Andre bipolare som "blir sånn her"??

[AnonymBruker]

Hei!

Har usabilisert bp1, men er på opptrapping av litium. Ikke så mye effekt foreløpig. 
Jeg vet ikke helt hva som skjer med meg nå, men det føles ganske voldsomt. 

For tre uker siden, og frem til for en uke siden, var jeg deprimert, kraftløs og motløs. For en uke siden, begynte jeg å bli SKIKKELIG irritabel og sint, pluss mye energi. Er sånn enda. Er fæl, bare kjefter og smeller. Er så irritert at jeg vil kaste folk og ting rundt, men jeg kaster ikke folk annet i fantasier i hodet mitt. Jeg er så sint at jeg freser og hveser, og biter meg hardt i underleppa for å ikke klikke av alt bråket folk lager. Lyder og lukter er så høye. Å gå rundt i offentligheten, er å bevege seg i en smattende, slafsende, knitrende, skrikende verden, og jeg føler meg som en stor slem kjempe som går blant disse irriterende folkene, og må ta meg sammen for å ikke vræle ut i smerte og fortvilelse. 
Samtidig klarer ikke ikke konsentrere meg om ting jeg trenger å gjøre. Jeg har stadig lyst, eller ideer om å gjøre mange ting. Tenker: kanskje jeg skal gjøre DET. Og tenker gjennom hvordan DET skal gjøres. Og så tenker jeg: nei, jeg gjør heller DETTE. Og planlegger det. Begynner med noe annet, og tenker: hvorfor i h* gjør jeg dette, jeg burde heller gjøre... Og så blir jeg fortvila og sint, fordi jeg ikke vil gjøre noe av det, samtidig som jeg vil gjøre alt. Fyy fader, altså. Hvordan kan man bli så J* forbanna uten grunn. Og så blir jeg lei meg, og tenker: faen heller. Jeg har ingenting å tilføre denne verden. Livet mitt er over, så hvorfor prøver jeg å bli noe? J* bortkasta tid! Ja, jeg er som en j* sinna pingpongball!

Anonymkode: 1eee5...49a

[AnonymBruker]

Har ADHD og føler akkurat slik du beskriver

Anonymkode: 6d5c4...a31

[kovakova]

Nei

[Gjest Kanuttius]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen, har ikke diagnose ennå men skal utredes for bipolar nå før jul. 

[Villanda]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei!

Har usabilisert bp1, men er på opptrapping av litium. Ikke så mye effekt foreløpig. 
Jeg vet ikke helt hva som skjer med meg nå, men det føles ganske voldsomt. 

For tre uker siden, og frem til for en uke siden, var jeg deprimert, kraftløs og motløs. For en uke siden, begynte jeg å bli SKIKKELIG irritabel og sint, pluss mye energi. Er sånn enda. Er fæl, bare kjefter og smeller. Er så irritert at jeg vil kaste folk og ting rundt, men jeg kaster ikke folk annet i fantasier i hodet mitt. Jeg er så sint at jeg freser og hveser, og biter meg hardt i underleppa for å ikke klikke av alt bråket folk lager. Lyder og lukter er så høye. Å gå rundt i offentligheten, er å bevege seg i en smattende, slafsende, knitrende, skrikende verden, og jeg føler meg som en stor slem kjempe som går blant disse irriterende folkene, og må ta meg sammen for å ikke vræle ut i smerte og fortvilelse. 
Samtidig klarer ikke ikke konsentrere meg om ting jeg trenger å gjøre. Jeg har stadig lyst, eller ideer om å gjøre mange ting. Tenker: kanskje jeg skal gjøre DET. Og tenker gjennom hvordan DET skal gjøres. Og så tenker jeg: nei, jeg gjør heller DETTE. Og planlegger det. Begynner med noe annet, og tenker: hvorfor i h* gjør jeg dette, jeg burde heller gjøre... Og så blir jeg fortvila og sint, fordi jeg ikke vil gjøre noe av det, samtidig som jeg vil gjøre alt. Fyy fader, altså. Hvordan kan man bli så J* forbanna uten grunn. Og så blir jeg lei meg, og tenker: faen heller. Jeg har ingenting å tilføre denne verden. Livet mitt er over, så hvorfor prøver jeg å bli noe? J* bortkasta tid! Ja, jeg er som en j* sinna pingpongball!

Anonymkode: 1eee5...49a

Har ikke bipolardiagnose da. "Bare" tilbakevendende depresjoner og tourettes. Men har hatt det omtrent sånn i en periode. Det ble tolka som borderline personlighetsforstyrrelse den gangen. Senere har jeg innimellom hatt noe av dette, som mange ideer. Vil gjøre mange ting på en gang. Noen ganger overfølsomhet for lyder og andre sanseinntrykk.

[Gjest]

Kjenner meg meget godt igjen ja. Har adhd, ikke bp.

[Vil-så-gjerne]

Har bp2 og kjenner meg godt igjen.

[Blomsterfluen]

Jeg kjenner meg masse igjenn med det at jeg begynner på noe og vil heller gjøre det andre og begynner på det istedet, og jeg hater alle uforutsette menneskelyder og hundelyder og jeg vet at jeg ikke har noe jeg kan som jeg bør være stolt av å utrette for andre. Jeg ee bare plagsom og i veien, men jeg tok utredning for alle slags psykiske lidelser i 2014 men merkelig nokk har jeg ingenting. Jeg var helt frisk. Han som tok testene på spørreskjemaene på meg og snakket med mamma om depresjonperiodene mine er en autisme-psykolog på PU avdelingen på psykiatrien. Han er rar.