AnonymBruker Skrevet 3. oktober 2016 Skrevet 3. oktober 2016 Hei! jeg har et problem jeg har slitt med siden barndommen. Jeg vokste opp i et svært fattig hjem og gikk på skole der de fleste var i den øvre middelklassen. De bodde i flotte hus og fikk nye dyre ting som sykler, ski osv. Jeg begynte da å lyve om at vi også hadde mye penger etc.til de anre elvene, Resultatet av dette var at jeg isolerte meg som barn, hadde ingen venner (kunne aldri ta med noe hjem fra skolen så de virkelig så hvordan vi bodde, hadde det). Jeg skapte meg et forsvarsnettverk av løgner til en enhver situasjon, ble klassens klovn og en taper på mange områder. etterhvert som livet skred frem fortsatte jeg i samme spor. Fra videregående, militæret til videre i livet. Jeg bare lyver og lyver. Det er for meg som en refleks som bare kommer. Status pr. dag er at jeg er svært ensom, har aldri hatt et forhold, isolerer meg, er livredd for å komme i situasjoner der jeg må lyve (som er i alt fra vanlige samtaler til sosiale sammenkomster etc.) Har gått til psykolog for dette i en periode før. Ble medisinert med paroksetin, men dette gjorde kun at jeg løy mer ukritisk og brydde meg ikke om konsekvensene av løgnene mine. Føler jeg står ved et veiskille i livet Har nettopp begynt på et krevende studie (juss) og har allerede rukket å lyve en del. Skal jeg overhodet kunne fortsette på studiet må jeg stoppe NÅ. Har noen noen gode tips eller råd til meg? Hilsen en fortvilet mann Anonymkode: b49af...3ae 0 Siter
aa-k-j Skrevet 3. oktober 2016 Skrevet 3. oktober 2016 Flott du selv ser problemet. Er du glad i deg selv som person? Føler du deg god nok uten å lyve? 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 3. oktober 2016 Skrevet 3. oktober 2016 Nei, jeg har svært lav selvtillit, liker ikke hva jeg ser i speilet, er svært kritisk til meg selv. Løgnene er noe jeg også tyr til for å imponere andre, gjøre meg mer interessant. Anonymkode: b49af...3ae 0 Siter
aa-k-j Skrevet 3. oktober 2016 Skrevet 3. oktober 2016 8 minutter siden, AnonymBruker skrev: Nei, jeg har svært lav selvtillit, liker ikke hva jeg ser i speilet, er svært kritisk til meg selv. Løgnene er noe jeg også tyr til for å imponere andre, gjøre meg mer interessant. Anonymkode: b49af...3ae Da må du først og fremst lære å godta og like deg selv som person. Det er første skritt. Hvorfor tror du egentlig at du er dårligere en andre? Se mer på det positive og bygg opp det mer. Se på hva positive ting du kan bidra med. Vær heller stolt av de ting du har oppnådd. Man bør ha fokus det gode en har og ikke ha så mye fokus på det en ikke har. Løgnene dine kan fort bli gjennomskuet og det er da du risikerer å stå alene og ikke om du er ærlig. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.