykepleier i kommunen, men dessverre så hjelper det veldig lite. Har vurdert å søke om miljøarbeidertjenesten. Fastlegen min og sykepleieren maste ganske mye om det ei stund, men jeg mente jeg ikke trengte det. Nå har ting blitt verre og etter å ha hørt andres erfaringer har jeg nå mer vurdert å søke likevel. 

[stjernestøv]

42 minutter siden, aa-k-j skrev:

Jeg må gå i støttesamtaler hos psykepleier i kommunen fordi jeg ikke har støtte fra andre rundt meg og fordi jeg trenger å prate med noen mener de. Er redd for å be om hjelp for jeg er redd for å bli avvist og isolerer meg mye pga tidligere mobbing. De vil jeg skal bli tryggere på å be om hjelp, men frykten blir bare opprettholdt av folk som kommer med idiotiske utsagn om at jeg vil ha mer omsorg og mindre ansvar, jeg må tenke meg om og at det går over. Har hatt alt ansvaret hele tiden og psykepleieren mener jeg påtar meg for mye. Jeg mistet en nær venn i selvmord og jeg føler meg ansvarlig for det. Har fått høre jeg ikke er det, men klarer ikke la være. Er suicidal nå, men prøver å stenge det ute. Prøver å lage meg middag. Og takk for at du ikke kom med noen moralpreken til meg. Godt du iallfall ble tatt på alvor 

DE som kommer med moralpreken er ofte de som trenger det selv. Det er ikke alltid lett å be om hjelp, det skal mot til for det også. Har følt meg lost mange ganger selv, følt meg så alene om ting. Hvis du er suicidal nå burde du jo vært innlagt, hvis ikke tankene er der alltid da. Da må du jo lære deg å håndtere dem. 

[aa-k-j]

Et øyeblikk siden, stjernestøv skrev:

DE som kommer med moralpreken er ofte de som trenger det selv. Det er ikke alltid lett å be om hjelp, det skal mot til for det også. Har følt meg lost mange ganger selv, følt meg så alene om ting. Hvis du er suicidal nå burde du jo vært innlagt, hvis ikke tankene er der alltid da. Da må du jo lære deg å håndtere dem. 

De var kroniske tidligere, men fikk det stabilt rundt meg så de ble heldigvis borte i ca 4 år. Var herlig å slippe de. Nå er de mer av og til. Ble søkt inn til behandling med innleggelse i annen kommune ca to timer herfra, men fikk avslag siden jeg ikke bor der. Fastlegen ville ikke søke meg inn her jeg bor fordi han mener det er for nært hjemmet mitt og vil ikke jeg skal ha permisjon slik at jeg kan dra hjem, men uten å si hvorfor. Har forøvrig hatt to akuttinnleggelse og en brukerstyrt i år. Hjelper ei stund, men så er det pån igjen. 

[stjernestøv]

3 minutter siden, aa-k-j skrev:

De var kroniske tidligere, men fikk det stabilt rundt meg så de ble heldigvis borte i ca 4 år. Var herlig å slippe de. Nå er de mer av og til. Ble søkt inn til behandling med innleggelse i annen kommune ca to timer herfra, men fikk avslag siden jeg ikke bor der. Fastlegen ville ikke søke meg inn her jeg bor fordi han mener det er for nært hjemmet mitt og vil ikke jeg skal ha permisjon slik at jeg kan dra hjem, men uten å si hvorfor. Har forøvrig hatt to akuttinnleggelse og en brukerstyrt i år. Hjelper ei stund, men så er det pån igjen. 

Da er du vel en svingdørspasient? Det er ikke lett å være det! Tror du trenger mer hjelp i hverdagen, prøv å få det. 

[aa-k-j]

1 minutt siden, stjernestøv skrev:

Da er du vel en svingdørspasient? Det er ikke lett å være det! Tror du trenger mer hjelp i hverdagen, prøv å få det. 

Derfor jeg vurderer å søke om miljøarbeidertjenesten. Da får jeg litt hjelp samtidig som jeg har det egentlige ansvaret. Tror jeg. 

[stjernestøv]

Et øyeblikk siden, aa-k-j skrev:

Derfor jeg vurderer å søke om miljøarbeidertjenesten. Da får jeg litt hjelp samtidig som jeg har det egentlige ansvaret. Tror jeg. 

Ja det er sikkert lurt. Jeg sliter selv med å komme igang med ting, og vil jo slutte på medisiner annenhver dag. Gruer meg til i morgen nå for jeg har lovt å være med på tur, har ikke noe spesielt lyst. ALT er bare et tiltak. Ble dårlig i dag, styrte på med middag til foreldrene mine. De var her en halv time toppen, og jeg var helt ødelagt etterpå. Rart det der. Det viktigste er jo at du ikke gir opp!

[aa-k-j]

Kjenner jeg er sliten nå. Må legge meg nedpå ei lita stund. Får det slik daglig uten helt å vite hvorfor.