psykose pga stor psykisk belastning

[AnonymBruker]

Jeg hadde en veldig skremmende opplevelse da jeg var med en person i nær realsjon for noen dager siden. Jeg vet at denne personen er i en livskrise no, men det som skjedde forrige dagen var virkelig skremmende for meg. Denne personen begynte å snakke veldig usammenhengende og om ganske grove ting som satte meg helt ut (ikke om drap etc) og blandet dette med politi, barndom, oppmerkninger i veier, skilt som om alt hadde en sammenheng. Jeg har ALDRI opplevd denne personen slik før og ble veldig bekymret. I sjokk etter jeg kom hjem, ringte jeg til rette instans for å få info om hva dette var. Jeg ble fortalt at dette var snakk om psykose.

Det jeg lurer på no, jeg er helt uviten ang psykose, men er det ikke sånn at hvis man ikke får behandling så -kan- man være i fare for segselv eller andre? Hvilke tegn bør man isåfall være obs på? Jeg har stor respekt for alt som innebærer psykiske problemer, så beklager min uvitenhet og jeg vil nødig tråkke på noen tær, så beklager i forkant hvis jeg er helt på viddene ift spørsmålet mitt. Jeg er veldig bekymret og trenger bare noen svar. Hvis noen har erfaring ang dette ift segselv eller nære relasjoner, så hdde jeg blitt veldig takknemlig for råd om hvordan jeg på best mulig måte kan forholde meg til situasjonen, hva jeg skal/ikke skal gjøre osv.

På forhånd, takk.

Anonymkode: b7cbc...f79

[AnonymBruker]

Ingen som kan svare på dette? Noen som vet hvor jeg ev. kan henvende meg for å få svar? Er bekymret for den personen det gjelder oppfatter ikke selv at h*n trenger hjelp. 

Anonymkode: b7cbc...f79

[AnonymBruker]

Har du mulighet til å snakke med fastlegen hans? 

Anonymkode: 4aa71...249

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du mulighet til å snakke med fastlegen hans? 

Anonymkode: 4aa71...249

Er det ikke kun nærmeste pårørende som kan ev. snakke med fastlegen? Jeg vet ikke hvem fastelegen er 

T.s

Anonymkode: b7cbc...f79

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det ikke kun nærmeste pårørende som kan ev. snakke med fastlegen? Jeg vet ikke hvem fastelegen er 

T.s

Anonymkode: b7cbc...f79

Jeg vet ikke. Håper du får svar av noen som vet. Hvis ikke, er det mulig å snakke med familien hans? 

Anonymkode: 4aa71...249

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke. Håper du får svar av noen som vet. Hvis ikke, er det mulig å snakke med familien hans? 

Anonymkode: 4aa71...249

Takk for det <3 Jeg er nærmeste familien *hans/hennes*

Anonymkode: b7cbc...f79

[Gjest Kanuttius]

Uff, slike ting er alltid så vanskelig. Jeg vet ikke hva som er rett måte men en venninde av meg ble helt merkelig og da ringte foreldrene politiet og de bragte henne til legevakt mtp tvangsinnleggelse. Hun ble ikke innlagt da og forsvant fra byen og alle venner like etterpå og alt vi vet er at hun har en sykdom men ikke hvilken.

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for det <3 Jeg er nærmeste familien *hans/hennes*

Anonymkode: b7cbc...f79

Ok, da kan du jo i hvertfal snakke med legen hans/hennes. Forsto det sånn at du ikke var nærmeste pårørende. 

Anonymkode: 4aa71...249

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ok, da kan du jo i hvertfal snakke med legen hans/hennes. Forsto det sånn at du ikke var nærmeste pårørende. 

Anonymkode: 4aa71...249

Men jeg vet ikke hvem det er. Det er forskjell mellom å være nærmeste familie og være oppført som nærmeste pårørende. 

Anonymkode: b7cbc...f79

[Gjest Kanuttius]

Kan du spørre hvem legen er da? Snakk litt om din egen lege typ "usj min lege tar meg ikke alvorlig. Hvem lege bruker du? Jeg trenger å finne en god en jeg kan bytte til". 

[AnonymBruker]

På 10.10.2016 den 15.43, BamseLiten skrev:

Kan du spørre hvem legen er da? Snakk litt om din egen lege typ "usj min lege tar meg ikke alvorlig. Hvem lege bruker du? Jeg trenger å finne en god en jeg kan bytte til". 

