Lyst til å åpne meg

[AnonymBruker]

Jeg er bipolar 2. Slitt med psyken store deler av livet. Når det gjelder alkohol pynter jeg veldig hos behandleren min. Føler en stor skam over at jeg trenger det for å greie å holde hodet over vannet i en veldig hektisk hverdag. Men jeg ønsker virkelig ikke å leve slik Alkohol virker, men jeg begynner å bli redd for fysiske bivirkninger,  og jeg kjenner det styrer livet mitt i større og større grad. Jeg har barn, og foreløpig mener jeg at de ikke kan ha merket/tatt skade av dette Men jeg vil så gjerne klare meg uten den dritten før det eskalerer og ødelegger familie, samliv, jobb og det sosiale

 Hvordan skal jeg klare å fortelle dette til behandleren min uten å miste verdigheten? Uten å risikere å miste ansikt overfor familie, barn, ektefelle, jobb, venner? Tror ikke jeg makter det.. Hjelp meg!

 

 

Anonymkode: 6df0d...906

[AnonymBruker]

Tror ikke det er verdt å vente så lenge, for det er vel verre å miste ansikt dersom det eskalerer og blir synlig? Bare en tanke..men ta det opp akkurat som du skriver her, det synes jeg var en god måte å si det på  

Anonymkode: 7e3fe...ff1

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er bipolar 2. Slitt med psyken store deler av livet. Når det gjelder alkohol pynter jeg veldig hos behandleren min. Føler en stor skam over at jeg trenger det for å greie å holde hodet over vannet i en veldig hektisk hverdag. Men jeg ønsker virkelig ikke å leve slik Alkohol virker, men jeg begynner å bli redd for fysiske bivirkninger,  og jeg kjenner det styrer livet mitt i større og større grad. Jeg har barn, og foreløpig mener jeg at de ikke kan ha merket/tatt skade av dette Men jeg vil så gjerne klare meg uten den dritten før det eskalerer og ødelegger familie, samliv, jobb og det sosiale

 Hvordan skal jeg klare å fortelle dette til behandleren min uten å miste verdigheten? Uten å risikere å miste ansikt overfor familie, barn, ektefelle, jobb, venner? Tror ikke jeg makter det.. Hjelp meg!

 

 

Anonymkode: 6df0d...906

Vær åpen med behandleren om det. Det er jo derfor du går til behandling for å få hjelp. Du bør virkelig gjøre noe med alkoholproblemer ditt, du vet det er skadelig og det vil gå utover barna. Få hjelp! Fort! Du mister ikke verdigheten av å søke hjelp for dette, men derimot om du ikke gjør det. Vil kanskje ikke si at verdighet er det rette ordet, men å være ansvarbevisst.

lykke til, jeg ønsker deg alt godt:-)

Anonymkode: 14a68...66b

[Gjest]

Hvorfor i all verden skal du miste verdighet for å være ærlig? Å gå i behandling uten å være ærlig, hvordan hjelper det?

[FGT]

Kan godt forstå at en ikke har lyst å snakke om alt, for det er ikke alt en terapeut trenger å vite heller. Hvis du tenker eller føler at det du lurer på kan være viktig å snakke om for terapeuten så er ikke sikkert at det er noe som verken du trenger å snakke om,  for å kunne hjelpe deg bedre til forstå hvordan du har det, eller hva du strir med, og gi deg noe gode råd derfra. En kan også komme inn på et feil spor også, som en ikke hadde tenkt å ta opp. Men selvfølgelig, hvis det hjelper for deg å kunne sakke om det, så snakk i vei. De skiller vel uansett ut det som ikke er relevant, og de som de ikke kan ta noe stilling til, annet en å lytte  å respektere deg. Jeg har i hvert fall for lenge siden, da jeg var hos en psykolog, ble oppfordret til å blande inn ting i mine samtaler. Dette angret jeg på etterpå , for fokuset  ble rettet på andre ting en det som var hovedproblemet , og det ble så slitsomt at jeg måtte bare kutte ut. Da må en selvfølgelig ha det nokså klart for deg hvorfor du går til en terapeut eller en psykolog. I mitt tilfelle var en psykiater jeg ville helst snakke med den gang.