Hjelp, jeg skal til NAV-legen.

[AnonymBruker]

Hei! Har bipolar 1, og skal til NAV-legen for nok en vurdering. Jeg gruer meg sånn  Vet liksom ikke hva som forventes. Hvordan jeg skal oppføre meg. Hvis jeg er hyggelig og normal på møtet, så må jeg vel ut i en 100% stilling... Kan NAV-legen overkjøre fastlege, psykolog og psykiater som mener jeg ikke bør jobbe mer enn 50%. De på NAV tror de får oversikt over mitt sykdomsbilde etter en 20 minutters samtale. Sist jeg var hos NAV hadde jeg et panikkanfall før jeg møtte opp. På møtet var jeg blid, positiv og hyggelig. Og etter møtet gikk jeg hjem og skadet meg selv. Jeg har selvmordsbrevet mitt liggende klart, fordi jeg er såpass selvdestruktiv at jeg kan finne på å dø når som helst. Jeg blir så frustrert over at NAV skal drive å vurdere meg. Jeg stoler ikke på de som jobber der i det hele tatt. De hadde vel antagelig synes det var fint om jeg døde - da slapp de å utbetale AAP til meg. 

Uansett... Hvordan er andres erfaringer med NAV-leger? Kan de noe om psykiske lidelser, eller er de som saksbehandlerne som tror jeg er en unnasluntrer? 

Anonymkode: fcb0c...420

[AnonymBruker]

Det er dumt å forutsette at noe blir problematisk før man hater gjort seg erfaringen. Gå i møtet uten forutinntatthet og gjør vurderinger når resultatet av møtet foreligger. Det er ingen som antar at en blid, hyggelig og imøtekommende person ikke kan lide og ha det vanskelig med en diagnose. 

Anonymkode: e5a3c...9d2

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei! Har bipolar 1, og skal til NAV-legen for nok en vurdering. Jeg gruer meg sånn  Vet liksom ikke hva som forventes. Hvordan jeg skal oppføre meg. Hvis jeg er hyggelig og normal på møtet, så må jeg vel ut i en 100% stilling...

Du får oppføre deg helt nøytralt.

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 Kan NAV-legen overkjøre fastlege, psykolog og psykiater som mener jeg ikke bør jobbe mer enn 50%.

Ja. 

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De på NAV tror de får oversikt over mitt sykdomsbilde etter en 20 minutters samtale. Sist jeg var hos NAV hadde jeg et panikkanfall før jeg møtte opp. På møtet var jeg blid, positiv og hyggelig. Og etter møtet gikk jeg hjem og skadet meg selv. Jeg har selvmordsbrevet mitt liggende klart, fordi jeg er såpass selvdestruktiv at jeg kan finne på å dø når som helst. Jeg blir så frustrert over at NAV skal drive å vurdere meg. Jeg stoler ikke på de som jobber der i det hele tatt. De hadde vel antagelig synes det var fint om jeg døde - da slapp de å utbetale AAP til meg. 

De betaler ikke akkurat av egen lomme da. 

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Uansett... Hvordan er andres erfaringer med NAV-leger? Kan de noe om psykiske lidelser, eller er de som saksbehandlerne som tror jeg er en unnasluntrer? 

Har aldri snakket med en NAV-lege. Regner med at de er nok like forskjellige som alle andre.

Men husk at de "jobber" for NAV, og de bruker lite tid på å sette seg inn i saken i forhold til din fastlege som kanskje har kjent deg i mange år.

http://www.bt.no/nyheter/lokalt/--NAV-knekker-brukere-166906b.html

Anonymkode: c9244...5b4

[aa-k-j]

En gang jeg var hos nav og de ville ha meg ut i tiltak før jeg var klar for det (var inne i en vinterdepresjon og sykt ustabil) så sa jeg rett ut at da fikk de ta ansvaret for det. De trakk seg fort kan du si. Så ikke alltid de forstår nei.

Vær deg selv og si det som det er. Han biter deg neppe, men skjønner godt at du gruer deg. Kanskje du er så blid og hyggelig fordi du er nervøs? Slik blir iallfall jeg. 