Nå har jeg endelig fått hjelp til å finne ut hvem legen er. Skal bli oppringt av han i morgen, da han ikke var på kontoret i dag

Anonymkode: b7cbc...f79

[AnonymBruker]

*oppdatering* Jeg har heldigvis fått hjelp no fra legesenteret jeg hører til. De hjalp meg med å finne ut hvem fastlegen er. Jeg håper inderlig at h*n snart får hjelp. Har lest på nettet om en som hadde ett familiemedlem som ikke ble tvangsinnlagt før det hadde gått 4mnd. det jeg beit meg merke i at pårørende sa at personen ble aldri den samme igjen. Dette skremmer meg veldig. Det er helt forjævlig situasjon dette her. Jeg har ikke kontaktet vedkommende siden dette skjedde, fordi jeg ringte legevakten, som kontaktet vedkommende FØR jeg spurte om vedkommende var hjemme (legevakten ville ta ett hjemmebesøk for å vurdere tilstanden ift om de skulle foreta tvangsinnleggelse) Vedkommende slettet meg fra facebook, for å så, ikke lang tid etter, deaktivere kontoen sin. Så det er tydlig at h*n tviler/ikke stoler på meg no.

For å si det veldig enkelt, jeg står helt alene ift å hjelpe h*n. Det hadde vært fint å kunne støtte seg til noen no, at vi var flere som kunne gjøre noe, men slik er det ikke. All hjelp og støtte ift situasjonen er det offentlige og ev. informasjon på nettet etc.

Jeg har lyst å ta kontakt med vedkommende for å høre om det går bra, vil ikke at h*n skal føle seg alene. Jeg bare vet ikke hvordan jeg skal takle det hvis h*n er i psykose når jeg tar kontakt, blir vrang på en eller annen måte, jeg vet ikke hva som møter meg og jeg vil jo håndtere det på en måte slik at vedkommende forstå at jeg kun har gode hensikter. I.o.m at jeg aldri har opplevd vedkommende i psykose før, så vet jeg ikke hvordan den i sin helhet virker på vedkommende. Har skjønt at det er forskjellige grader etc. Derfor er jeg veldig bekymret, jeg håper inderlig at etter å få pratet med legen til vedkommende i morgen, at jeg kan få litt mer info om hvordan jeg skal forholde meg til dette og ev. hvordan jeg kan hjelpe på best mulig måte. For slik det er no, så føler jeg bare hjelpeløs og fortvilet.

 

Anonymkode: b7cbc...f79

[Gjest Kanuttius]

Herligland, du gjør en kjempejobb. Når ting roer seg og personen er seg selv igjen så tenker jeg din omsorg blir sett på som omsorg igjen. I friske perioder er det lurt å gjøre avtaler med de rundt seg om når xxx skjer, symptom 1,3 og 5 er tilstede har min venn Kari lovt til å kontakte helsevesenet. Vet ikke om dette vil være aktuelt for deg å avtale noe slikt og om denne personen vil gjøre en slik avtale men det kan være verdt ett forsøk. Eks kan en slik avtale opplyses om til fastlegen også. Jeg har en avtale med min mann og min fastlege, den er kun muntlig men den er nyttig for å beholde ekteskapet i syke dager. 

[AnonymBruker]

På 20.10.2016 den 19.28, BamseLiten skrev:

Herligland, du gjør en kjempejobb. Når ting roer seg og personen er seg selv igjen så tenker jeg din omsorg blir sett på som omsorg igjen. I friske perioder er det lurt å gjøre avtaler med de rundt seg om når xxx skjer, symptom 1,3 og 5 er tilstede har min venn Kari lovt til å kontakte helsevesenet. Vet ikke om dette vil være aktuelt for deg å avtale noe slikt og om denne personen vil gjøre en slik avtale men det kan være verdt ett forsøk. Eks kan en slik avtale opplyses om til fastlegen også. Jeg har en avtale med min mann og min fastlege, den er kun muntlig men den er nyttig for å beholde ekteskapet i syke dager. 

