Hvordan leve med en usikker fremtid?

[AnonymBruker]

Det er mye alvorlig sykdom hos mine nærmeste. Innimellom klarer jeg å fortrenge litt. Jeg planlegger og ser fremover. Så får jeg ny påminnelse om at fremtiden er veldig usikker. Angsten knytter seg. Jeg orker ikke dette. Det er grunnlag for angsten. Den kan være nyttig. Den gjør meg forberedt på å gjøre rette handlinger. Men den kan også gjøre meg handlingslammet.

Anonymkode: 99b26...919

[Gjest Kanuttius]

Hva er det angsten tar fra deg? Jeg får ikke helt tak i problemet her. Jeg skjønner at mange v dine nære har angst men påvirker det deg? Hvordan ?

[AnonymBruker]

4 minutter siden, BamseLiten skrev:

Jeg skjønner at mange v dine nære har angst men påvirker det deg? 

Tror nok det dreier seg om (alvorlig) somatisk sykdom.

Anonymkode: 4cc30...232

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tror nok det dreier seg om (alvorlig) somatisk sykdom.

Anonymkode: 4cc30...232

Det stemmer. Det er alvorlige somatiske sykdommer.

Anonymkode: 99b26...919

[AnonymBruker]

Det er noen som har skrevet om akkurat det samme før og som fikk gode svar. Det er bare å søke det opp  

Anonymkode: bf05a...10c

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er noen som har skrevet om akkurat det samme før og som fikk gode svar. Det er bare å søke det opp  

Anonymkode: bf05a...10c

Ok. Det nytter bare så lite med teori når angsten river.

Anonymkode: 99b26...919

[Gjest Kanuttius]

Å sånn sett. Det er tungt og man tar små skritt hver dag. Sørger for hvile hver dag og kanskje se om det finnes en pårørendegruppe å snakke med. Vi har hatt to giftige bistikk her, to hjerteinnleggelser og en hjerteoperasjon, en knust hånd som to år etter ikke har grodd..betennelser som krevde innleggelse og jeg holdt på å melde meg helt ut til slutt, lå i sykesenga helt kjørt og gråt og gråt. Celleprøven viste endringer for tredje gang og det var en kul på ene. Nyra som jeg måtte sjekke ut. Midt i dette døde min svoger på 17 mai. Korps og ambulanse kjempet om plassen gjennom byen. Helt j... må bare ta ett skritt av gangen 

[AnonymBruker]

På 10. oktober 2016 den 23.52, AnonymBruker skrev:

Det er mye alvorlig sykdom hos mine nærmeste. Innimellom klarer jeg å fortrenge litt. Jeg planlegger og ser fremover. Så får jeg ny påminnelse om at fremtiden er veldig usikker. Angsten knytter seg. Jeg orker ikke dette. Det er grunnlag for angsten. Den kan være nyttig. Den gjør meg forberedt på å gjøre rette handlinger. Men den kan også gjøre meg handlingslammet.

Anonymkode: 99b26...919

Du orker. Det er haugevis av mennesker som orker tilsvarende situasjoner hver eneste dag. Jeg skriver ikke det for å gi deg hverken dårlig samvittighet eller at det er noe trøst i det. Men vi orker. Vi er bygd for å tåle langt mer enn det til tider kjennes ut som om vi kan tåle.

Jeg har erfaring med alvorlig sykdom i familie. Utfallet i et tilfelle var døden. I det andre tilfellet ser det nå ut til at det kan gå bra. Jeg orket og jeg orker. Som deg har jeg til tider tenkt at dette klarer jeg ikke, dette går ikke. Men jeg har klart og det har gått. 

Anonymkode: 6a060...e68