Lyve for å skjule innleggelse

[AnonymBruker]

Vel...da jeg var innlagt frivillig sist, forlangte faktisk behandler å kontakte fosterhjemmet for å høre om barnet ble tatt hånd om når jeg var innlagt.at behandler var pliktig å undersøke når det var barn i bildet. DET er overtramp deluxe! Hadde ikke hatt omsorg for barnet på over to ÅR!! Og barnet eller familien hadde INGENTING med meg å gjøre 

Anonymkode: 6e0d5...55d

[AnonymBruker]

1 time siden, Tandorini skrev:

Du blir jo ikke lagt inn på tvang. Du sier selv at du bør ha en innleggelse, og har til og med begynt å planlegge hvordan du skal få gjort det rent praktisk. Om legen sier til deg at du BØR legges inn, så får du bare samtykke. Det blir ikke tvang før du fullstendig nekter, og legen vurderer at det er fare for liv eller helse om du ikke omgående blir lagt inn.

For noen uker siden var jeg hos fastlegen for å fornye sykmelding. Jeg var kjempedårlig, men ønsket ikke innleggelse. Han forsøkte å få meg til å se at jeg trengte innleggelse, men jeg sa jeg ville prøve selv. Han ga meg time neste dag, samt et telefonnummer jeg kunne bruke i mellomtiden.

Dagen etter møtte jeg opp til timen. Jeg forsto selv at jeg burde bli lagt inn, men ønsket det virkelig ikke. Han ønsket fortsatt å legge meg inn, og brukte en god stund for å få overbevist meg om at det var det beste. I skrivet han sendte med meg sto det "frivillig med overtalelse". Jeg vet ikke om han ville lagt meg inn på tvang om jeg ikke hadde samtykket. Men uansett - en får en fair sjanse til å gå med på det frivillig.

Uansett - en er aldri "uheldig". En får alltid muligheten til å samtykke først. (Med mindre man er i psykose og ikke har kontakt med virkeligheten i det hele tatt.)

Takk for svarene dine i denne tråden - de er beroligende å lese. Kan jeg få spørre hvor lenge du var innlagt, og hvordan det foregår når du skrives ut? Er det du selv som sier ifra når du føler deg klar til å dra, eller er det de ansatte som foreslår det?

 

Anonymkode: 767a0...af6

[Gjest]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svarene dine i denne tråden - de er beroligende å lese. Kan jeg få spørre hvor lenge du var innlagt, og hvordan det foregår når du skrives ut? Er det du selv som sier ifra når du føler deg klar til å dra, eller er det de ansatte som foreslår det?

 

Anonymkode: 767a0...af6

Ofte blir pasient og lege enig om dette.

[AnonymBruker]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vel...da jeg var innlagt frivillig sist, forlangte faktisk behandler å kontakte fosterhjemmet for å høre om barnet ble tatt hånd om når jeg var innlagt.at behandler var pliktig å undersøke når det var barn i bildet. DET er overtramp deluxe! Hadde ikke hatt omsorg for barnet på over to ÅR!! Og barnet eller familien hadde INGENTING med meg å gjøre 

Anonymkode: 6e0d5...55d

Grøss og gru, det virker som rutinene er vidt forskjellige fra sykehus til sykehus, jeg får krysse fingrene og håpe på flaks. Jeg kan ikke forstå hvorfor det skulle være nødvendig å kontakte fosterhjem i ditt tilfelle.

Anonymkode: 767a0...af6

[Tandorini]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svarene dine i denne tråden - de er beroligende å lese. Kan jeg få spørre hvor lenge du var innlagt, og hvordan det foregår når du skrives ut? Er det du selv som sier ifra når du føler deg klar til å dra, eller er det de ansatte som foreslår det?

 

Anonymkode: 767a0...af6

Bare hyggelig!

Jeg har diagnosen tilbakevendende depressiv lidelse, og har nå vært i en depressiv episode mer eller mindre i to år. Den har svingt mellom å være alvorlig og å være noe lettere.

Da jeg hadde gått et halvår med dette og bare vært hos fastlege og noe akuttgreier på DPS, så ble jeg lagt inn på akuttpost, fordi jeg var suicidal og veldig, veldig deprimert. Da var jeg to uker på akuttposten før jeg var stabil nok til å dra på DPS. Jeg ønsket ikke DPS, fordi jeg så for meg at det var et slags psykiatrisk sykehjem. Jeg er glad for at jeg dro dit i dag. Det ble et intensivt behandlingsopplegg, og jeg var der i såvidt over to måneder. Dvs. en innleggelse på 2,5 måneder. Det var behandlere i samråd med meg som planla utskrivelse da. På et slikt langt opphold kan man planlegge noen uker frem i tid.

På DPS fikk jeg behandlingen jeg trengte, i tillegg til at de organiserte behandling jeg skulle ha når jeg ble utskrevet. Jeg fikk psykolog og psykiater poliklinisk.

De andre innleggelsene har vært på akuttpost, det har vært når tankene har tatt helt overhånd igjen, og det har holdt på en stund, og jeg ikke lenger klarer å stå i mot. Jeg blir helt utkjørt og fortvila, og de suicidale tankene er intense. På akuttpost er det vanlig å være alt i fra noen dager til noen uker. Selv har jeg vært i 7-8 dager hver gang. På en slik avdeling blir situasjonen vurdert fra dag til dag. Der kan en bli skrevet ut "på dagen", eller det kan planlegges noen få dager i forveien. Akuttpost er "brannslokking". Noen skal hjem, noen skal videre på DPS. Det var én gang jeg dro videre på DPS (tre dager på akuttpost, ti dager på DPS), ellers har jeg dratt hjem, med poliklinisk oppfølging. Den polikliniske oppfølgingen har gjerne blitt intensivert den første tiden etter utskrivelse.

Det er behandlere som i utgangspunktet bestemmer når man skal hjem, men det er jo en dialog med pasienten om det. Dersom trykket på akuttpostene er stort kan man risikere å bli skrevet ut tidligere enn man kanskje skulle. Jeg har vært enig i alle mine utskrivelser, og synes at vi har fått planlagt det greit. Da har jeg fått noen dager på meg til å puste ut, klare å tenke de tankene som er i hodet, og få dem ut av systemet. Når jeg er hjemme og har det dårlig "tør" jeg ikke tenke for mye, for jeg er redd for å få enda sterkere suicidale tanker. Dermed holder jeg et skyhøyt aktivitetsnivå og kjører meg helt, helt ut. Jeg får på en måte nullstilt meg ved hjelp av en innleggelse.

[AnonymBruker]

De er vel det jeg også har, i tillegg til engstelig unnvikende personlighetsforstyrrelse. Huff, jeg aner virkelig ikke hvilken vei dette kommer til å gå. Jeg aner verken hva jeg vil, hvordan jeg skal oppnå det eller om jeg overhodet kommer til å våge å legge alle kortene på bordet når den tid kommer. Men gjør jeg ikke det, er det jo poengløst å søke hjelp i utgangspunktet.

Jeg må få takke deg igjen for et godt og informativt innlegg

Anonymkode: 767a0...af6