Fantastisk av deg og tipse meg og dette, det er akkurat hva jeg trengte å vite no, tusen takk <3 Jeg kan foreslå det, og håpe at vedkommende innser at det kan være nødvendig. Det er varsomt og respektfult å ha en slik avtale. Jeg har følt meg som en dritt ift det at jeg har følt sterkt at jeg har gått bak ryggen til vedkommende (tatt kontakt med legevakt og legekontor, og fortalt dem hvem det gjelder for og hva som har skjedd, gitt fra meg fødselsdato, adr. og tlf nr). Selv om det har vært nødvendig pga situasjonen, så er det helt forferdelig å måtte gjøre det. Nå har jeg fått snakket med legen, og legen beroliget meg med at jeg hadde gjort det rette med å ta kontakt og ville innkalle vedkommende til time. Jeg føler jeg kan slappe litt mer av no og håper vedkommende får den hjelpen som trengs så fort som mulig. 

Det jeg er litt bekymret for, er hvis jeg tar kontakt med h*n og hvis h*n kommer med konfrontasjoner ift om h*n mistenker at jeg har meldt ifra, e.l. Er det best da å nekte for å ev. få tilliten tilbake, eller bør jeg si det som det er? Jeg tenker jeg skal forsøke å få til ett møte hvor vi kan få lagd en slik avtale som du nevnte, men er litt redd for at h*n ikke fremdeles innser at h*n trenger hjelp. Jeg skal værtfall forsøke, igjen tusen takk for tips <3

Anonymkode: b7cbc...f79

[XbellaX]

På 20.10.2016 den 11.03, AnonymBruker skrev:

*oppdatering* Jeg har heldigvis fått hjelp no fra legesenteret jeg hører til. De hjalp meg med å finne ut hvem fastlegen er. Jeg håper inderlig at h*n snart får hjelp. Har lest på nettet om en som hadde ett familiemedlem som ikke ble tvangsinnlagt før det hadde gått 4mnd. det jeg beit meg merke i at pårørende sa at personen ble aldri den samme igjen. Dette skremmer meg veldig. Det er helt forjævlig situasjon dette her. Jeg har ikke kontaktet vedkommende siden dette skjedde, fordi jeg ringte legevakten, som kontaktet vedkommende FØR jeg spurte om vedkommende var hjemme (legevakten ville ta ett hjemmebesøk for å vurdere tilstanden ift om de skulle foreta tvangsinnleggelse) Vedkommende slettet meg fra facebook, for å så, ikke lang tid etter, deaktivere kontoen sin. Så det er tydlig at h*n tviler/ikke stoler på meg no.

For å si det veldig enkelt, jeg står helt alene ift å hjelpe h*n. Det hadde vært fint å kunne støtte seg til noen no, at vi var flere som kunne gjøre noe, men slik er det ikke. All hjelp og støtte ift situasjonen er det offentlige og ev. informasjon på nettet etc.

Jeg har lyst å ta kontakt med vedkommende for å høre om det går bra, vil ikke at h*n skal føle seg alene. Jeg bare vet ikke hvordan jeg skal takle det hvis h*n er i psykose når jeg tar kontakt, blir vrang på en eller annen måte, jeg vet ikke hva som møter meg og jeg vil jo håndtere det på en måte slik at vedkommende forstå at jeg kun har gode hensikter. I.o.m at jeg aldri har opplevd vedkommende i psykose før, så vet jeg ikke hvordan den i sin helhet virker på vedkommende. Har skjønt at det er forskjellige grader etc. Derfor er jeg veldig bekymret, jeg håper inderlig at etter å få pratet med legen til vedkommende i morgen, at jeg kan få litt mer info om hvordan jeg skal forholde meg til dette og ev. hvordan jeg kan hjelpe på best mulig måte. For slik det er no, så føler jeg bare hjelpeløs og fortvilet.

 

Anonymkode: b7cbc...f79

 

Du høres ut til å være en god venn for vedkommende å ha. Du skal fortsette med å være slik du har vært, en venn. Jo mer direkte og tydelig du er - jo enklere vil det være for h*n å forholde seg til deg. Er du bekymret for noe - så sier du det, lurer du på noe- så spør du. Om vedkommende ikke skjønner hvorfor du gjorde som du gjorde så er det helt ok, du vet selv at du handlet riktig. Noen av svarene vedkommende gir deg kan være preget av sykdom, vær klar over det, men tenk at h*n har dispensasjon til å ikke være helt seg selv akkurat nå. 

 

[Gjest Kanuttius]

Slike avtaler er nok best å gjøre i lysere øyeblikk. Når det er som verst er tydelige svar det beste som xbellax sier. Det går og an og si at "dette kan vi snakke om senere" hvis du ser at alt du sier vil føre helt ille avsted for henne.