AnonymBruker Skrevet 1. oktober 2016 Skrevet 1. oktober 2016 Jeg har et kjæledyr som jeg er så knyttet til at jeg angrer meg på at jeg fikk den fordi jeg vet den ikke lever så lenge som vi gjør. Tenker mye på dette. Den er så snill også. Noen som har råd? Trine? Anonymkode: 8cd34...c93 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 1. oktober 2016 Skrevet 1. oktober 2016 Jeg tror det beste er å prøve å forsone seg med at vi lever i en virkelig verden og ikke i Disneyworld. Har du hørt om Aleppo? 2 Siter
AnonymBruker Skrevet 1. oktober 2016 Skrevet 1. oktober 2016 Har du/hatt kjæledyr selv NHD? Anonymkode: 8cd34...c93 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 1. oktober 2016 Skrevet 1. oktober 2016 Ja, flere. Både katter, hunder og hester. De har alle hatt et liv og til slutt dødd slik som mine besteforeldre og min far. 0 Siter
Trine Skrevet 1. oktober 2016 Skrevet 1. oktober 2016 3 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg har et kjæledyr som jeg er så knyttet til at jeg angrer meg på at jeg fikk den fordi jeg vet den ikke lever så lenge som vi gjør. Tenker mye på dette. Den er så snill også. Noen som har råd? Trine? Anonymkode: 8cd34...c93 Kjenner den følelsen der. Hele det første leveåret til den første hunden min gikk jeg og tenkte på at han skulle dø før meg. Så en dag fant jeg ut at ikke bare er det utrolig urettferdig ovenfor han at jeg skal gå og tenke på hans død hele tiden, men hele poenget med å ha en hund ble jo borte i vonde tanker. Jeg snudde litt om på det. At de dør før oss er for det første en bra ting for vi er faktisk i stand til å klare oss selv, hadde jeg dødd nå så kunne det tatt lang tid før noen merket det og tenk hvilken panikk hunden min ville fått om jeg aldri kom for å åpne døra når han vil inn. Da hadde han blitt sittende ute, redd og deprimert, uten å forstå hva som hadde skjedd. Så alt i alt er det bedre at de dør før oss. Men så tenkte jeg også at det at de dør er en "small price to pay" for alt det de gir oss mens de lever. Nå har ikke jeg så mye annet valg enn å ha en hund eller helst to for jeg har ikke noe annet som gjør livet verdt å leve. Men de må gjerne bli mer enn et år slik som han jeg mistet i vinter. Det var tøft og det er fortsatt ganske vondt. Men jeg ville ikke vært foruten den tiden jeg fikk med han uansett. Han lærte meg mye. Er kanskje ikke mye til råd, men prøv å tenk litt mindre egoistisk. Gi kjæledyret ditt et godt liv og nyt stundene du har med det. Kanskje det er noe du kan trene med kjæledyret. Kanskje litt vanskelig om det er en undulat, men ellers så kan vel de fleste lære noen triks. Fokuser på alt det positive med dyret, da blir det mindre plass til det negative. 2 Siter
Janus30 Skrevet 1. oktober 2016 Skrevet 1. oktober 2016 3 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg har et kjæledyr som jeg er så knyttet til at jeg angrer meg på at jeg fikk den fordi jeg vet den ikke lever så lenge som vi gjør. Tenker mye på dette. Den er så snill også. Noen som har råd? Trine? Anonymkode: 8cd34...c93 Du tar vare på den til den dør. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 1. oktober 2016 Skrevet 1. oktober 2016 52 minutter siden, Trine skrev: Kjenner den følelsen der. Hele det første leveåret til den første hunden min gikk jeg og tenkte på at han skulle dø før meg. Så en dag fant jeg ut at ikke bare er det utrolig urettferdig ovenfor han at jeg skal gå og tenke på hans død hele tiden, men hele poenget med å ha en hund ble jo borte i vonde tanker. Jeg snudde litt om på det. At de dør før oss er for det første en bra ting for vi er faktisk i stand til å klare oss selv, hadde jeg dødd nå så kunne det tatt lang tid før noen merket det og tenk hvilken panikk hunden min ville fått om jeg aldri kom for å åpne døra når han vil inn. Da hadde han blitt sittende ute, redd og deprimert, uten å forstå hva som hadde skjedd. Så alt i alt er det bedre at de dør før oss. Men så tenkte jeg også at det at de dør er en "small price to pay" for alt det de gir oss mens de lever. Nå har ikke jeg så mye annet valg enn å ha en hund eller helst to for jeg har ikke noe annet som gjør livet verdt å leve. Men de må gjerne bli mer enn et år slik som han jeg mistet i vinter. Det var tøft og det er fortsatt ganske vondt. Men jeg ville ikke vært foruten den tiden jeg fikk med han uansett. Han lærte meg mye. Er kanskje ikke mye til råd, men prøv å tenk litt mindre egoistisk. Gi kjæledyret ditt et godt liv og nyt stundene du har med det. Kanskje det er noe du kan trene med kjæledyret. Kanskje litt vanskelig om det er en undulat, men ellers så kan vel de fleste lære noen triks. Fokuser på alt det positive med dyret, da blir det mindre plass til det negative. Takk Anonymkode: 8cd34...c93 1 Siter
FGT Skrevet 2. oktober 2016 Skrevet 2. oktober 2016 Ja det er ikke bare kjæledyrene som lever et kort liv, det gjør jo vi også. Havskilpaddene kan viss nok leve til de er 200 år, da blir det jo enda mer meningsløst , at vi lever så kort. 1 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.