ingen bryr seg

28. september 2016

jeg har slitt med selvmordstanker og selvksading i flere år. fått hjelp tidligere. Men nå blir jeg ikke tatt på alvor. Når jeg ringer fastlegen gråtendes fordi jeg ikke orker mer, jeg ser på tablettene hele tiden å ønsker å ta dem men jeg tar dem ikke fordi jeg vil ikke skuffe familien min. Jeg kutter meg hver dag. Blir mye tvangsinnlagt pga jeg ser og hører ting som andre sier dem ikke ser eller hører, men blir bare skrevet ut dagen etterpå... grunnen som den begrunner med er fordi jeg har hatt denne problematikken i flere år. .... uansett hvor lenge jeg har hatt den så har jeg like mye rett på hjelp som alle andre. om så det er 90 gang jeg har selvmordstanker eller 1 gang har jeg like mye rett på hjelp. Jeg har tidligere hengt meg, men ble funnet med en gang fordi jeg ble oppdaget at jeg løp ned i kjelleren til blokka med et tau... Jeg har tatt overdose men ble pompet, jeg kuttet over pulsen min men ble funnet av sykepleierene. Men nå får jeg ikke hjelp. Nå blir jeg bare bedt om å finne den indre styrke....Jeg sitter hjemme og gråter hele tiden. Jeg tar meg noen turer ut men går bare rundt i min egen verden og alle spør hvorfor jeg er så trist....Men jeg forteller dem at jeg ikke er trist fordi jeg får ingen hjelp uansett. Kanskje det beste er at jeg tar selvmord, kanskje det er det dem vil? virker slik...

Jeg har vært mye innlagt i psykiatrien...Men får ingen hjelp der fordi dem mener at det er ikke her enn skal bo. det er greit nok. Det skjønner jo jeg også... Men når enn er dårlig så er det der jeg får best hjelp, det er der jeg trenger å være.---- Når jeg er så langt nede som jeg er nå, skader jeg mer selv hele tiden, selvmordstanker, ser ting, hører ting, tvangstanker, spiser minimalt. men ingen hjelper. Psykiatrisk sykepleieren min gjør alt hun kan... Men alt stopper pga legen og psykiatrien ikke vil hjelpe.....

28. september 2016

Hva slags hjelp er det du ser for deg?

Anonymkode: a8d29...e47

29. september 2016

Trenger en innleggelse for vet d er deg som roer meg ned å får meg på benene igjen :/

Anonymkode: 380ec...91d

29. september 2016

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva slags hjelp er det du ser for deg?

Anonymkode: a8d29...e47

Trenger en innleggelse. Er det som hjelper meg når jeg er slik som dette

Anonymkode: 380ec...91d

29. september 2016

Hvis innleggelser ikke har hjulpet tidligere (du har vel ikke blitt friskere eller kommet videre?), hvorfor skulle det hjelpe nå? Det kan hende det er slik legen og psykiatrien din tenker...

Merk at jeg ikke sier at det ikke vil hjelpe nå, det jeg spør om er hva som har forandret seg denne gangen?

Det har vel ingen hensikt å gjenta ting som aldri fører frem til noe? Da må man gjøre noe annet...

Anonymkode: 5aaf5...706

29. september 2016

Hvor lenge hjelper det med en innleggelse? Er det et målrettet behandlingsopplegg du får da? Hvor frisk blir du etter en innleggelse? Hva er diagnosen din? Hva har du gjort selv for å bli bedre?

Hvis du har kroniske selvmordstanker, så skjønner jeg på en måte at det ikke reageres på fra helsevesenet på samme måte. Du kan ikke være innlagt resten av livet. Da må noe annet forsøkes.

Skjønner at du tenker på innleggelse som å få en pause fra problemene. Men det er jo i utgangspunktet ikke det som er hensikten med innleggelser. Det er å få mer intensiv hjelp enn du kan få ellers, men da er det viktig at det følges opp i ettertid for å få en varig bedring.

29. september 2016

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvis innleggelser ikke har hjulpet tidligere (du har vel ikke blitt friskere eller kommet videre?), hvorfor skulle det hjelpe nå? Det kan hende det er slik legen og psykiatrien din tenker...

Merk at jeg ikke sier at det ikke vil hjelpe nå, det jeg spør om er hva som har forandret seg denne gangen?

Det har vel ingen hensikt å gjenta ting som aldri fører frem til noe? Da må man gjøre noe annet...

Anonymkode: 5aaf5...706

Det hjelper når ting er så tøft som det er nå. Når jeg har hvert inne i 2-3 uker av gangen har jeg hvert frisk i flere måneder. Men når dem skriver meg ut etter 1 dag så rekker enn jo ikke å komme noen vei! Jeg trenger behandling for å komme meg på bena igjen. Men når jeg bare blir sittende her hjemme alene med alle disse følelsene IG tankene blir det skummelt. Jeg handler på impuls og er redd for at impulsen skal bli så kraftig at det ender galt

Anonymkode: 380ec...91d

29. september 2016

1 time siden, issomethingwrong skrev:

Hvor lenge hjelper det med en innleggelse? Er det et målrettet behandlingsopplegg du får da? Hvor frisk blir du etter en innleggelse? Hva er diagnosen din? Hva har du gjort selv for å bli bedre?

Hvis du har kroniske selvmordstanker, så skjønner jeg på en måte at det ikke reageres på fra helsevesenet på samme måte. Du kan ikke være innlagt resten av livet. Da må noe annet forsøkes.

Skjønner at du tenker på innleggelse som å få en pause fra problemene. Men det er jo i utgangspunktet ikke det som er hensikten med innleggelser. Det er å få mer intensiv hjelp enn du kan få ellers, men da er det viktig at det følges opp i ettertid for å få en varig bedring.

Når jeg får innleggelser som er over 2-3 uker holder jeg meg frisk i flere måneder. Jeg har fast behandlingsopplegg når jeg er inne. Når jeg har vært inne og kommet meg ordentlig på bena er jeg såpass frisk i flere måneder at jeg klarer å jobbe, klarer hverdagslige ting osv. Jeg vet at enn ikke skal være innlagt resten av livet men er ikke det jeg sier heller. Men når enn er så dårlig at det er fare for avslutning av livet så bør det tas på alvor uansett om det er kroniske tanker eller en skjelden tanke. Uansett om det er en kronisk tanke så kan enn aldri garantere at ingen ting skjer. 'En det er dem som står ansvarlig hvis det skjer noe. Jeg er boderline, har personlighetsforstyrrelse med paranoide og sizoide trekk. Jeg lider også av ptsd ( skal utredes for bipolar )

Anonymkode: 380ec...91d