AnonymBruker Skrevet 11. oktober 2016 Skrevet 11. oktober 2016 Jeg hadde psykologtime i dag, hvor det var mange følelser og mye vondt innhold. Jeg husker ikke, men plutselig "kom jeg til meg selv" hvor psykologen holdt fast underarmene mine. Jeg vet ikke hvorfor han måtte holde meg, men det ga meg flashbacks fra innleggelser der jeg også flere ganger har hatt blackout og to sterke menn har holdt meg fast. Jeg vet bare at det er mange følelser som har vært involvert. Jeg husker rett og slett ikke, men trolig har jeg vært utaggerende på et eller annet vis. Hvordan ville du ha taklet en slik situasjon Nils Håvard? Vil jeg nå få kjeft av psykologen i neste time? Bør jeg avslute traumeterapien? Anonymkode: fe22c...116 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 11. oktober 2016 Skrevet 11. oktober 2016 En ting kan jeg svare helt sikkert på: Du får ikke kjeft. Jeg har ingen forutsetning for å si om du bør avslutte terapien eller ikke. Hvis en pasient fysisk hadde utagert og vært til fare for seg selv, andre eller vært i fare for å gjøre betydelige materielle ødeleggelser, ville jeg fysisk ha hindret vedkommende - fortrinnsvis ved å tilkalle hjelp fra flere. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 11. oktober 2016 Skrevet 11. oktober 2016 Har det skjedd noen gang, NHD? Anonymkode: 513c4...ca8 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 11. oktober 2016 Skrevet 11. oktober 2016 Nei, ikke med traumepasienter. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 11. oktober 2016 Skrevet 11. oktober 2016 Jeg vurderer å avslutte terapien fordi jeg er så flau over å tydeligvis ha utaggert så mye slik at psykologen har måttet holde armene mine fast. Og når du sier at du ikke har opplevd dette med traumepasienter, må det jo være noe annet galt med meg? Nei, jeg føler meg bare dum og vet ikke om jeg tør møte psykologens blikk igjen... Hva må han tenke om meg? Anonymkode: fe22c...116 0 Siter
XbellaX Skrevet 11. oktober 2016 Skrevet 11. oktober 2016 25 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg vurderer å avslutte terapien fordi jeg er så flau over å tydeligvis ha utaggert så mye slik at psykologen har måttet holde armene mine fast. Og når du sier at du ikke har opplevd dette med traumepasienter, må det jo være noe annet galt med meg? Nei, jeg føler meg bare dum og vet ikke om jeg tør møte psykologens blikk igjen... Hva må han tenke om meg? Anonymkode: fe22c...116 Jeg synes langt heller du skal se på dette som en svært nyttig situasjon, du var i trygge omgivelser,- sammen med din behandler kan du finne ut steg for steg hva som skjedde akkurat der og da. Dette er da på ingen måte flaut, det er ingenting du skriver her som er fullstendig unormalt i arbeid med mennesker som har opplevd traumer. Det kan like gjerne være at du kun ble fjern og borte, og at vedkommende ønsket å forsiktig hente deg tilbake. Jeg tror det kan være spesielt nyttig for deg å drøfte hva som skjedde men og dine tanker i etterkant. 2 Siter
AnonymBruker Skrevet 11. oktober 2016 Skrevet 11. oktober 2016 11 timer siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev: Nei, ikke med traumepasienter. (Beklager at jeg drar opp denne igjen...) Du skriver at du ikke har opplevd det med traumepasienter. Er jeg unntaket? Nå måtte sykologen holde meg hardt fast og jeg gjorde motstand når jeg kom til meg selv. Jeg har kompleks PTSD (relasjonstraumer) med dissosiasjon. Når jeg har vært innlagt, har jeg flere ganger opplevd når jeg "våkner" at to sterke menn holder meg fast slik at jeg ikke får beveget meg. "Er det trygt å slippe deg nå?". Hvis de løsner litt på grepet og jeg gjør motstand, blir jeg holdt fast igjen. Jeg er ca. 30 år på 55 kg og skulle ikke tro at to sterke og voksne menn måtte holde meg. Det gir meg flashbacks. TS Anonymkode: fe22c...116 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 12. oktober 2016 Skrevet 12. oktober 2016 Jeg har ikke opplevd det med traumepasienter i en poliklinisk situasjon. Derimot har jeg opplevd det flere ganger under innleggelse. Pondus og muskelkraft: Jeg har opplevd at vi trengte tre av våre sterkeste menn for å holde en dame på under 50 kg. Hun hadde utrolige krefter. Men at det er belastende og gir flashbacks har jeg stor forståelse for. Noen ganger er det imidlertid nødvendig å holde folk for å unngå skade. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 12. oktober 2016 Skrevet 12. oktober 2016 Takk for svar Da er jeg ikke så unormal traumepasient som jeg ble redd for å være... Jeg ville gjerne ha blitt lagt i belter enn å bli holdt fast av menn når det skjer under innleggelser, men det skal kanskje mer til for å bli lagt i belter? Det er rett og slett jævlig og forferdelig og jeg gråter og skjelver etterpå slik at noen må være hos meg... Det føles som et nytt overgrep. Overgrep gang etter gang som forfølger meg. Anonymkode: fe22c...116 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 12. oktober 2016 Skrevet 12. oktober 2016 9 minutter siden, AnonymBruker skrev: Takk for svar Da er jeg ikke så unormal traumepasient som jeg ble redd for å være... Jeg ville gjerne ha blitt lagt i belter enn å bli holdt fast av menn når det skjer under innleggelser, men det skal kanskje mer til for å bli lagt i belter? Anonymkode: fe22c...116 Si fra om dette. Slike meldinger er fine å få. Da vet vi hvordan pasienten helst vil at vi skal utføre skadebegrensning. Få det journalført. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 12. oktober 2016 Skrevet 12. oktober 2016 Mye styr med beltelegging...jeg synes ikke det var noe gøy...men er vel bedre enn at to-tre store karer holder en fast i lengre tid...og kommer springende gang på gang... Anonymkode: ce8ea...947 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 12. oktober 2016 Skrevet 12. oktober 2016 Jeg har også komplekse relasjonstraumer bak meg. Jeg blir utagerende i terapien (verbalt). Jeg får ikke blackout, men jeg settes tilbake i tid, blir det lille barnet som ikke turte å utagere eller vise følelser og reaksjoner da jeg var barn. Var livredd han som egentllg skulle passet på meg. Er det vanlig i terapi? Har ofte lurt på om det er personlighet eller "rene" traumer som gjør meg sånn/utagerende. Er ikke sånn utenfor "terapirommet". Anonymkode: 513c4...ca8 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 13. oktober 2016 Skrevet 13. oktober 2016 23 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg har også komplekse relasjonstraumer bak meg. Jeg blir utagerende i terapien (verbalt). Jeg får ikke blackout, men jeg settes tilbake i tid, blir det lille barnet som ikke turte å utagere eller vise følelser og reaksjoner da jeg var barn. Var livredd han som egentllg skulle passet på meg. Er det vanlig i terapi? Har ofte lurt på om det er personlighet eller "rene" traumer som gjør meg sånn/utagerende. Er ikke sånn utenfor "terapirommet". Anonymkode: 513c4...ca8 Noen som har litt peiling på dette? Anonymkode: 513c4...ca8 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 13. oktober 2016 Skrevet 13. oktober 2016 49 minutter siden, AnonymBruker skrev: Noen som har litt peiling på dette? Anonymkode: 513c4...ca8 Spør terapeuten din Anonymkode: fe22c...116 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.