miste alle for manien sin skyld

14. oktober 2016

Er livredd alle skal forlate meg fordi jeg ikke vil ta medisin og blir manisk og gal, men jeg klarer ikke ta medisin lenger. Jeg er for hektet på manien, selv om den er destruktiv og ødelegger alt. De jeg bryr meg mest om har slettet meg på facebook nå. Av gutter. Nære venner er fortsatt her og de bryr seg. Enn så lenge. Vet ikke hvor lenge de blir å holde ut. Jeg mister alt for manien sin skyld.

14. oktober 2016

27 minutter siden, kovakova skrev:

Er livredd alle skal forlate meg fordi jeg ikke vil ta medisin og blir manisk og gal, men jeg klarer ikke ta medisin lenger. Jeg er for hektet på manien, selv om den er destruktiv og ødelegger alt. De jeg bryr meg mest om har slettet meg på facebook nå. Av gutter. Nære venner er fortsatt her og de bryr seg. Enn så lenge. Vet ikke hvor lenge de blir å holde ut. Jeg mister alt for manien sin skyld.

Hvis du oppfører deg så vilt at de rundt deg ikke orker mer så har du valget da. Enten være alene i manien, eller ta medisiner og ha venner.

14. oktober 2016

Å ha mani er som å benytte enorme doser av et stimulerende rusmiddel. Det er (så godt som) akkurat det samme som skjer i hjernen, forskjellen er at du ikke tilfører stoffet gjennom nesa, det skjer av seg selv pga sykdommen.

Men ønsket om å oppleve det, det er det samme enten du velger å ikke ta medisinene dine eller du velger å ta et halvt gram amfetamin. Det er kun utgangspunktet som er forskjellig.

Mange rusmisbrukere har måttet ta dette oppgjøret med seg selv. Ønsker jeg å fortsette en egoistisk og destruktiv adferd, å miste vennene mine, stå uten mulighet for jobb, osv. - eller ønsker jeg et mer normalt liv? Det samme valget må du ta. Eneste forskjellen er at for å velge det siste må du ta medisinene dine, der en rusmisbruker må velge å "ikke gjøre det".