Delvis uføretrygdet. Mistenkeliggjort?

[AnonymBruker]

Jeg fungerer delvis i arbeid. Tror ikke kollega merker at jeg er syk. Jeg har nå fått en følelse av at de nå mener jeg er for frisk til å få trygd. Dette er vanskelig. Jeg føler meg usikker i forhold til de andre.

Skulle ønske jeg heller var fysisk syk. At de kunne se det. At jeg kunne fortelle åpent hvorfor det er slik. Jeg har aldri sagt at jeg er psykisk syk.

Jeg har vurdert om jeg skal fortelle det, og fortelle mer hvorfor det har blitt slik. Så ville jeg kanskje ikke bli mistenkeliggjort. Men jeg våger ikke. Redd de ikke vil forstå. Jeg angrer allerede for at jeg fortalte til noen at jeg er delvis uføretrygdet. Det er nok vanskelig for friske folk å forstå.

Er det noen som har erfaringer med å være åpen?

Anonymkode: d919e...531

[XbellaX]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg fungerer delvis i arbeid. Tror ikke kollega merker at jeg er syk. Jeg har nå fått en følelse av at de nå mener jeg er for frisk til å få trygd. Dette er vanskelig. Jeg føler meg usikker i forhold til de andre.

Skulle ønske jeg heller var fysisk syk. At de kunne se det. At jeg kunne fortelle åpent hvorfor det er slik. Jeg har aldri sagt at jeg er psykisk syk.

Jeg har vurdert om jeg skal fortelle det, og fortelle mer hvorfor det har blitt slik. Så ville jeg kanskje ikke bli mistenkeliggjort. Men jeg våger ikke. Redd de ikke vil forstå. Jeg angrer allerede for at jeg fortalte til noen at jeg er delvis uføretrygdet. Det er nok vanskelig for friske folk å forstå.

Er det noen som har erfaringer med å være åpen?

Anonymkode: d919e...531

 

At noen mennesker er delvis uføretrygdet er ganske vanlig (vanlig i den forstand at de aller fleste kjenner til noen som er/har vært i den situasjonen), og lite mystisk. De fleste normalt oppegående mennesker vet at man kan bli uføre pga helsen både fysisk og psykisk. Det finnes også relativt usynlige fysiske lidelser man kan bli uføre av. Med mindre du selv føler for å dele så synes jeg ikke du trenger å si noe mer enn at du er delvis uføre. Mennesker som sliter psykisk overvurderer stort sett ganske så kraftig hvor interessert vi friske mennesker er i deres liv, vi har mer enn nok med å holde styr på oss selv.

[Underbar]

Jeg er åpen overfor de nærmeste kollegaene og sjefen min. Forteller selvsagt ikke detaljer, men de vet om diagnosen min og at det kan være grunn til fravær i perioder. Jeg har et veldig bra arbeidsmiljø og en super leder, så jeg er glad jeg fortalte det. Møter masse forståelse. 

Jeg tror du vil vinne på å si noe. Avhengig av forholdet ditt til kollegaene dine, må du avveie hvor mye du vil fortelle. Det kan ikke føles godt å bli mistenkeliggjort  og ved å være åpen bidrar du også til å bryte ned tabuer ift psykisk sykdom.

 

[Underbar]

Må legge til at etter jeg bestemte meg for å være åpen har fraværet mitt fra jobb gått drastisk ned. jobber fullt, og på 1 1/2 år er det kun sporadiske dager jeg har vært borte. Selv om jeg har hatt mange elendige dager...

[Fionys]

Jeg synes det er vanskelig å være åpen for de fleste forstår ikke mine daglige problemer, de forstår for eksempel ikke det at jeg er trøtt og utmattet hele tiden, de tror det bare er å juster litt på søvn mengden. Likevel har jeg informert kort til de nærmeste kollegene og sjefen, men jeg føler meg ikke helt komfortabel med det.

Hvor åpen du ønsker å være er noe du selv må avgjøre.

Dessverre tror jeg det er mer akseptert å være uføretrygde når man har en synlig og mer forståelig sykdom enn psykiske lidelser som man ikke kan se.

[AnonymBruker]

3 timer siden, XbellaX skrev:

 

At noen mennesker er delvis uføretrygdet er ganske vanlig (vanlig i den forstand at de aller fleste kjenner til noen som er/har vært i den situasjonen), og lite mystisk. De fleste normalt oppegående mennesker vet at man kan bli uføre pga helsen både fysisk og psykisk. Det finnes også relativt usynlige fysiske lidelser man kan bli uføre av. Med mindre du selv føler for å dele så synes jeg ikke du trenger å si noe mer enn at du er delvis uføre. Mennesker som sliter psykisk overvurderer stort sett ganske så kraftig hvor interessert vi friske mennesker er i deres liv, vi har mer enn nok med å holde styr på oss selv.

Selv om det ikke er uvanlig med uføretrygd, så er det fremdeles mye fordommer. Spesielt på usynlige lidelser.

Det er mange som er opptatt av andre. Diskuterer hva andre burde gjøre og ikke burde gjøre. Men sier  ingenting til den det gjelder. De får bare følelsen av at noe er galt. Du er heldig hvis du bor på et sted der alle har nok med seg selv.

Jeg tenker meg godt om før jeg sier noe.

 

Anonymkode: d919e...531

[AnonymBruker]

For min egen del tenker jeg taushet er gull i de fleste sammenhenger når det gjelder høyst private ting. De som må informeres av ulike grunner blir informert. 