[Trine]

Jeg har litt problem med at jeg ikke uttrykker hvordan jeg faktisk har det. Så når jeg kommer hjem fra møte med nav så går det opp for meg at jeg gir inntrykk av at jeg klarer ting bedre enn jeg faktisk gjør. Endte med at jeg skrev et brev til saksbehandleren min og forklarte hvordan det faktisk er. Hun takket for det og var glad for at jeg var ærlig, da var det lettere å forstå meg mente hun. Kanskje du burde gjøre det samme. Skrive at du virker blid og hyggelig, men at når du kommer hjem så raser verden sammen og du skader deg. Kan du ha med behandleren din til NAV-legen? Kanskje det er lettere om du har med en støttespiller.

[AnonymBruker]

2 timer siden, aa-k-j skrev:

En gang jeg var hos nav og de ville ha meg ut i tiltak før jeg var klar for det (var inne i en vinterdepresjon og sykt ustabil) så sa jeg rett ut at da fikk de ta ansvaret for det. De trakk seg fort kan du si. Så ikke alltid de forstår nei.

Vær deg selv og si det som det er. Han biter deg neppe, men skjønner godt at du gruer deg. Kanskje du er så blid og hyggelig fordi du er nervøs? Slik blir iallfall jeg. 

Jeg er blid og hyggelig fordi jeg tenker at det er sånn man skal oppføre seg mot folk. Jeg tar meg alltid sammen, og prøver å være den beste utgaven av meg selv når jeg skal møte andre. 

Anonymkode: fcb0c...420

[AnonymBruker]

1 time siden, Trine skrev:

Jeg har litt problem med at jeg ikke uttrykker hvordan jeg faktisk har det. Så når jeg kommer hjem fra møte med nav så går det opp for meg at jeg gir inntrykk av at jeg klarer ting bedre enn jeg faktisk gjør. Endte med at jeg skrev et brev til saksbehandleren min og forklarte hvordan det faktisk er. Hun takket for det og var glad for at jeg var ærlig, da var det lettere å forstå meg mente hun. Kanskje du burde gjøre det samme. Skrive at du virker blid og hyggelig, men at når du kommer hjem så raser verden sammen og du skader deg. Kan du ha med behandleren din til NAV-legen? Kanskje det er lettere om du har med en støttespiller.

Ja, kanskje det er en god ide. Jeg er livredd for å klage. Jeg er redd for å bli sett på som en sytepave, og forteller overfladisk og minimalt om hvordan jeg har det, og hvordan dagene er. 

Anonymkode: fcb0c...420

[Trine]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, kanskje det er en god ide. Jeg er livredd for å klage. Jeg er redd for å bli sett på som en sytepave, og forteller overfladisk og minimalt om hvordan jeg har det, og hvordan dagene er. 

Anonymkode: fcb0c...420

Sånn er jeg også. Jeg er redd for å virke vrang, vanskelig og lite samarbeidsvillig. Jeg skrev det også i brevet. Den eneste måten de kan forstå hvordan man virkelig har det er å fortelle dem det. Jeg skrev et brev, hadde det med på møte og sa hun kunne lese det når jeg hadde dratt. Jeg rakk så vidt hjem før jeg fikk mail av henne. En annen fordel med å skrive er at da har de det nedskrevet, akkurat slik det er. Jeg har ikke helt troen på at dems egne notater alltid er så veldig riktig, spesielt ikke når man ikke klarer å vise hvem man faktisk er.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Trine skrev:

Sånn er jeg også. Jeg er redd for å virke vrang, vanskelig og lite samarbeidsvillig. Jeg skrev det også i brevet. Den eneste måten de kan forstå hvordan man virkelig har det er å fortelle dem det. Jeg skrev et brev, hadde det med på møte og sa hun kunne lese det når jeg hadde dratt. Jeg rakk så vidt hjem før jeg fikk mail av henne. En annen fordel med å skrive er at da har de det nedskrevet, akkurat slik det er. Jeg har ikke helt troen på at dems egne notater alltid er så veldig riktig, spesielt ikke når man ikke klarer å vise hvem man faktisk er.

Ja. Takk for tipset!

Anonymkode: fcb0c...420