 

Tenk igjennom hvordan du ville oppleve og evnt være åpen og så få en følelse av at andre tenker noe rundt det. Ville du foretrekke den følelsen fremfor følelsen du nå har av at de ikke forstår at du er delvis ufør fordi du virker for frisk? Jeg agerer selv ikke ut i fra føleleri, men fornuft. Og jeg vet at de aller fleste ikke forstår psykisk lidelse så ikke forvent at åpenthet rundt det nødvendigvis vil endre din situasjon til det bedre.

Det beste er selvfølgelig å innse at du ikke trenger hverken forståelse for din psykdom eller uførhet. Ingen sv delene behøver deles med andre med mindre du gjør det fordi du selv ønsker det.

Anonymkode: 2cfb9...6a9

[Kanonføde]

Sikkert lurt å informere om man vet hva informasjonen er.

[XbellaX]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Selv om det ikke er uvanlig med uføretrygd, så er det fremdeles mye fordommer. Spesielt på usynlige lidelser.

Det er mange som er opptatt av andre. Diskuterer hva andre burde gjøre og ikke burde gjøre. Men sier  ingenting til den det gjelder. De får bare følelsen av at noe er galt. Du er heldig hvis du bor på et sted der alle har nok med seg selv.

Jeg tenker meg godt om før jeg sier noe.

 

Anonymkode: d919e...531

 

Fordommer finnes definitivt, men fordi om andre tenker og tror og mener betyr ikke det at man trenger å la seg styre av dette. Som på så mange andre steder i livet kan det være nyttig å late som om man har dispensasjon, at det er det mest naturlige tingen i verden at du går på delvis uføretrygd.

[AnonymBruker]

1 time siden, XbellaX skrev:

 

Fordommer finnes definitivt, men fordi om andre tenker og tror og mener betyr ikke det at man trenger å la seg styre av dette. Som på så mange andre steder i livet kan det være nyttig å late som om man har dispensasjon, at det er det mest naturlige tingen i verden at du går på delvis uføretrygd.

Jeg er enig i at det er mest nyttig. Likevel gjør det noe med meg. Og jeg blir usikker i forhold til de andre.

Anonymkode: d919e...531

[AnonymBruker]

4 timer siden, Fionys skrev:

Jeg synes det er vanskelig å være åpen for de fleste forstår ikke mine daglige problemer, de forstår for eksempel ikke det at jeg er trøtt og utmattet hele tiden, de tror det bare er å juster litt på søvn mengden. Likevel har jeg informert kort til de nærmeste kollegene og sjefen, men jeg føler meg ikke helt komfortabel med det.

Hvor åpen du ønsker å være er noe du selv må avgjøre.

Dessverre tror jeg det er mer akseptert å være uføretrygde når man har en synlig og mer forståelig sykdom enn psykiske lidelser som man ikke kan se.

Folk forstår nok bedre det de selv kan se.

Det er som en skriver her at taushet er gull verdt. Hvis de forstår ville det kanskje vært best å si mer. Men jeg føler meg utrygg på det.

Anonymkode: d919e...531

[Gjest Kanuttius]

Behøver andre vite at man er delvis ufør da? Kan man ikke ha en deltidsstilling lengre uten annen grunn enn at det passer en? 

[AnonymBruker]

5 timer siden, BamseLiten skrev:

Behøver andre vite at man er delvis ufør da? Kan man ikke ha en deltidsstilling lengre uten annen grunn enn at det passer en? 

Det var det jeg lot de tro over lengre tid. Men en spesiell situasjon gjorde at jeg valgte å si det til enkelte overordnede. 

Nå angrer jeg. Folk er flinkere til å snakke om deg enn med deg. De diskuterer og har meninger. Men sier ingenting til den det gjelder. Jeg forstår det er noe, men vet ikke hva. Det gjør det vanskelig å gå på jobb.

Anonymkode: d919e...531

[AnonymBruker]

Det er helt horribelt at de skal bruke sosiale medier som dokumentasjon... alle vet jo at de fleste pleier å legge ut en rosenrød versjon av seg selv.

Selv er jeg alvorlig syk, legen vil jeg skal sykmeldte meg 100 %, men jeg ønsker å jobbe, så jeg jobber nå 50 %... vil helst mer, men pga jeg fortsatt er under behandling, vil ikke det være tilrådelig og jeg blir nok ikke frisk engang. I tillegg har jeg begynt å slite med muskelsmerter og det hemmer meg mer og mer i det daglige.

Men min medisin har vært å fokusere på det friske.
Jeg skriver en blogg - der jeg er "frisk" - ikke et ord om sykdom er nevnt, kun bakst, hverdagsliv og interiør, og på facebook har jeg kun gladbilder fra hverdagen. 

Alle som ikke kjenner meg tror nok jeg er frisk som en fisk...

men sannheten er jo en helt annen. 

Men for å overleve - så må jeg fokusere på den friske delen av meg.

 

Anonymkode: 2693d...307

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det var det jeg lot de tro over lengre tid. Men en spesiell situasjon gjorde at jeg valgte å si det til enkelte overordnede. 

Nå angrer jeg. Folk er flinkere til å snakke om deg enn med deg. De diskuterer og har meninger. Men sier ingenting til den det gjelder. Jeg forstår det er noe, men vet ikke hva. Det gjør det vanskelig å gå på jobb.

Anonymkode: d919e...531

Folk snakker om mangt: dårlig vær, klimakrisen, kaffemaskinen og noen ganger også om kollegaer. Høres ut som om du er overfølsom. 

Anonymkode: 68814...01a